Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nok et øl fra Strandas stolthet, og da snakker jeg ikke om Grandiosa.
Brown Ale skal være en klassisk variant av den engelske typen.
Farge: Brun, ganske lys.
Nese: Sjokolade, lysbrent kaffe og en svært lett preg av frisk humle.
Smak: Lett og ikke alt for komplisert. Lette og liflige smaker i anslaget med malt, sjokolade og litt lær. Maltpreget kommer krypende sammen med litt bitterhet.
Konklusjon: Et lettdrikkelig og godt øl for sosiale lag.
Kingfisher er verdens mest solgte indiske øl, og et øl jeg ikke har drukket siden jeg satt på indisk restaurant i Ayr, Skottland og spiste Haggis Pakoras.
Kingfisher eies av United Breweries og er en del av et større konsern som består av en mengde forskjellige forretninger som driver med såpass forskjellige ting som bl.a. alkohol, gjødsel, Formel 1 og luftfart.
Kingfisher Premium er deres standard lavalkohol-øl, og er en av omtrent åtte øl som bærer Kingfisher-navnet.
Farge: Lys gylden
Nese: Lett,. Litt søtlig malt. Noe sitrus der bak en plass.
Smak: Søtlig og vanndig. En litt emmen maltsmak kommer etterhvert og dominerer. Ganske flat.
Konklusjon: Kraftig karbonering som forsvinner svært raskt. Et rimelig pregløst brygg som derfor passer godt i store mengder på varme dager. Sødmen hjelper litt til med å dempe noe av krydderpreget i indisk mat.
Namdalsbryggeriet er et av trøndelags absolutt nyeste bryggeri og hadde sitt store møte med publikum på Bryggerifestivalen i Trondheim. Lisensen ble mottatt høsten 2013 og salget siden har vært begrenset til lokale butikker og serveringssteder. De holder til i Grong så reisende mellom nord og sør kan stikke innom enten bryggeriet eller nærområdet.
//påske er en røykøl inspirert av tyske rauchbier.
Farge: Dyp gylden. Herlig ufiltrert.
Nese: Røkt kjøtt og røykmalt. Noe frisk og syrlig frukt som lurer i bakgrunnen.
Smak: Frisk og fruktig røykvørter. Ganske spiss og konsentrert på smaken men ikke så mye fylde.
Konklusjon: Veldig røykdominert. Alt annet kommer veldig i bakgrunnen. Et godt eksemplar av arten.
Bavaria er Nederlands nest største bryggeri og i tillegg er de familieeid. Produksjonen er på fem millioner hektoliter årlig (omtrentlig 2,5 ganger kapasiteten Ringnes har for både øl og brus på Gjelleråsen).
Bavaria Premium Lager er et av de billigste ølene på Systembolaget i Sverige, og kommer først dersom man sorterer på pris. Mye skyldes at flaska er 25cl og at navnet kommer tidlig i alfabetet (det er fire andre som koster det samme, to av dem inklusive pant). Prisen er 8:90 SEK.
Farge: Veldig lys strågul
Nese: Lett maltaktig eller fraværende.
Smak: Lett bitter, noe maltpreg. Overmoden sitrus og syrlig søtningsstoff.
Konklusjon: Noe av det beste er at flaska bare er 25cl. Vel verdt å styre unna.
Det andre CAP-ølet jeg fikk med meg på Bryggerifestivalen 2014 i Trondheim.
Dette er naturlig nok en bitter, men som er brygget hos Dugges Ale & Porterbryggeri i Göteborg.
Farge: Kobberfarget.
Nese: Lett men likevel rik bitterhet. Biterappelsin og stikkelsbær er også tilstede.
Smak: Litt flat i anslaget men heftig bitterhet som kommer ganske raskt. Ettersmaken er bitter men dempet. Ingen fylde å snakke om.
Konklusjon: Litt for endimensjonell. God drikke, veldig sosial for de humleavhengige, men mangler en hel del for å nå helt opp på skalaen hos meg.
Portland, Oregon er en av USAs store bryggerihovedsteder, og de hadde i 2011 passert 40 mikrobryggerier (nanobryggerier kommer i tillegg). I hele Oregon var det samme år omtrent 159 mikrobryggerier.
Caldera ligger i byen Ashland like nord for grensa til California og har bryggert siden 1997. De var først ute i Oregon med å tappe på boks. Andre bryggerier i Ashland er Rouge og Standing Stone.
Ashland Amber består av Premium Two Row og Crystal, med Centennial og Cascade som humlesorter.
Farge: Rav (sjokkerende nok)
Nese: Søtt, kandiserte epler, knekk. En liten friskhet i bakgrunnen.
Smak: Brunsukret malt, eple, appelsin, vørter og litt eikekrydder.
Konklusjon: En litt oversøtet amber, men eller god.
Dypt inne i indre Sunnmøre ligger Stranda kommune, verdenskjent for Grandiosa-pizzaen. Trollbryggeriet startet opp i 2009 og ligger i Liabygda (på andre sida av fjorden i forhold til kommunesenteret).
Slogen er en fjelltopp (1564 moh.) i Sunnmørsalpene, beliggende i Ørsta kommune – like ved grensa mot Stranda. Fjellet er også avbildet på etiketten.
Farge: Dyp gylden, med et hint av rødlighet.
Nese: Sødme, litt (lettrøkt) vørteraktig og med en markant fruktighet (pære, fersken og druer).
Smak: Lett og fruktig. Vørteraktigheten fortsetter på smaken (mer som lettrøkt wash rett fra en skotsk washback faktisk). Blir litt tørr på ettersmaken, men en lys fruktighet ligger i bunn.
Konklusjon: Ett godt, lett og friskt øl, men det virker nesten litt som om de har måttet avslutte gjæringen litt brått da det er et markant vørterpreg. Uten dette hadde det vært virkelig snadder.
Mange nye Austmann-øl i pollistene i september også. Et av disse er en porter med sjokolade og kirsebær. Jeg kom over den på Bishops Arms i Östersund, der noen flasker sto igjen etter at Austmann hadde en Beermakers Dinner der i slutten av august.
Antar at det er norske kirsebær som er brukt i tillegg til Valrhona-sjokoladen.
Farge: Dyp og mørk mot svart.
Nese: Kaffe, sjokolade, lakris, lær og krydderier. En dyp mørk sødme i bakgrunnen (kirsebær).
Smak: En overtaskende lett men likevel typeriktig porter med et lett fruktig preg med mørk sødme. Hint av litt ekstra fyldig melkesjokolade.
Konklusjon: Snadder. Fyldig og rik. Lang ettersmak. Anbefales helhjertet.
En tur innom Meny Lade resulterte i ett nytt brygg fra To Tårn. Dette er en tysk øltype av typen kölsch.
Farge: Uklar strågul mot gylden.
Nese: Sitrus og malt. En hel del krydderier man ofte finner i To Tårns brygg. Gjærpreget er der også, men godt integrert.
Smak: Fruktig anslag med ett litt tørt og krydret preg. Lett med smaksrik likevel. Kort og karbonert ettersmak.
Konklusjon: Et virkelig godt drikkeøl, leskende og med akkurat nok smak til at det holder interessen.
Det andre nye Austmann-ølet jeg fant på Meny Lade i Trondheim.
En kaffeporter med kaffe fra Trondheims-brenneriet Jacobsen&Svart. Muligens er dette en svak variant av Austmann&Svart Kaffeporter (6%), eller så er sterkølet en oppgjæret variant av denne. Om noen av Austmann-bryggerene eller andre med innside-informasjon kan si hva som kom først setter jeg pris på det.
Farge: Svart.
Nese: Kaffe gitt. Med et typisk porterpreg i bakgrunnen (lær, sjokolade og et lite krydderpreg) samt noen liflige bittertoner enda lenger bak.
Smak: Lett anslag med et dominant kaffepreg. Litt sjokolade og lær kommer etterhvert. Alt er tørt og korrekt. Kaffebitterheten går sammen med humla og gir en god bitterfusjon som fungerer meget godt.
Konklusjon: Det største problemet er at man blir veldig kaffetørst av et par slurker av denne kaffeporteren. Godt øl, lett og meget drikkbart. Svært nær grensen til særdeles drikkelig.