Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Pasjonsfrukt, etterhvert hvete og malt med tørt surølspreg. Syrlighet, appelsin og mer pasjonsfrukt.
Smak: Fruktig og syrlig. Litt lite futt.
Kommentar: Den ble servert alt for kald, men selv når den fikk varmet seg opp i glasset etterhvert var det langt mindre futt en jeg kunne ønsket. Godt, og friskt øl, for all del, men det var rett og slett litt skuffende, særlig med tanke på hvor intense de andre Horizon-variantene er.
Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.
Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.
Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).
Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.
Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.
I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.
Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.
Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.
Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.
Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem).
I dag, 31. juli 2015, er Kjetil Jikiuns siste formelle arbeidsdag hos Nøgne Ø, og Erik Dahl, leder av Venner av Nøgne Ø, har tatt initiativ til En skål for Kjetil Jikiun. Her er hva Erik skriver på Facebookarrangementet:
Fredag 31. juli har Kjetil Jikiun sin siste arbeidsdag på Nøgne Ø. Kjetil er mannen som gav «ølrevulsjonen» i Norge en skikkelig kickstart. Med lidenskap, stahet og optimisme ønsket han aldri å ta omveien via forsiktig markedstilpasning ovenfor sarte norske pilsdrikkere, men heller åpne våre ganer med imperial stouts og humlebomber rett i tryne fra første stund. Det har ikke manglet på motgang og nedturer underveis, men de oppturene som har vært har resultert i at det sjeldent er langt i dag til nærmeste flaske med øl fra Nøgne Ø uansett hvor du måtte befinne deg i verden.
Derfor vil Venner av Nøgne Ø oppfordre alle våre medlemmer og andre ølvenner til å skjenke seg et glass godt øl fra Nøgne Ø i dag 31. juli. Mens ølet nytes litt høytidelig skal du sende en tanke til Kjetil, innen du poster en liten hilsen herunder. Fortell gjerne også hvor du er, hva du har i glasset.
Selv kan jeg huske å ha sittet på Bar & Cigar i Oslo sammen med Arve og skravlet med en fyr som satt i baren. Blant annet fortalte jeg ham at jeg dessverre var begrenset begeistret for Nøgne Ø og hvorfor. Fyren hadde forresten på seg shorts. Det er mulig dere skjønner hvor dette leder. Det var først etterpå at Arve var vennlig nok til å fortelle meg hvem jeg hadde pratet med (man får ha meg unnskylt at jeg ikke visste hvem Kjetil var, dette var mens jeg fortsatt egentlig «ikke likte» øl, i 2004 eller deromkring).
Senere har jeg smakt en mengde øl fra Nøgne Ø, noen har jeg til og med likt. Ett og annet har jeg til og med klassifisert som særdeles drikkelige. Mange synes jeg fortsatt ikke noe om, for grunnen jeg oppga til den ukjente mannen i shorts for at jeg ikke var så begeistet for Nøgne Ø sine øl holder fortsatt vann; det handler om humlebruk og en gjenkjennelig… jeg vil kalle det syrlighet. Med andre ord: Det handler om smak og behag.
Uansett, enten man liker Kjetils øl eller ikke er det ikke mulig å overse hva han har betydd for det norske håndverksølet, og det bør vi vite å være takknemlige for. Så i kveld oppfordrer jeg alle til å bli med på skålen for Kjetil. På grunn av manglende planleggingsevne sitter jeg med en Nøgne Ø Brown Ale fra lokalbutikken, men det er vel ikke det dummeste man kan sitte med kanskje.
Skål, Kjetil!
Nøgne Ø Brown Ale 4,5 %
Nese: Rimelig fyldig, kaffe- og nøttepreget og tydelig korn.
Smak: Mørk malt, lett syrlig lakris, småbrent på ettersmaken.
Kommentar: Dette er vel litt for typisk Nøgne Ø til at jeg egentlig lar meg begeistre. Det er langt fra udrikkelig, men det er rett og slett ikke min stil. Nettopp derfor på mange måter det perfekte ølet for anledningen.
Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.
Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.
Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.
Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.
Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.
Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: «Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…» Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.
Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.
Verden: The Spirit Business har fått en rekke mennesker til å spå trender for 2015.
Sørlandet: Nøgne Ø blir.
Östersund: 28. februar er det Maltfestival i Östersund. 6 sjenkesteder er med på moroa, og whisky- og ølleverandørene fordeler seg på disse, det blir mulighet for å smake (selvsagt) og snakke med representanter for importører og produsenter. Festivalen foregår fra 12 til 18. Festivalen har en Facebookside det kan være greit å følge med på, og der har de nylig kunngjort program og deltagere:
Dalwhinnie: Edrington och Carlsberg
Jane Doe: Galatea och Edrington
Sir Winston: Pernod Rickard, Ottsjö brygghus och Jormbryggeriet
Clarion: Jämtlands Bryggeri, Bakgården i Revsund och Mackmyra
Captain Cook: Box, Brewery och Åre bryggcompagni
Bishops Arms: Moet, jemtehed och brande, Holy Grale och Galatea
Ditt kjøkken? Søndag er det Burns Night og i den forbindelse skal mange skotter og whiskyvenner feire med en Burns Supper (les mer om hva Burns Supper er og hva man feirer på whiskywiki). Selv skal jeg selvsagt på NMWL Trondheims årlige Burns Supper som avholdes neste lørdag. Kanskje får jeg skrevet et innlegg om hvordan jeg pleier å tilberede haggis, neeps og tatties, men da må man jo ha tilgang på haggis. Dersom du ikke har det og likevel vil feire med «noe skotsk», kan du jo forsøke litt avanserte oat cakes med god ost til forrett og Arbroath Smokie kremet fiskesuppe med whisky til hovedrett (det er bra med suppe til hovedrett av og til). Arbroath Smokie er egentlig røkt hyse, men jeg tipper det funker med røkt torsk også, kanskje litt enklere å få tak i her hjemme.
Nøgne Ø begynner å få virkelig bred distribusjon etter å ha blitt innlemmet i Hansa-Borg Konsernet. Selv min lokale Rimi kan nå stille med 5-6 Nøgne Ø-brygg, deriblandt en av de seneste påfunnene fra Grimstad – Asian Pale Ale, der sitrongress er tilsatt.
Nå skal det sies at sitrongress ikke er en favoritt her i huset, så jeg er noe forutinntatt før jeg begynner på smaksnotatet.
Farge: Uklar dyp gylden.
Nese: Frisk sitrus med litt byggmalt- og hvetepreg. Sitrongresset er der med ikke påtrengende.
Smak: Lett, utvannet sitrongressuppe med litt maltet korn i. Et visst bitterpreg spiller i bakgrunnen.
Konklusjon: Jeg vil ikke kjøpe dette ølet igjen, men ser at nok vil fungere til sushi, lettere asiatiske retter og som leskedrikk for de som ikke har noe imot sitrongress.
«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»
Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.
Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.
Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.
Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.
Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Som du kanskje har observert har jeg begynt å hente over smaksnotater fra sandlund.no. Jeg tar dem i omvendt rekkefølge, så de siste kommer først, og jeg prøver å fordele dem litt utover for ikke å skape flom i folks rss-leser. I første omgang blir det ett whisky- og ett sidersmaksnotat per dag (om jeg har klikket rett). Alle er merket med at de er kopiert over. Rykende ferske smaksnotater vil selvsagt også dukke opp.
Dessuten har det dukket opp en ny skribent på drikkelig.no: Arve Lervik, ikke så rent tilfeldigvis min mann. Han publiserte sitt første innlegg i går: Battle of the Buds. Siden hverken smak eller ekspertiseområder er helt sammenfallende oss i mellom håper jeg vi til sammen kan favne bredere enn jeg klarer alene.
Northern Highland: The Malt Impostor har startet en intervjuserie det kan være verdt å følge med på, nummer to i rekken er et intervju med Dr. Bill Lumsden, «Head of Distilling & Whisky Creation» ved Glenmorangie. Fin tittel, det, og en interessant jobb, uten tvil.
Speyside: The Scotsman melder om ambisiøse planer for å utvikle Speysides whiskyindustri som turistmagnet. Initiativtakerene håper på å få samme slags status for Speyside og whisky som for Champagne og, ja, nettopp, Champagne.
Stavanger: Den store snakkisen denne uka har vært samarbeidsbrygget til Lervig og Nøgne Ø. Kjetil Jikiun besøkte Stavanger tirsdag og da ble «We Love Wheat» altså brygget. Du kan for eksempel lese mer hos Ølportalen og hos Rogalands avis.
Trondheim: Også hos Austmann er det samarbeidsbrygg på gang. Ian Greene, som har tilbragt det siste året hos Voss bryggeri er på vei hjem til USA, men var innom Trondheim først. Les mer hos Adressa.
Oslo: Er du glad i, eller nysgjerrig på, cognac bør du komme deg innom Bar & Cigar denne uka. I samarbeid med Jon Bertelsen arrangeres Forhistorisk cognacuke fram til 1. februar. Vi som er «geographically challenged» får nøye oss med å følge med på Facebook (og kanskje sikle litt sånn stille for oss selv).
Oslo: Når whiskypersonligheter først besøker Norge tar de gjerne mer enn en by i slengen. Dave Broom er gjest på Whisky-Meet neste helg, men før det holder han en gjesteforelesning i regi Whisky Consulting i Oslo på torsdag med temaet Scotch and Japanese approaches. Kun 40 plasser tilgjengelig, så ikke tenk for lenge på det…
HANSA BORG KJØPER SEG INN I NØGNE Ø
Dagens aksjonærer i bryggeriet Nøgne Ø selger 54,44 prosent av aksjene til Hansa Borg Bryggerier. Nøgne Ø skal bestå som eget selskap, og befeste sin posisjon ytterligere som det fremste av norske spesialbryggerier.
Grimstad: Den store snakkisen denne uka har vært mer eller mindre bekreftede rykter om at Hansa er i ferd med å kjøpe seg en majoritet av aksjene i Nøgne Ø. Sammy Myklebust har skrevet en bra kommentar til dette på Ølportalen, selv om det finnes dårlig med empiriske bevis for uttalelsen «En kjøper ikke en bedrift, med så jevn vekst at de har vært Gasellebedrift i Dagens Næringsliv 7 år på rad, for å rasere den. En kjøper ikke en bedrift, som er landets best etablerte merkevare på sitt område, for å omarbeide produktene totalt.» Det er fullt mulig man ikke gjør det lenger, og jeg er selvsagt enig i at det ville være uklokt av Hansa, men bryggerihistorikken i Norge (Vest-Europa forøvrig) tilsier vel at det er nettopp det man har gjort før.
*host*Gjelleråsen*host*
Derimot er jeg med på å håpe på at trenden har snudd og at Hansa vil satse på videreutvikling av Nøgne Ø, selv om jeg ikke er noen Nøgne Ø-fan. Vent, la meg si det på en annen måte: Jeg er stor Nøgne Ø-fan i den forstand at jeg har solide doser respekt for jobben som er gjort for mikrobryggerimarkedet i Norge og for resultatene som er oppnådd (og jeg er helt enig med Myklebust at det er folka bak sin «fordømte rett å «cashe ut» om de føler for det»). Jeg synes bare ikke at ølet er særlig godt (med visse hederlige unntak). Derimot er jeg storsinnet nok (haha) til å unne de av mine medølelskere som har en annen smak en meg mer godt (i følge dem) øl fra Grimstad.
Norge: Det er juleølsesong, og ett og annet smaksnotat kan nok dukke opp her også, men ellers kan jeg anbefale oversikten på Overgjæret, som oppdateres fortløpende med nye smaksnotater og utfyllende opplysninger. På samme innlegg finner du forøvrig også oversikten fra i fjor, for sammenligningen skyld.
Aperitif: Trenger du en drink å teste til helga? Aperitif har en med øl i: Varmende drink med mørkt øl.
London: Siden jeg brukte The Whisky Exchange så hyppig i innlegget om auksjonen på onsdag kan jeg jo lenke til dette intervjuet med Sukhinder Singh, selv om det er noen måneder gammelt. Langt og godt om en ekte whiskyentusiast, verdt å lese.
Sverige (eller Orkney?!): Det er ikke enkelt, eller billig, å starte destilleri. Grythyttan har slitt en stund, og nå ser det plutselig ut til at man har tenkt å flytte virksomheten til Orkney. Whiskyblogg har mer om de noe diffuse planene. Ikke den første bedriften jeg ville valgt å investere penger i, kan jeg si.