Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.
Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.
Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).
Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.
Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,
Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.
Takk til Ivar A. for smaksprøven.
Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.
Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.
Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).
Nese: Honning og smørbukk, sjokoladetrukne kirsebær, lett menthol. Svidd tønne med vann, lemon curd,
Smak: Lær og lett svidd gummi. Mørk sjokolade. Mer eik med vann, litt honning.
Kommentar: Overeika for min smak. På ingen måte udrikkelig, men jeg foretrekker «yngre» Synd, men sant. På den annen side, da blir det mer til dere andre.
Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.
Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.
Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.
Takk til Ivar A. for smaksprøven.
Nese: Kald røyk og murstein, malt og grill. Med vann blir den fruktigere, men røyken henger over det hele.
Smak: Røyk, grill og grønne druer. Vann forsterker røyken.
Kommentar: God, men mangler litt kompleksitet. Best uten vann.
Mackmyra Midvinter har sluttlagring på Bordeauxfat, glühwine fat og sherryfat. Man kan jo vente seg gløgg, nesten. Vi får se.
Nese: Det lukter definitivt urter, og urtebrennevin. Ikke helt Underberg, kanskje heller en litt søtere urteschnaps. Sødme og julekrydder og hint av tannkrem. Det finnes tannkrem med kanelsmak, sånn lukter det! Tannkrempreget (av rimelig sær tannkrem, skal bemerkes) blir egentlig bare sterkere med vann. Med mye vann dukker en friskere fruktighet – kanskje pære? – opp.
Smak: Tannkrem med kanelsmak er ikke helt feil på smaken heller. Nellik og andre julekrydder blander seg inn. Bitterhet, eik og nellik på ettersmaken. Vann gjør ingen nevneverdig forskjell.
Kommentar: Dette er bare sært. Ikke vondt, akkurat, men ikke whisky, og ikke helt godt nok til å få meg til å gi blaffen.
I motsetning til de siste dagers Mackmyraer er denne ikke «förlagrad». Når fatet ble fyllt den 28. mai 2007 og flasken tappet 15. november 2011 er det altså en rett fram 4 år gammel whisky det er snakk om. Til gjengjeld er den lagret på 30-liters eks-sherryfat.
Nese: Røde bær, tørkede tranebær, vanilje og noe portvinsaktig. Med vann får den hint av lakris, men blir også fruktigere.
Smak: Sherry, og rosiner med litt pappsmak. Med vann blir pappen til brøddeig, ellers er det mye «sherry» som sitter igjen.
Kommentar: Helt kurrant. Bedre på lukt enn smak.
Her har vi en ny variant av «förlagrad», altså først tre år på eks-bourbon barrel, så tre år minus en uke på 30-liters fat av svensk eik. Den svenske eika er nye fat, og kan forventes å gi betraktelig mer fatpreg enn fat som har vært brukt til sprit før.
Nese: Vanilje og karamell. Tropisk frukt i bakgrunnen, ristede nøtter og litt brente mandler. Med vann kjenner jeg fortsatt nøtter, men også «four red fruits»-te og eik.
Smak: Eik, honning, timian og lyng. Mer eik. Eikebitterhet. Litt lakris og mørk sirup på ettersmaken. Vann gjør den hakket bitrere, men jeg får også litt frukt-te (svart te med fruktsmak) med suketter, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Ikke helt min kopp te. Ikke direkte vond, men litt for… vel, for mye bitterhet og selv om det er sødme funker den ikke som balanse, sødmen virker litt kunstig. Og jeg liker ikke «fruit infusion» te, altså svart te med fruktsmak, så det blir litt feil, det hele.
Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.
Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.
Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.
Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.
Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.