Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bruspulver med bringebærsmak. Syrin og eik. Med vann malt, nybakt brød og lemon curd og «sugared violets».
Smak: Honeysuckle ja, og syrin og sitrondrops. Honing. Honningmelon. Med vann malt og fortsatt honning. Toast med smør og honning.
Kommentar: Namme. Sjelden jeg liker noe med så utpreget smak av honning (annet enn faktisk honning), men dette funket for meg.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.
Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.
Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.
Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.
Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert november 1996, lagret på en sherry butt, tappet oktober 2013, DL Ref 10068.
Nese: Fudge med rosiner, søt tobakk, røde blomster. Mer mot eik og svart te med vann, også noen sitrustoner.
Smak: Litt spy og litt gummi, eik og brente rosiner. Halleluja, både spy og gummi forsvinner når jeg tilsetter vann. Spritsmaken blir mer fremtredende, ellers eik, sitrus og fudge.
Kommentar: Nesa er god, og så fort jeg får vann i blir smaken også god, men førsteinntrykket er ikke bra og det drar ned litt. Linkwood kan være så veldig bra og spy er virkelig ikke noe du vil smake i whiskyen, så jeg hadde nok ikke kjøpt en helflaske av denne.
Takk til Stian for smaksprøven.
Nese: Epler og pærer, eik og litt aceton. Eplekake med vaniljekrem. Mer frukt med vann, sitron og noe tropisk, fersken kanskje.
Smak: Nybakt brødskorpe, noe krydder, aceton, hvetedeig på ettersmaken. Mye malt med vann, men dessverre også en tendens mot brent gummi.
Kommentar: Den har nok fått ligge litt for lenge på fatet for min smak, men det er likevel en helt ok Linkwood.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Einertre, menthol, litt furunål og tropisk fruktsalat. Mye det samme med vann.
Smak: Veldig MYE smak, men av hva? En del kjenner jeg igjen fra lukta. Frukt i bunnen, krydder, pepper, einerbær. Med vann blir det mer frukt, eple og fruktsalat, men også et visst såpepreg.
Kommentar: Langt fra en typisk Linkwood. Den balanserer på grensen til «for mye som såpe», men holder seg på rett side, og er i alle fall ikke kjedelig. Festivalens mest interessante, for min del, og absolutt særdeles drikkelig.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Også kjent som «NMWL Nr. 1» destillert 4. april 1989, tappet 6. april 2004. Fra et hogshead med fatnummer 1835.
Nese: Fersken, vanilje, hvite blomster, sitronskall. Vann henter fram litt tre, men det er et ganske parfymert tre det er snakk om, nesten litt sedertrepreg. Jeg finner også melkesjokolade og litt søtlige krydder, kanel og kardemomme, kanskje?
Smak: Lemon curd, vanilje, maltsukker. Den tar ganske mye vann, men så gir den meg rooibos te, smørkaramell og lønnesirup, i det hele tatt mye sødme, men det er også noe sitron der, og noe «grønt», solbærblader eller noe sånt.
Kommentar: Det er en god Linkwood, dette her. Vi var heldige med den.
Fra et eks-sherry hogshead.
Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.
Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.
Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Litt fusel til å begynne med, trenger tid i glasset. Litt skarp. Malt og noe bæraktig og floralt.
SMak: Solbær og solberbusk på ettersmaken, malt og vanilje.
Kommentar: Trenger luft for å bli «God, men kjedelig.» Ikke en spesielt imponerende Linkwood.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Fra en sherry hogshead, en av 264 flasker. En slant som har stått en stund, så det kan ha påvirket smak og lukt.
Nese: Aprikos, bakt eple (men ikke kanel). Med litt vann gir den fra seg et hint av røyk og nellik eller til og med anis.
Smak: Svak røyk, lynghonning, lyng, krydder (allspice og nellik) og fersken.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)