Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bourbon, gitt. Vanilje, krydder og eik. Med vann blir krydderet tydeligere, og jeg tenker nellik og kanskje laubærblad?
Smak: Trelakk, eik, vanilje og sprit. Aceton.
Kommentar: Jeg er ingen stor fan av bourbon, og dette er vel ikke den drammen som kommer til å omvende meg. Lukter ganske godt, smaker ganske vondt, rett og slett. Mindre parfymepreg enn mange andre bourboner, det skal den ha, men det smaker fortsatt som noe det ikke er meningen at man skal drikke.
Denne burde jeg egentlig fått som mystery malt, for her er jeg fryktelig forutinntatt. En av mine første svirebrødre (i alle fall whiskymessig) var en franskmann ved navn Francois. Vi var på programmeringskurs i Detroit sammen. På vei dit kom vi i snakk om whisky. Jeg var helt nybegynner, hadde akkurat oppdaget at maltwhisky var gode greier og hadde så vidt jeg kan huske drukket Talisker 10 og Lagavulin 16. Punktum. På vei til Detroit skulle vi jo gjennom Tax-free og begge benyttet sjansen til å kjøpe whisky. Jeg plukket på måfå, men hadde selvsagt siktet meg inn på maltwhisky og siden Lagavulin hadde vært så godt fant jeg noe som sto i nærheten: Laphroaig Cask Strength. Francois, derimot, kjøpte favorittwhiskyen sin, Chivas Regal. Jeg hadde jo ikke drukket nok til å ha en favorittwhisky ennå, så det at han hadde det gjorde at jeg fikk en viss forventning til drammen. Den ble ikke innfridd. Jeg fikk smake Chivas Regal en av de første kveldene etter ankomst Detroit og jeg tror jeg drakk opp det jeg fikk i glasset, men det skal jeg jaggu meg ikke garantere. Deretter drakk jeg Laphroaig og han Chivas. Og så spilte vi en utrolig antall omganger Trivial Pursuit hvor han tapte til tross for at han jukset, men det er en annen historie.
Nuvel, jeg skal forsøke å legge fordommene til side.
Nese: Vanilje og sprit. Vått, halvråttent tre.
Smak: Vanilje, eik, bitterhet. Litt treflistyggingstendenser. Vått, rustent metall.
Kommentar: Jeg fikk ikke akkurat avkreftet fordommene mine. Den klart dårligste i kalenderen så langt. Vann hjelper ikke, annet enn at det demper spritstikket på nesa. Jeg skulle ikke helt opp alt, for jeg kommer ikke til å drikke opp.
Nese: Appelsin og appelsinskall, men også litt fusel. Havrekjeks. Med litt vann: bakte, røde epler, kanel og koriander.
Smak: Appelsinskall og et hint av ingefær. Litt fusel på smaken også. Med vann får jeg søte pærer og eik.
Kommentar: Det ble nesten julestemning av denne her. Jeg synes fuselen skjemmer litt, gubben er ikke enig. Vi har en eldre, enkeltfatstapning Glen Garioch i skapet som også har julepreg, men uten fusel. Den er definitivt bedre.
Nok en ny-for-meg-whisky. 3 av 4 så langt, en god trend.
Nese: Fersken, sukkerspinn og sitronmelisse. Med vann får jeg tydeligere eiketoner og maltpreget begynner å gjøre seg gjeldende, men fortsatt ligger det et tydelig fruktpreg over det hele.
Smak: Malt, eik og grapefukt. Med vann blir den bitrere, litt mer vann demper det igjen. Det smaker litt badstue; vått, varmt tre.
Kommentar: Mer spennende nese enn smak, men helt grei smak også. Kanskje ikke den beste 21-åringen jeg har smakt, riktignok, mistenker at price-performance ikke er den beste, uten at jeg har sjekket prisen.
Wheeee. Denne har jeg hatt lyst til å smake. Utvalget så langt lover godt for resten av desember, relativt nye OB-tapninger er ikke nødvendigvis noe jeg har smakt og derfor helt genialt å få en sample av.
Nese: Røyk med et lite hint av ost, jeg får dermed assosiasjoner til en av verdens beste oster: Applewood, som er en røkt cheddar. Også noe fatsødme, tørket frukt og kandisert appelsinskall.
Smak: Følger greit opp. Røyk, med underliggende sødme. Røyken trer kraftigere fram med et par dråper vann. Da fremtrer også mørk sjokolade, minst 70 % kakao.
Kommentar: Denne var god. Det er hyggelig at det lanseres standardtapninger av dette kaliberet til ok priser. Jeg kan definitivt finne på å plukke med meg en flaske ved en passende anledning.
Bak første luke i julekalenderen befant det seg en ny utgave av en gammel kjenning. Balvenie Doublewood 12 år har eksistert lenge, og vært en sånn grei, vennlig dram som man kunne anbefale nybegynnere å teste. 17-åringen ble lansert i fjor høst, og den har jeg ikke smakt før, så dette var ingen dum start på desember.
Nese: Krydder, vanilje og plomme i madeira. Etter en del vann og noe tid i glasset får jeg litt epler, Golden Delicious eller noe sånt.
Smak: Eik og vanilje. Middels til lang ettersmak.
Kommentar: Jeg ble overrasket over hvor «skarp» den opplevdes. 12-åringen er rundere, men kanskje også kjedeligere. Det er mer futt og fart her. Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på smakene, og til dels luktene, og smaksbildet blir aldri noe annet enn diffust. Jeg er rett og slett ikke helt overbevist.
Nese: Det lukter bourbonfat; eik, vannilin, litt bitterhet og et godt hint av litt søtlig krydder. Endrer seg ikke merkbart med vann.
Smak: Litt heftig uten vann, men jeg får mye av det samme som på nesa. Med litt vann blir den betraktelig bitrere og røffere. Med langt mer vann blir den drikkelig igjen, men utover det er det ingen utvikling.
Kommentar: Det er nesten så det kunne vært en bourbon. Det er ikke nødvendigvis positivt fra noen som ikke er så glad i bourbon, kan man jo si. Ikke udrikkelig, men ingen innertier.
Takk til Håvard for sample.
Destillert 21.08.1996, tappet 26.04.2005, cask no. 1038.
Nese: Sprit, vanilje og sitron. Med vann synes jeg den får et slags voks-preg, og med nok vann til at drikkestyrken blir behagelig får jeg et snev av babyspy (men ikke nok til å skjemme den helt).
Smak: Vanilje, kandissukker, honningmelon. Med vann får jeg mer sitron og eikebitterhet.
Kommentar: Tar mye vann. Bedre enn jeg husket den, men fortsatt ikke en av mine favoritter.
Nese: Røyka dansk rugbrød. Ok, det er mulig hjernen min lurer meg, for jeg leser jo Roog som «rug» selv om den ikke inneholder rug overhodet.
Smak: Fortsatt røyka dansk rugbrød.
Kommentar: Nam, nam. Det lukter både godt øl og nybakt brød, og bedre kan det nesten ikke bli.
Nese: Kaffe, karamell, lakris, nybakt knekkebrød.
Smak: Naturlakris, altså ikke så mye selve lakrissmaken som den vegetalske greia i bunnen. Kaffedrops, kaffe, rugbrød, fløtekaramell og mørk sjokolade.
Kommentar: Lagd på vann, malt (karamell og pilsner) og humle. Så mye dybde med renhetsloven i behold må applauderes. Hvorfor importeres ikke denne til Norge (kjøpt på Systembolaget)?