Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Produsert av Carlsberg Sverige, så jeg har ikke så høye forhåpninger til at den skal være noe som ligner på semi dry.
Nese: Pærebrus og søte, gule epler.
Smak: Eple- og pærebrus med et bitt av sitronsaft.
Kommentar: Mja. Sorry, Carlsberg, det krever mer enn litt sitronsaft for å gjøre en sider semi dry. Men det var god brus, dette her. Frisk og fin eple- og pæresmak. Sider er det ikke.
Her er det navneforvirring ute og går. Fork Brewing later ikke til å eksistere, men det finnes noe som heter Fork and Brewing som har Fork Brewing logo. Og i følge teksten på etiketten til ølet er det et samarbeid mellom Wild Beer, Burning Sky og Good George. Så hva som har skjedd mellom første versjon av ølet (som har Good George på fronten også) og 2015-utgaven som har Fork Brewing logo foran er vanskelig å si…
Nese: Aromatiske, krydderaktige blomster, sannsynligvis hibiskus ut fra beskrivelsen av ølet. Lukta vekker assosiasjoner i hjernen som jeg ikke klarer å plassere, men jeg mistenker de er Gambia-relaterte.
Smak: Hibiskusen (om vi nå kaller den det) er fremtredende på smaken også, men her finnes også syrlighet og syrlig frukt. Etter at jeg har svelget sitter jeg igjen med peppersmaken fra det rosa pepperet.
Kommentar: Ikke helt velbalansert, men forunderlig godt.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.
Nese: Tørr siderlukt, røde epler.
Smak: Halvkjedelig standard sidersmak. Ingen åpenbare karaktertrekk.
Kommentar: Fransk? Javel, vanskelig å si med et så anonymt produkt. Ikke vondt, bevares. Lettdrikkelig og helt ok, forsåvidt, men fryktelig kjedelig.
Lørdag hadde Gulating i Trondheim besøk av Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk i sin «Møt bryggeren»-eventserie, og Lars-Eric hadde med seg en nyhet: Red Lantern Amber Ale, brygget i samarbeid med Femundløpet AS. Navnet henspeiler på den røde lykta som tennes når første spann går ut og slukkes når siste spann er trygt i mål i løpet.
Nese: Maltsødme og litt kaffedrops.
Smak: Maltsødme, lett bitterhet, karamell-antydninger og kaffedrops.
Kommentar: Som det meste fra Røros lettdrikkelig, definitivt et session-øl. Jeg synes enkelte av Røros-ølene blir litt kjedelige, dette er ikke det, her er det nok smak og lukt til å holde meg interessert. En riktig så vellykket nyhet, vil jeg si.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Torvrøyk og pasjonsfrukt. Med vann, mer røyka pasjonsfrukt og litt aprikos eller noe slikt, appelsinmarmelade og ristet brød også.
Smak: Torvrøyk, malt og pasjonsfrukt. Fin fruktighet og mengder med røyk også med vann.
Kommentar: Det er sjelden jeg får så rene «Eureka!»-opplevelser når det gjelder å plassere fruklukt som jeg fikk her. Nesten synd ikke Wemyss fikk kloa i dette fatet, en «toasted passionfruit» kunne man jo sett for seg. Ingen stor, komplisert dram, men veldig god likevel.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Farge: Ravfarget med distinkt rosaskjær
Nese: Syrlig bringebærsaft med lett korianderstikk.
Smak: Syrlig bringebærsaft med et litt merkelig bitterpreg og salt (det siste hadde jeg ikke klart å plassere om det ikke sto på etiketten, for å være ærlig, men når det først blir påpekt er det tydelig).
Kommentar: Tja. Litt for lett på en måte, jeg kunne tenkt meg både mer syre og mer bringebær. Men så er det saltet og det jeg oppfatter som bittert… Det er interessant med saltet, men det mangler balanse, føler jeg. Et godt øl, men med noen mangler, altså.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Lekker etikett. Skal jeg pirke kunne jeg vel tenkt meg at det sto på etiketten at ølet er brygget hos Telemark Mikrobryggeri og ikke i Oslo, samme hvor mye det er de samme eierende osv.
Nese: Lett og frisk humlearoma med et drag av sitron.
Smak: Det blir mest humle, dette her. Det er noe maltaktig under, men ellers er det humle, bitterhet og litt sitrus.
Kommentar: I følge etiketten skal ølet ha «lav bitterhet og kompleks maltkarakter», men jeg synes det smaker bare humle, jeg.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Single grain whisky, destillert 1965, tappet 2011.
Nese: Smørbukk, gule epler og hermetisk aprikos. Vann henter fram litt mentol og litt nellik.
Smak: Fløtekarameller og lett forkullet treverk. Før i tiden fantes det karamell-kjærlighet-på-pinne med ekte trepinne (kanskje det finnes fortsatt? Dumle?), det smaker litt som når man kom til slutten av den og prøvde å få med seg det siste av karamellen fra pinnen uten å få flis i tunga. Med vann dukker det opp litt mer brent gummi-aktig fatpreg, men også litt krydder.
Kommentar: Ganske lukket på smaken uten vann (tross den overdrevet spesifikke assosiasjonen til fordums lørdagsgodter), den føles langt åpnere, og faktisk mer alkoholsterk, med vann.
Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?
Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling
Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Dette ølet fra gjøkbryggeriet Evil Twin er brygget hos Two Roads Brewing Company i Stratford, Connecticut. Det er et samarbeidsbrygg sammen med 7venth Sun Brewing, en bryggeripub i Dunedin, Florida. Arten er session-IPA – eller kanskje på bedre norsk: butikk-IPA.
Farge: Lys gylden, med en hel del skum av store bobler.
Nese: Bitterhet og sitrus. Ikke overraskende med det navnet.
Smak: Lett og fruktig med preg av tropiske frukter (ananas særlig) sammen med sitrusen. En god maltbase gir et helhetlig øl med litt av vært: krydderier, sødme, fruktighet, bitterhet og en viss leskende karakter.
Konklusjon: Det holder hva den lover i form av Citra og sommeraktig. Bare så synd den kom til byen først mot slutten av september.
Innkjøpt: Gulating, Mathall Trondheim