Nese: Solvarme, røde epler. Litt fjøs.
Smak: Syrlig, frisk eplesmak.
Kommentar: En god, fransk sider. Friskere smak enn mange andre, men ikke videre kompleks.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Appelsin, men litt mot muggen appelsin (den stikkende lukta som brer seg i huset som forteller deg at en fruktskål burde vært tømt).
Smak: Kjip sider med nellikappelsinsmak. Sidersmaken ligger under, men akk så svakt, og oppå får du smak av appelsin og nellikspiker. Det skal de ha, den smaker Jul i Skomakergata, Tøffe Tøflus og appelsinkalender.
Kommentar: God jul, da. Fryktelig godt er det ikke, selv om jeg kom litt i julestemning, den blir nok ikke kjøpt igjen.
«Kolsyrad dryck baserad på äppelvin med smak av tangelo och ingefära.» Ikke sider, altså. Det vil si: De hevder ikke engang at det er sider, det er jo prisverdig, selv om navnet Xide ikke helt unlater å trekke tankene i den retningen…
Nese: Syrlig, sitrus, litt grapefruktaktig.
Smak: Fanta Lemon. Kan ikke si jeg kjenner noe videre til ingefæren, det er i grunn litt skuffende, samme hvor lave forhåpninger jeg hadde til denne… Jo, ok, på ettersmaken, heeeelt på tampen sitter jeg igjen med ingefær. Så lyver de i alle fall ikke på ingredienslisten.
Kommentar: Plusspoeng for drage på etiketten, selv om jeg ikke helt ser hva den har med hverken vinter eller sider å gjøre. Ingefærdrage? Innholdet er, vel, ikke engang spesielt god brus. Halvparten gikk i vasken.
Cask nummer 476/2008, destillert 25.09.2008, tappet 25.09.2013, first fill bourbon cask.
Nese: Røyk, men avrundet sådan. Hint av appelsin. Med vann får jeg mer sødme, litt sukkerspinn på denne også, men litt svidd sukkerspinn, og også brunt sukker.
Smak: Røyk, krydder, appelsinskall. Med vann får jeg brent sukker også på smak.
Kommentar: Særdeles drikkelig. En verdig 10-årsjubileumstapning, vil jeg si.
Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.
Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.
Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.
Nese: Eple
Smak: Røde epler, krydder. litt eikepreg? Bakte epler med… hm… kardemomme? Ikke kanel, i alle fall.
Kommentar: Mindre brusaktig enn perryen, men hakket for søt (halvtørr?) til å være innertier for meg.
Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.
Nese: Stikkelsbær, pæredrops, sitron.
Smak: Pære, med en syrlig stikkelsbærbismak.
Kommentar: Overraskende lukt, mye friskere og syrligere enn forventet. Mye kullsyre (korken gikk i taket fra begge flaskene jeg har åpnet, og man må stå klar med glass, for det renner over). Tynnere på smak enn man kunne ønsket, men frisk og god. For søt for meg, sitronpreget hjelper, men gir også litt sitronbrusassosiasjon.
Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.
Når jeg så årets spesialsmaker fra Loka første gang må jeg innrømme at jeg knakk sammen i latter. Men til slutt ble jeg jo såpass nysgjerrig at jeg bestemte meg for å prøve i hvert fall én.
De to andre smakene i serien er Lemon Pie og Strawberry Ice Cream. Bak på flasken kan man lese:
I årets Loka Likes hittar du tre smaker som vänder upp och ner på nutid, dåtid och framtid. Smaker som är klassiska och banbrytande på en och samma gång. Vi flörtar med gamla och nya begrepp, med prickiga kjolar, rullskridskor och jukeboxes. Old School är här.
Så gjenstår det å se om jeg får assosiasjoner til prikkete skjørt, rulleskøyter og jukeboxer.
Nese: Sjokolademilkshake, faktisk.
Smak: Først smaker det plain Loka, så kommer sjokolademilkshaken, av type McDonalds. Litt sånn pulveraktig smak, det minner også om Oboy! Den er tydelig, men ikke veldig sterk.
Kommentar: Det er faktisk ikke vondt. Men det er ikke drikkelig heller, for det er aaaaaalt for merkelig. Vannet har splittet personlighet, siden det så lenge kullsyren er aktiv på tunga smaker «farrisvann», men i det du svelger overtar sjokolademilkshaken.
Dom: Ikke drikkelig (men om det var det eneste som var tilgjengelig hadde det hindret meg fra å tørste i hjel). I morgen skal jeg teste den på seksåringen.
Vil du ha mer utdypende kommentarer, inkludert ansiktsutrykk, anbefaler jeg at du ser denne videoen, laget av to svensker:
Nese: Pære, bartlett snarere enn conference. En skjemmende plastlukt ligger over det hele, jeg får sterke assosiasjoner til å tømme plaskebasseng eller badeballer for luft.
Smak: Mye det samme. Plastpreget er mindre utpreget på smaken. Fin syrlighet som til en viss grad balanserer sødmen (som det er mye av).
Kommentar: For lett og søt for meg, det blir litt for mye bruspreg over dette. Samtidig hadde den lave alkoholprosenten gjort dette til et aktuelt alternativ til musserende vin til f.eks. velkomstdrink dersom ikke den noe skjemmende plastlukta hadde vært der.
Kjøpt via bestillingsutvalget på Systembolaget.
Addendum: Jeg ser på Untappd at noen har drukket 2002-årgangen i mai i fjor. Kanskje jeg skal legge den andre flaska jeg kjøpte i kjelleren og «glemme» den i 8-10 år?