Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Batch nummer 1.6 – 16.
Nese: Epleskall, gule rosiner, noe honningaktig, kjellerfukt.
Smak: Syrlige grønne epler, mer syre (sitron), en viss tørrhet, epleskall mot slutten.
Kommentar: Litt mye syre, litt lite tørrhet (ja, jeg vet det er et refreng her), men ellers, joda, vi kan gjerne ta en kasse av denne.
Kjøpt i Pärnu.
Økologisk villgjæret dansk sider. Litt i overkant karbonert (ettergjæring på flaska?) da det var mer enn litt fontenetendenser ved åpning.
Nese: Eple! Litt voksaktig. Eplebinge i kjeller for vinterlagring.
Smak: Tørre, syrlige grønne epler. Epleskall.
Kommentar: Mye syre, men også nok tørrhet og eplesmak. It’s a winner.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».
Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.
Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.
Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.
Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).
Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.
Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.
Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.
Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.
Nese: Malt, svart pepper, svidd treverk. Med vann kjølige toner av menthol, fortsatt noe svidd, eple og metall.
Smak: Malt, «sherryfat», lett svidd treverk og svisker. Med vann blir den «lettere», og smaker malt, «kulde» og friske epler.
Kommentar: Tar MYE vann. Må si meg ganske begeistret for denne. Dessverre er den jo ikke akkurat lett tilgjengelig, så det blir vel med denne smaksprøven.
Tappet mai 2006 fra et bourbon hogshead.
Nese: Reinlav, eik, lett menthol, sotet metall. Med vann blir soten og røykpreget tydeligere, men jeg finner også aprikossyltetøy og vanilje.
Smak: Eikekrydder, vanilje, kull og et snev av røyk. Mentholen dukker opp på smaken med vann, ellers blir sot og kull forsterket. Appelsinmarmelade tenker jeg også på.
Kommentar: Et eksempel på at 1974 var en god årgang (helt upartisk av meg, altså). Kompleks, men samtidig tydelig røykpreget, slikt kan jeg like.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Tappet 2014, fra fat nummer 809757.
Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.
Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.
Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.
Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.
Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.
Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet 1994 i Connoisseurs Choice serien.
Nese: Sitrus, mer sitron enn appelsin, litt honning, eik og noe plastelinaaktig. Vann gjør ingen videre forskjell.
Smak: Eik, vanilje, tørkede tranebær og røsslyng. Det er noe bål-aktig her også, og det kommer tydeligere fram med vann, men jeg tenker kanskje mer på stekeskorpe på kjøtt stekt på bål enn på selve bålet.
Kommentar: Gordon & MacPhail glimtet av og til til den gangen de tappet alt på 40 % også, dette er et godt eksempel på det. Kanskje hadde den vært enda bedre på fatstyrke, men det er vanskelig å forestille seg at det skulle utgjøre så mye, for dette er rett og slett fryktelig godt som det er.
Takk til Johnny for smaksprøven.
Tappet i 2015.
Nese: Vanilje og eik, men også fersken og kanel. Sitrus og noe tropisk, kanskje ananas, med vann. Etter litt tid i glasset kommer eika fram igjen, men det er en søt, krydderaktig eik, som komplimenterer frukten godt.
Smak: Vanilje, eik og fersken. Noe annen frukt også, stikkelsbær kanskje. Bitrere eikepreg med vann. Kanel og sort pepper på ettersmaken. Etterhvert banankrydderkake og velbalansert eik.
Kommentar: Slik skal god grainwhisky smake. Denne er det ingenting å utsette på annet enn at jeg bare har en 3 cl sample.
Takk til Håvard for smaksprøven.