Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørt eple med et vagt røykpreg.
Smak: Sur og tørr(!), epleskall, syrlige epler, tørrhet i bøttevis og eplebitterhet, særlig på ettersmaken. Lett røyk siver inn på smaken også.
Kommentar: Sjokk for tunga, men akk så godt. Bitter, ja, men ikke sånn at det gjør meg noe (og eplebitterhet er ikke det samme som humlebitterhet). Mest av alt er den tørr! Og jeg liker det snevet av røyk…
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Dupont gjærer sine sidere på ståltank i seks måneder med kultivert gjær, deretter får de ettergjæring på flaske der villgjæren får boltre seg friere. De blir derfor surere jo lenger de lagres på flaske (ettersom sukkeret spises opp). Denne er middelaldrende ved tre års alder.
Nese: Syrlig eple, litt sitron.
Smak: Syrlig og tørr, god eplesmak som grunnlag.
Kommentar: Sånn skal det være.
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Musserende variant fra Dupont, gjæret etter samme mal som Boucheen.
Nese: Tydeligere epler, litt søtlig eplelukt, faktisk.
Smak: Tørr eplesider… Grønne epler, tydelig gjærpreg, tørr munnfølelse, syrlig smak.
Kommentar: Jo, takk. Jeg skal kjøpe noen for lagring for å se hvordan de utvikler seg også.
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.
Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.
Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.
Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.
Noe så sjelden som en nylansert basismalt MED aldersangivelse!
Nese: Nyklipt gress og røsslyng. Honning, sitron og skifer. Hint av røyk med vann, høy og lemon curd.
Smak: Petroleum og skifer, honning og litt eik. Skarpere krydder-/eikepreg med vann, men et grunnleggende maltpreg gjør seg gjeldene, sammen med hint av lakris og bitter kaffe.
Kommentar: Til 399 SEK på Systembolaget er dette nærmest et røverkjøp av en hverdagsdram. Særdeles drikkelig, i alle fall når man tar prisen med i betraktningen, men egentlig uansett.
Gin produsert på pot stills av kobber med mer enn femten urter. Lagret i eks-bourbonfat i over 10 år, og deretter seks måneder på fat som hadde holdt Port Ellen fra 1979. Tappet for WhiskyOwner.com, kjøpt i København for nærmere ti år siden.
Nese: Furunål, einertre, urtehage, fuktig bourbonfat (som å stikke nesa i et bung-hole). Jo mer vann, jo mer einer, men også sitronpai, vanilje og røsslyng.
Smak: For mye sprit på full styrke, men det smaker einer, kalk, aske og vanilje. Med litt vann får jeg mye krydder av alle slag; koriander, spisskumen, kanel, laubærblad og pepper. Men også røde bær og mer aske.
Kommentar: Det er umiskjennelig gin, men med en helt annen dybde enn noe annet jeg har smakt med «gin» på etiketten. Man KAN sikkert bruke den til gin tonic (som sagt er det umiskjennlig gin), men det ville nærmest vært blasfemi.
Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?
Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.
Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Årets polaristapning fra Ringnes inneholder en smule røykmalt fra Stjørdal og lanseres på Bryggerifestivalen i Trondheim sånn ca nå.
Nese: Mye sødme, lite annet.
Smak: Fin, rund bokk med et pent hint av røyk.
Kommentar: Fjorårets Baltic Porter var bedre (der er jeg ikke helt habil, skal nevnes), men dette er også innmari godt.
Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten «Kvasshovden Tørr Sprudlande», mens på etiketten bak står det «Søtleik: Medium». Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.
Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.
Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.
Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.
Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).
«2014 Batch 13» står det på flasken. Surette er fatlagret saison, akkurat som Vieille fra samme bryggeri, som er butikkstyrke og som jeg likte godt. Jeg har derfor litt forhåpninger til denne.
Nese: Sure kirsebær, Granny Smith epler.
Smak: Fyldig og syrlig frukt/bær, litt mer som rips på smaken, og tydelig korianderpreg, men ikke på langt nær så såpe-/parfymeaktig som i den svakere varianten.
Kommentar: Jepp. Dette er helt aldeles utmerket i min bok.
Kjøpt på Vinmonopolet.