Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Epler og plast; badeball-luft. Rå kanelboller og svisker. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, men det lukter også fortsatt mye plast.
Smak: Fusel, sviske (uten sødme), frosne druer. Med vann, rå gjærdeig og litt gin-aktig preg. Dessuten plast og lakk.
Kommentar: Jeg kan strekke meg til «lovende», men den smaker alt for ungt, og er knapt drikkelig.
Lagret tre år på quarter casks og så ett år på en port pipe (et fat på ca 650 liter som har vært brukt til å lagre portvin før).
Farge: Fargen må nesten nevnes, for denne whiskyen er lakserosa, den ser ut som en litt blek rosévin.
Nese: Hveteboller med eggekrem. Epler og et hint av lakris. Med vann får lukta et mer uggent preg, litt fusel og litt gummi, men det roer seg igjen og blir mer lakris og litt kanel.
Smak: Eikebitterhet, litt gummipreg og tørket frukt. På ettersmaken får jeg et streif av det som best kan beskrives som rødvin.
Kommentar: Ingjen bedre nese enn smak, selv om nesa et øyeblikk ble mindre behagelig med vann. Fatene har vært litt for aktive etter min smak og gitt noen unoter, desverre.
Maltwhisky som har ligget på quarter cask i ca. fem år.
Nese: Vanilje, malt, eikeparfyme, frukt, bær (solbær?). Med vann får jeg grillet ananas og mer frukt og bær generelt.
Smak: Eikebitterhet, litt lyng og honning, mer eiketre på ettersmaken. Med vann dukker det opp pæretre og honningmelon.
Kommentar: Bedre på lukt enn smak, men ganske god. Hadde gjerne tatt en dram til, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe en hel flaske. Ganske kompleks, men ikke så kompleks at det bare blir «støy».
Nytt innkjøp, foretatt på World of Whiskies på Gatwick på vei hjem fra London.
Nese: Røyk, karamell og kandiserte appelsiner. Jernbanesviller og romtrukne rosiner. Med vann dukker malten opp, og jeg får kandissukker og fullkornskjeks. Dessuten syrlige epler, sitrus og furu.
Smak: Jernbanesviller og bålrøyk. Tørket aprikos. Klarere røyk med vann, og mindre sødme, men likevel malt og varmt treverk. Mild, men relativt lang ettersmak med tre, røyk og appelsinskall.
Kommentar: Det er mulig denne NAS-trenden er en uting, men det er vanskelig å være negativ når tapningene er så gode som Bunnahabhain sine. Det er stor fare for at denne blir et like fast inventar i skapet som Darach Ur er (jeg kjøpte forøvrig ny flaske av den også på turen, så smaksnotat for Batch 9 kommer om ikke alt for lenge).
Nese: Røyk, ull, tjære og fløtekaramell. Vann endrer ikke mye, men løfter fram ren røyk litt mer og jeg får et hint av voks.
Smak: Fryseris, aske og stein. Med vann kommer malten fram i bunnen og det blir et visst vokspreg også på smaken.
Kommentar: Dette synes jeg er innmari godt. Jeg er nok en uhelbredelig peat-freak, for selv om jeg også liker whisky uten røyk får jeg alltid litt sånn «Åh, endelig!»-reaksjon når jeg får god torvrøyk i glasset. Akk ja. Det er i alle fall ikke noe å utsette på denne Laphroaigen, det er ikke noe utilbørlig ungt preg over den selv om den er bare 7 år og det er en god del kompleksitet som slår gjennom røykpreget.
Cask nummer 10516.
Nese: Vanilje og lys karamell. Med vann blir det mer melkesjokolade og noe blomsteraktig, hegg muligens. Litt emment og støvete.
Smak: Sur eik, vanilje, appelsinskall og et hint av muggen appelsin. Med litt vann får jeg plutselig ganske klart parfymepreg, og det er ikke positivt. Mer assosiasjoner til ting som ikke skal drikkes, som neglelakkfjerner og trelakk får jeg også.
Kommentar: Jeg blir ikke venner med denne desverre.
PS: Håvard på Whiskymoro har også smakt denne, vi er mildt sagt ikke enige, så om du vil ha en second opinion les hans innlegg…
Destilleritapning, destillert 31. mai 1999, tappet 24. april 2007, cask nummer 78.
Nese: Epler og pærer, malt, litt sitron. Mer sitron, men mindre av alt annet med vann, jeg ville velge å drikke den uten.
Smak: Førsteinntrykket er av pepper. Det er også mye korn, man kan nesten tygge maltsmaken. Bitterhet og treverk får jeg også en del av.
Kommentar: Ganske god, med en lett stil, men bitterheten trekker ned.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Jeg skulle slå opp detaljene for denne, siden jeg bare har en sample merket (av meg) «Jura Prophecy», og hjelpe meg for noen rare greier både nettbutikker og destilleriet selv klarer å lire av seg. Først Master of Malt som hevder at «Prophecy is made from a selection of old and rare Jura whiskies». Ok. Den må dere dra lenger ut på landet med, det er en NAS – no age statement – vi snakker om. Hadde whiskyen vært så fryktelig gammel hadde de skrevet alder på flaska. Og tatt mer enn noenogførti pund for den. (Det er mulig den består av ganske mye ung whisky med ett og annet gammelt fat blandet inn for å «runde av», men at alt i flaska er «old and rare» det tror jeg rett og slett ikke på.) Destilleriet selv lirer av seg denne perlen: «Matured without chill filtration for a huge peaty punch».
Jeg har tydeligvis misforstått noe, siden jeg ikke har fått med meg at det gikk an å modne whiskyen med kjølefiltrering, jeg trodde filtreringen var noe man gjorde ETTER modningen. Dumme meg. Ja, og så er det tydeligvis kjølefiltreringen som fjerner røyksmaken fra whisky slik at vi får urøkt whisky, siden å lagre UTEN kjølefiltrering er det som skaper «peaty punch».
Vel, nok om det, på tide å smake på sakene, det er tross alt smaken som er viktig, ikke marketing newspeak. Dette er altså en røyka Jura, uten aldersangivelse. Jeg har smakt en del gode røyka Juraer, så jeg har visse forhåpninger, urøkt Jura liker jeg «aldri» (som vanlig: sikkert ingen regel uten unntak, men jeg har tilgode å smake en jeg liker).
Nese: Glødende vedkubber, tang, einer (tre). Vann gir meg litt vanilje og syrlig frukt.
Smak: Peis, krydder (kanel og anis). Vann henter fram en litt ubehagelig bitter smak, særlig bak på tunga, jeg får assosiasjon til nylakkert treverk og litt «dette er ikke ment til å drikkes»-vibber, desverre.
Kommentar: Jeg vet ikke helt med denne «huge peaty punch» de snakker om, men tydelig røyksmak har den. Uten vann smaker den greit og nesa er kompleks og bra, men den utviklingen på smaken med et par dråper vann trekker kreftig ned. Ikke en jeg ville kjøpt.
Nese: Pærer, vegeatsjon. Jeg får også noe som minner om grillet kjøtt. Lakris. Veistøv. Med vann blir vegetasjonen mer tydelig, med en søtlig, blomstrete tone.
Smak: Treaktig, på en god måte, gir assosiasjoner til et sagbruk. Søtt bakverk, vanilje og vaniljekrem. Litt gressaktig også. Ganske kompleks, men alt er godt integrert.
Kommentar: En jeg gjerne vil drikke igjen. Og igjen. Så hyggelig å få en Campbeltownwhisky jeg kan skryte litt av. Veldig imponerende til å være bare fem år. Det blir interessant å se om den blir bedre med alderen eller om jeg kommer til å ønske at de tapper den så ung.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Tappet 2006.
Nese: Ganske lukket uten vann, men med et kjøttaktig preg, jeg får litt grillassosiasjoner. Smør, eller kanskje smørkaramell, og en eller annen form for blomst, om jeg bare klarte å finne ut hvilken… Jeg tror jeg tenker på prestekrager. Med vann får jeg mer malt og kanskje litt tørt gress.
Smak: Varm og fyldig. Dempet sherry. Shortbread og brunt sukker. Bitter appelsin på ettersmaken.
Kommentar: En ganske god Mortlach, uten overdrevet sherryfatpreg som de ofte har. Jeg er ikke så sikker på den bitterheten på avslutningen, den er litt i sterkeste laget for meg og trekker ned, men ellers er dette en god dram.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)