Stikkord: smakens fysiologi

Lesestoff til helga #103

Whisky

compassboxtransparency

Internett: Mange engasjerte seg i fjor høst når Compass Box fikk kritikk fra SWA for å bryte loven når de opplyste om hva nøyaktig de blendede whiskyene deres inneholdt. Nå har Compass Box fulgt opp med en underskriftskampanje, og jeg oppfordrer alle til å signere (det er altså snakk om å FÅ LOV til å si at en blend inneholder 20 % femten år gammel whisky og 80 % ti år gammel whisky, ikke et krav om at alle MÅ gjøre det). Kampanjen har blitt heftig lenket til på sosiale medier, og skrevet om blant annet hos Bloomberg og Malt and Oak.

Internett: Jeg har alltid (først ingenting, så litt, så eventuelt mer) vann i whiskyen når jeg skriver smaksnotater, fordi den som oftest endrer seg og fordi jeg som regel foretrekker å drikke whisky på en noe lavere styrke enn den kommer på flaske i. Men vitenskapen bak har jeg vel hatt et ganske vagt forhold til, så det var interessant å lese George Manskas artikkel om hvor upresist det er å si at whiskyen åpner seg med vann (det vil være riktigere å si at den lukker seg) når vi snakker om kjemi og fysikk. Man kan sikkert krangle med en del av påstandene, men det er alltid nyttig å få satt spørsmålstegn ved vedtatte sannheter.

Internett: Har du ingenting å ha på deg på din neste whiskymiddag? Hvorfor ikke kreere ditt helt egne whiskyantrekk? Det skulle være bra med inspirasjon å hente i denne artikkelen om Linh Do.

Sider

Verden: Hva er eplejuicekonsentrat, og hva gjør det med (i!) sideren min? Les og bli klok.

Øl

Levanger: Det er hele 25 år siden Oskars åpnet dørene, i den anledning skriver Trønder-Avisa om puben og om mannen bak.

Internett: BrewDog la denne uka ut oppskriftene til alle sin øl som nedlastbar pdf-fil, til glede for hjemmebryggere verden over.

Ukas blogg/nettside:

ellenminervaJeg følger Ellen Minerva i flere medier, likevel hadde det inntil forrige uke gått meg hus forbi at hun startet ølblogg i januar. Anbefales!

Smak meg her og smak meg der

Vi har vært på en aldri så liten tur til Italia, derav den totale stillheten på bloggen. Vi fikk klemt inn et lite vingårdbesøk mellom fornøyelsespark og badebasseng – mer om det senere – og har drukket mye rart øl (jeg skal ta en runde med etterregistrering på Untappd etterpå).

Før vi reiste hadde Anders et innlegg om supersmakere på bloggen sin. Tilfeldigvis hadde jeg nettopp diskutert fenomenet med mamma, så jeg fulgte lenken til Anders og bestilte noen tester for å få sjekket egen tunge. Jeg er delvis følsom for bittersmaker, og mye øl er fortsatt udrikkelig i mine øyne på grunn av mengden humle, så jeg lurte selvsagt på om jeg kunne være supersmaker jeg også.

Vel, testene ankom i løpet av ferien, og i et ledig øyeblikk i ettermiddag åpnet jeg konvolutten og leste infoarket som fulgte med. I følge det skal supersmakere ha en tendens til å mislike sterke, bitre smaker som rå brokkoli, grapefrukt, kaffe og mørk sjokolade. De har også en tendens til ikke å like fett- og sukkerrike matvarer like godt som ikke-smakere. Etter å ha lest dette tenkte jeg at da er jeg vel neppe supersmaker, for riktignok liker jeg ikke graperfrukt, men jeg spiser gjerne rå brokkoli, jeg begynte å drikke kaffe når jeg var tolv og jeg har ‘alltid’ likt mørk sjokolade. Ikke kan jeg skryte på meg å mislike mat med mye fett eller mye sukker, heller, synes jeg. Egentlig hadde jeg tenkt med å vente med å utføre selve testen til mannen kom hjem, men var blitt såpass nysgjerrig at jeg la en teststripe på tunga, ventet de angitte sekundene og fjernet den.

Konklusjonen: Joda, jeg er visst supersmaker. I alle fall om det å rope «Pføy!», springe til kjøkkenet og skylle munnen med store mengder vann kan jamføres med det infoarket beskriver som ‘find the paper extremely bitter’. Jeg ble tatt litt på senga over intensiteten i bitterheten, i grunnen.

Nå er det jo ikke nødvendigvis noe særlig supert ved å være supersmaker (og Anders skriver mer, og klokt, om hva begrepet egentlig betyr), men det er uansett en artig test å ha tatt.