Grant fra Cask Norway synes dette er en helt grei whisky…
Destillert juni/juli 2009, tappet 2012. Lagret på refill american oak.
Nese: Malt og torv.
Smak: Torv! Malt og litt banan.
Kommentar: For ung? Men hvem bryr seg?
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret tre år på quarter casks og så ett år på en port pipe (et fat på ca 650 liter som har vært brukt til å lagre portvin før).
Farge: Fargen må nesten nevnes, for denne whiskyen er lakserosa, den ser ut som en litt blek rosévin.
Nese: Hveteboller med eggekrem. Epler og et hint av lakris. Med vann får lukta et mer uggent preg, litt fusel og litt gummi, men det roer seg igjen og blir mer lakris og litt kanel.
Smak: Eikebitterhet, litt gummipreg og tørket frukt. På ettersmaken får jeg et streif av det som best kan beskrives som rødvin.
Kommentar: Ingjen bedre nese enn smak, selv om nesa et øyeblikk ble mindre behagelig med vann. Fatene har vært litt for aktive etter min smak og gitt noen unoter, desverre.
Maltwhisky som har ligget på quarter cask i ca. fem år.
Nese: Vanilje, malt, eikeparfyme, frukt, bær (solbær?). Med vann får jeg grillet ananas og mer frukt og bær generelt.
Smak: Eikebitterhet, litt lyng og honning, mer eiketre på ettersmaken. Med vann dukker det opp pæretre og honningmelon.
Kommentar: Bedre på lukt enn smak, men ganske god. Hadde gjerne tatt en dram til, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe en hel flaske. Ganske kompleks, men ikke så kompleks at det bare blir «støy».
Japan: Du visste kanskje ikke at Masataka Taketsuru, grunnleggeren av Nikka Whisky Distilling Co var gift med en skotte? Han traff Jessie Roberta Cowan (Rita) mens han studerte i Glasgow, de giftet seg i 1920, og hun er regnet for å ha vært en viktig faktor i Masataka Taketsurus suksess. Historien er godt kjent i Japan, der Rita har egen fanclub, og nå skal tv-kanalen NHK lage film om paret. Det hadde jo unektelig vært interessant å se filmen (fortrinnsvis tekstet…), men i mellomtide kan du lese mer om Masataka og Rita hos The Scotsman.
Islay: Byggeplanene for Gartbreck har blitt godkjent. Nyheten om at Islay skal få sitt niende destilleri dukket opp i september i fjor. Bygging vil sannsynligvis starte i mai, og produksjon til høsten neste år. Planen er å ha direktefyrte stills, det blir i så fall de eneste på Islay, og noen av kun få i Skottland (nesten alle har konvertert til damp eller annen mer kontrollerbar varme). Les mer hos The Spirits Business.
Den første whiskyen i kalenderen som jeg har smakt før, selv om det utvilsomt er en annen batch. På den annen side er det ikke noe jeg har skikkelige smaksnotater på, så jeg skal ikke klage.
Nese: Parfymert eik. Vanilje, krydder, sedertre. Med en god del vann får jeg mer frukttoner, grønne epler og sitron.
Smak: Eikebitterhet og vanilje, krydder i bakgrunnen. Bitterheten gir seg ikke med vann, og smaken utvikler seg heller ikke noe videre.
Kommentar: Lukta er ganske god, selv om førsteinntrykket er litt heftig parfymert, men jeg klarer ikke å like smaken noe særlig.
Etter en uke som startet med forkjølelse og endte med Oslo-tur og bokfestival og dermed generelt lite mulighet til å skrive smaksnotater kunne jeg ikke holde meg fra å åpne en flaske i kveld. Jeg kjøpte Nikka Coffey Malt etter å ha smakt den på et NMWL Trondheim-møte, og så har den blitt stående. Men i går skrev Nonjatta om fire single cask Nikka-tapninger som er laget for Whisky Live Paris 2013, og blandt dem er en coffey malt, og da kom jeg selvsagt på flaska i skapet og ble tørst.
Coffey har forresten ikke noe med kaffe å gjøre, i tilfelle du ikke har vært borti begrepet før, men en type destilleringsapparat som ikke er i bruk så ofte, særlig ikke til maltwhisky, og som gir en helt annen karakter enn en tradisjonell «pot still».
Først må jeg nevne at innpakningen til denne flasken er noe for seg selv. Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, japanerne er jo kjent for å pakke inn ting på kunstferdig måte. Her er det enkle og billige materialer, men satt sammen med et detaljfokus som appelerer til meg.
Nuvel, til saken, altså whiskyen:
Nese: Minner umiddelbart mer om en grainwhisky, vanilje og karamell. Med vann får jeg hylleblomst og lakris, og et lite hint av svovel.
Smak: Vanilje og eikefat, melkesjokolade og hint av lakris, særlig på ettersmaken. Litt ubestemmelig krydder og urter.
Kommentar: Jeg synes den har et litt medisinsk preg, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gir det inntrykket. Det lukter og smaker litt gammeldags apotek, rett og slett, jeg får assosiasjoner til når jeg var med mormor på det gamle Svaneapoteket på Carl Johan, den gangen alt forsatt ble solgt over disk og piller ofte kom i apotekets egne esker. Ingen dum assosiasjon, og en lukt jeg alltid har elsket, så for meg er dette en knallgod dram.
Det skjer stadig noe i whiskyverdenen, og man kan ikke skrive blogginnlegg om alt. Derfor tenkte jeg å ha en (ganske) fast rutine på å gi dere noen lenker med lesestoff hver fredag, ting jeg har funnet i løpet av uka som jeg synes fortjener oppmerksomhet på en eller annen måte. Siden det er himmelsprett i morgen og vi tar langhelg (utvilsomt i selskap med store deler av den norske befolkning) kommer ukas innlegg på en onsdag. Til gjengjeld inneholder det noen lenker fra forrige uke også.
Japan: Suntory annonserte denne uka at det nå destilleres grainwhisky ved Hakushu, testingen og eksperimenteringsperiode for de nye fasilitetene (bygd i 2010) er offisielt over. Les mer på Nonjatta.
Islay: Intervju med Anthony Wills fra Kilchoman i The Herald.
Skottland: Intervju med Stewart Laing i forbindelse med oppsplittingen av Douglas Laing (og intervju med Fred fra arkivet).
London: Alice Lascelles er whiskyskribent i The Times og The Sunday Times og en av drivkreftene bak bladet Imbibe. Miss Whisky har intervjuet henne i sin Whisky Women-serie, og hun høres ut som en særdeles trivelig dame. Les intervjuet her: http://misswhisky.com/2013/05/03/alice-lascelles/
Og for de som ikke har fått det med seg ennå må vi ha inn en ølnyhet:
Monkey Brew fra Trondheim tok mange priser under NM i hjemmebrygging, blant annet den gjeveste: Beste øl totalt. Ølet vil dermed bli brygget i større skala av Nøgne Ø. Video og kort artikkel på Adressa.