særdeles drikkelig – Side 30

Mikkeller Drink’in the Sun

Drink’in the sun 2014 er, så vidt jeg har kjennskap til, sjette utgave av dette brygget, og hvert brygg har blitt gradvis svakere. Første utgave kom i 2009 og holdt 3,9%, mens det nå klokker inn på 0,3% – alkoholfritt etter norske regler.

Ølet er brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia og er av typen American Wheat Ale. Etiketten opplyser at det er pale malt, hvetemalt og cara-red malt i tillegg til humlesortene amarillo og tettnanger.

Farge: Dyp gul, ufiltrert.

Nese: Tropisk smoothie, godt bitterpreg.

Smak: Tynt anslag med humle og tropisk frukt kommer etterhvert. Humla blir den dominerende parten og frukten spiller en birolle.

Konklusjon: Et morsomt og godt alkoholfritt øl. Særdeles drikkelig for de som liker litt humle i ølet sitt. All ære til Mikkeller som klarer å lage et såpass heftig alkoholfritt øl.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Caperdonich 1994 18 år Signatory 46 %

Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.

Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.

Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.

Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…

Takk til Daniel for sample.

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

Nese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Glen Spey 17 år Cadenhead Small Batch 46 %

Fra 2 eks-bourbon hogsheads. Smakt blindt.

Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.

Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.

Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.

Mackmyra Vit hund nysprit 46,1 %

Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.

Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.

Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.

Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.

Bunnahabhain Bn2 Elements of Islay 56,1 %

Elements of Islay er en serie tappet av Speciality Drinks.

Nese: Lett røykpreg, grønt treverk som brenner, gjerne med litt blader fortsatt på kvistene. Banan og honning. Mer fruktighet og sødme med vann, grillet fersken og rosmarin.

Smak: Kald peis, aske og forkullet ved. Maltpreg og sødme. Vann tenner bålet, det blir varmere røykpreg. Underliggende banankaramell og gule epler.

Kommentar: Det er vel nærmest bare å konstantere at peata Bunnahabhain er godt. Veldig godt.

Takk til Daniel for sample.

Storm brygghus Liten Kuling Weissbier 5,6 %

Farge: Rav, mellomlys.

Nese: Grønne bananer, hint av sitron og melon.

Smak: Malt, litt grønn banan, sitron. Frisk og rimelig syrlig, lite sødme å spore.

Kommentar: Enten er dette en lite typeriktig weiss, eller så var den lett infisert, for det var nesten ingen sødme å snakke om og et ganske så syrlig bitt av sitron. Men godt var det uansett, forfriskende og ideelt i sommervarmen.

Angiolino Maule Sassaia 2007

Farge: Lysere gyllengul

Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.

Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.

Munnfølelse: Slank, relativt intens.

Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.