singlemalt – Side 50 – drikkelig.no

Kilkerran Work in Progress 5 Sherry Wood 46 %

Nese: Sitronduftende vaskemiddel (men mer sitron enn vaskemiddel) og tørr sherry. Vann endrer ikke så mye, mindre alkoholstikk demper vaskemiddelinntrykket heldigvis, men eller får jeg ikke så mye mer ut av den.

Smak: Tørt treverk, sitrus og en litt emmen sødme. Trelakk. Med vann får jeg bittert appelsinskall.

Kommentar: Jeg foretrekker helt klart bourbonvarianten. Denne er det liksom ikke noe eksepsjonelt ved, det er bare grei drekka. Kanskje jeg kommer unna med å kjøpe én flaske på fredagens slipp. All den tid jeg uansett ikke har komplett rekke trenger jeg jo ikke å kjøpe annet enn det jeg har lyst til å drikke (og siden mine flasker uansett er åpnet er jo samlerverdien null i alle fall).

Kilkerran Work in Progress 5 Bourbon Wood 46 %

Neste fredag er det polslipp igjen og en av nyhetene er Kilkerran WIP6 ganger to. Jeg er fristet, men for å hjelpe meg å ta en avgjørelse kan det jo være lurt å smake skikkelig på WIP5, eller hva?

Nese: Ungt tre, lime, einertre og vanilje. Med vann finner jeg mer sitrus og sitron, tørre urter (rosmarin?) og malt.

Smak: Tørt treverk, vanilje, granbar og sitrus. Vann åpner for bitrere trepreg, men også for malt og støvete plankegulv.

Kommentar: Det er jo ikke akkurat vondt. Jeg likte eneren best, og angrer på at jeg ikke kjøpte fler av den, egentlig, men det hadde jo også vært hyggelig å ha fler i serien (strengt tatt skulle jeg jo sørget for å kjøpe 2-4 også…). Det spørs om jeg ikke ryker på en flaske eller to når fredagen kommer.

Bunnahabhain Eirigh Na Greine 46,3 %

Jeg kan jo ikke si at jeg ble direkte blid når jeg oppdaget at Bunnahabhain erstatter Darach Ur med en ny tapning i «Travel Retail»-markedet. I det minste kunne jeg tenkt meg litt forhåndsvarsel så jeg kunne hamstre litt. Vel, vel. Siden jeg har likt Bunnahabhains andre NAS-tapninger plukket jeg like gjerne med meg en Eirigh Na Greine når jeg passerte Aberdeen på vei hjem fra Orkenøyene (mer om det – MYE mer om det – senere).

Nese: Malt og søte plommer, lett tørt bålpreg, melkesjokolade. Med vann får jeg chutney lagd på tropisk frukt, med mer vann blir fruktpreget friskere.

Smak: Malt, krydder, appelsinskall, tropisk frukt, melkesjokolade. Lett bitter avslutning. Med vann får jeg kornkjeks med appelsinmarmelade.

Kommentar: Litt for bitter ettersmak for min gane, og den treffer meg ikke like godt som Darach Ur, desverre, men det er likevel en god dram, med mye action både på smak og lukt for penga.

Bunnahabhain 24 år 1988 Signatory Cask Strength 55,9 %

Fra en eks-sherry butt #2800. Drukket på Casc i Aberdeen.

Nese: Mye sprit, sjokoladedekte kirsebær. Med vann får jeg appelsinmarmelade.

Smak: Mye sprit, eik og mørk sjokolade. Vann åpner for ingefærkrydret appelsinmarmelade.

Kommentar: Det er noe røykaktig på både smak og lukt – tørt askeaktig – jeg lurer på om det er eika som gjør det eller om spriten faktisk er røyka. Veldig god, men verdt prisen (GBP 13.10 for en dram)? Vel, med tanke på hva Bunna gjør med NAS for tiden… neppe.

Bladnoch 6 år Lightly Peated 58,5 %

Da skulle serien være komplett. Bladnochs første tre tapninger fra Armstrong & Co: Bourbon Matured, Sherry Matured og i dag Lightly Peated.

Nese: Subtil røyk, vedfyrt badstue, vanilje og vaniljekrem. Med vann blir vaniljepreget sterkere, men minner mest av alt om lett brent vaniljesaus fra pulver som har fått stå i kjelen til dagen etter og koagulere. Det er noe kunstig intenst over vaniljen.

Smak: Emmen tresmak, vanilje og vått, morkent, litt brent treverk. Mer vaniljekrem med vann, litt lett røyka vaniljekrem.

Kommentar: Fordelen med å eie sitt eget destilleri er at man kan eksperimentere villt. Ulempen er at man, med mindre man har ubegrensede midler tilgjengelig, må tappe og selge resultatet av eksperimenteringen. En total katastrofe er ikke denne tapningen, men spesielt god er den heller ikke. Smaken er ikke så verst når vannet har dempet inntrykket av morkent treverk, men «ikke så verst» er ikke bra nok, og det er ikke et snev av kompleksitet her. Det er drikkelig, men bare med et nødskrik.

Bladnoch 6 år Sherry Matured 59,6 %

Her er altså sherryvarianten av tapningene Bladnoch slapp i 2008. Bourbonvarianten finner du her, Lightly Peated følger.

Nese: Smørbukk og tørkede tranebær, hint av eik. Vann henter fram gule blomster og kvae, men hovedinntrykket er fortsatt karamell.

Smak: Karamellsaus med et hint av brent gummi. Noen som har vært uforsiktige med hvilket redskap de rørte i det varme sukkeret med? Brentsmaken blir tydeligere med vann, men mister litt av gummipreget.

Kommentar: Her er det ikke spart på fatpreget. Når jeg smakte disse tre tapningene første gang mener jeg at jeg foretrakk bourbonvarianten, det har endret seg. Det frister definitivt mer å drikke mer av denne. Samtidig er det ikke akkurat noen stor stjerne. Den unge alderen er kamuflert av fatet og det smaker og lukter mest karamell, ingen videre kompleksitet å spore, men det er ganske godt og jeg kunne fint tatt den med som kosewhisky på hytta.

Dailuaine 1973 30 år First Cask 46 %

Destillert 14. desember 1973, fat nummer 15933. First Cask er en tapningsserie fra Direct Wines Ltd.

Nese: Sitron og sitrongress, stikkelsbær og eik. Med vann får jeg assosiasjoner til jasmin og litt røkelse, men det er fortsatt mye sitron.

Smak: Eik, røsslyng og litt emmen frukt. Bitrere med vann, men også mer vanilje og friskere frukt.

Kommentar: Det må jo være et bourbonfat dette her, og jeg vil tro det har vært sånn middels aktivt. Ganske god, men ikke sånn at jeg kommer til å sørge når flaska er tom, noe som sannsynligvis blir senere i kveld. Nok en slant unnagjort.

Arran Bourbon Cask 1996 Cask # 1038 56,1 %

Destillert 21. august 1996, tappet 26. april 2005, flaske 158 av 240.

Nese: Malt, hint av mentol og einerbær. Etter en stund i glasset dukker syrlige bringebær opp. Vann henter fram svart pepper og syrlige pærer og et hint av frukttyggegummi.

Smak: Malt, Vademecum, eikebitterhet. Vann demper Vademcumen og henter inn noe vegetalsk.

Kommentar: Jeg kan ikke huske at den hadde så mye urte- og krydderpreg før, også denne flaska har stått under halvfull en stund, men her føler jeg at det kanskje er en forbedring heller enn det motsatte. Veldig god – og spennende – lukt, litt kjedeligere på smak.

Brora 1975 20 år Rare Malts 54,9 %

Nese: Sitrus, bål, mye sprit. Med en del vann blir det mer frukt, melon og søte pærer.

Smak: Kald røyk, sitrondrops pakket inn i vokspapir, eik. Med vann kommer et varmt krydderpreg fram, en del eikebitterhet også og gjærdeig.

Kommentar: Denne har stått en stund som slant, og har nok tapt seg litt. Den trenger også ganske mye vann for å bli behagelig å drikke, jeg tipper på lite aktive fat siden spriten er så lite kamuflert etter 20 år. Det er mye godt her, desverre skjemmes smaken av en litt for fremtredende bitterhet som jeg ikke kan huske at var der når flasken var nyere. Et eksempel på at vi burde rydde litt i skapet?

Dailuaine 12 år Noorbohandelen 43 %

Kjøpt i 2009.

Nese: Malt, syrlig sitrus, nybakte kjeks (shortbread). Med vann mer mot pæreis, nyslått gress og sitronkake.

Smak: Mer punch en forventet. Malt, vanilje, vaniljebitterhet, fløte. Litt melkesjokolade på ettersmaken.

Kommentar: En ganske god en, fint eksempel på hvordan Dailuiane kan arte seg på bourbonfat (jeg er 99 % sikker på at dette er bourbonfat). Hadde gjort seg med fatstyrke, og den mangler litt kompleksitet, men er en god kosewhisky.