Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert mai 1998, tappet januar 2010, fra et refill hogshead, DL Ref 5762.
Nese: Malt, sitrus, høy og nellik.
Smak: Malt, sitrus, litt fusel på ettersmaken. Med vann forsvinner fuselen, krydder dukker opp. Nellik og kanel?
Kommentar: Råvarepreg, og god lukt, men litt røff på smaken på full styrke. Fuselen forsvinner med passe vann og da blir det i grunnen veldig godt. Såpass at jeg tenker at det er litt synd dette bare er en 20 cl.
Ex-sherry butt. L5218
Nese: Sitrongress, pære, vaskemiddel med sitronduft. Mye vann demper det syrlige og åpner for mer sødme og et slags fruktgrøtpreg.
Smak: Hint av røyk og kald stein. Sødme under. Vann trekker fram sitron også her, og jeg får også noe krydder, litt pepperkakeaktig.
Kommentar: Nesa og smaken hører ikke umiddelbart sammen, men litt vann hjelper på. Den beste i kveld, uten tvil.
I kveld smaker jeg såvidt på denne. Den lukter røyk og litt surt, og smaker vassent med litt røykpreg. Jeg tror den var bedre før. «Før hva?» sier du, kanskje? Før korka tok kvelden:
Dette er andre gang vi opplever dette med en OMC 20 cl. Sprekken har nok egentlig oppstått når vi har skrudd på korken, men ikke blitt merkbar før etter en stund i skapet, og innen vi har oppdaget det har all alkoholen fordampet, og sikkert mye annet også.
Begge gangene har det vært lite igjen i flaska, så det er ikke katastrofe, men irriterende er det i alle fall. Saft med whiskysmak er ikke godt, resten av denne går i vasken.
Destillert februar 1983, tappet februar 2010, refill hogshead, DL ref 5809.
Nese: Jeg får et hint av røyk på denne, og en underliggende fruktighet, eple, kanskje? Med vann blir eplet mer gråpæreaktig, og jeg finner også tropisk frukt.
Smak: Badstuesteiner, varm stein med hint av røyk. Med vann kommer vanilje og fløtekaramell.
Kommentar: Hakket mer kompleks denne. Mulig det er litt urettferdig å sammenligne den med 12-åringen. Samtidig er også denne rett og slett litt skuffende. Ingen usmak her heller, men jeg hadde håpet på litt mer enn «ingen usmak», for å være ærlig.
Destillert november 1974, tappet april 2001, en av 258 flasker. Ref L6205.
Nese: Sitrus. Men vann kommer det fram røyk, men også krydder og etterhvert banan og noe av voks-preget som ofte dukker opp i Brora/Clynelish.
Smak: Mer røyk enn jeg normalt ville ventet. Vann trekker fram mer dybde, noe krydder og eikebitterhet. Etter en stund i glasset får jeg grillet kjøtt og sommerhonning.
Kommentar: Denne trenger både vann i store mengder og tid i glasset, men så åpner den seg og blir i grunnen riktig så god.
20 år gammel, destillert oktober 1981, tappet januar 2002, sherry butt, dl ref. 533, 50 %
Nese: Overraskende friskt fruktpreg, men også rosiner, tobakk og eik.
Smak: Tungt sherrypreg, tørr eik. Jo mer vann jeg har oppi, jo mer støv smaker det (samme hvor selvmotsigende det er). Tankene går til lagerhus fulle av whiskyfat, til det hjørnet der et vindu slipper inn sollys som tørker den nærmeste tønn og varmer opp støvet.
Kommentar: Litt mye flis, men ellers en av de mest interessante Dufftown-tapningene jeg har smakt (nå sier kanskje ikke det så mye).