Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.
Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.
Men Borg Brugghús sier det vel best selv: Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.
Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.
Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.
Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.
Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.
Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.
Deler av den gamle tappelinja på Jämtlands, som nå altså skal skiftes ut.
Jämtland: Når vi besøkte Jämtlands bryggeri i fjor fikk vi vite at de vurderte å bytte ut returflaskene på en halv liter med 0,33-flasker. Nå er utskiftingen i gang, og i samme omgang bygger bryggeriet ut, melder ÖP. Årets juleøl skal tappes på halvlitersflasker, så det blir først på nyåret at de nye flaskene dukker opp i hyllene. Fordelen for oss på denne siden av grensen er at returflaskene hadde bryggeriet ikke lov til å eksportere, slik at det Jämtlandsølet som fant veien til Norge begrenset seg til privatimpor av øl kjøpt i Sverige. De nye flaskene finnes det ingen slik begrensning på, så da er det lov å håpe at vi kan få Jämtlandsøl her også. Blant annet har de en særdeles god «folköl»-versjon av sitt steam beer, Steamer på 3,5 %, som jeg gjerne ser i butikkhyllene.
Japan: Nylig ble det kjent at Nikka slutter med singlemalt med aldersbetegnelse (Yoichi- og Miyagikyo-seriene). Nå avslører Japanese Whisky at det kommer to tapninger i begrenset opplag under disse navnene nå i høst, i tillegg til de to nye NAS-tapningene som skal være del av den normale porteføljen, en Yoichi Heavily Peated og en Miyagikyo Sherry Cask.
Storbritannia: Om du skal til Storbritannia og kunne tenke deg en tur innom en siderprodusent (eller 20) er dette et nyttig verktøy: Cider and Perry Locator. Et tips: Om du sitter hjemme og planlegger turen, ikke gi tillatelse til siden til å spore lokasjonen din, selv om du kan søke på spesifikke plasser er det lite poeng i at den faller tilbake til din geografiske plassering om du ikke sitter midt i et siderdistrikt.
Shetland:En noe forvirrende artikkel i STV News denne uken melder at den første singlemalten tappet på Shetland blir lansert senere i år. Det er ikke direkte feil det STV skriver, men saken er altså at The Shetland Distillery Company har startet gin-produksjon på Unst. På sikt vil selskapet også bygge whiskydestilleri, men foreløpig er whiskyen det er snakk om skotsk maltwhisky fra fastlandet, tappet av The Shetland Distillery Company som uavhengig tapper. Den første tapninge skal være produsert ved Portsoy distillery, som var et nytt navn for meg. Man kan jo spekulere i om det er et alias for Glenglassaugh, som ligger i Portsoy.
Oslo: Helt normalt tar kaffesnobberiet (og diverse andre hipstermarkører) såpass på kornet her at jeg er nødt til å dele, kanskje du også får deg ukas latter (med en god dose selvironi involvert, kaffesnobberi er nært beslektet med øl- og whiskysnobberi): Mann tatt med pulverkaffe på Øyafestivalen. Jeg er kaffenerd på min egen måte (kanskje blir det et innlegg om kaffe her etterhvert), men gjenkjennelsesfaktoren er nok større i overført betydning.
Viking Ölgerd er et islandsk bryggeri som er en del av det islandske drikkevarekonsernet Vífilfell (som i stor grad er bygd på Coca-Cola agentur), som i sin tur er eid av spanske Cobega (Coca-Cola Iberian Partners). Island er ikke en gammel ølnasjon da virkningene fra forbudstiden (i Island innført 1915) varte lenge. Sprit og vin ble lovliggjort i 1935, men øl fikk man ikke før 1.mars 1989! Fram til den dagen måtte de klare seg med alkoholfriøl og vørterøl begge i all hovedsak laget på ekstrakter. På mange barer fikk man kjøpe «øl», som da var en alkoholfri øl med sprit i.
Black Death Beer er laget for å kapitalisere på «tøffheten» ved å refere til svartedauen, no som er gjort med «hell» for andre alkoholholdige drikker også. Men til forskjell fra de fleste andre slike åpenbare hyperkommersielle varemerker innen øl er ikke dette en lys lager, men en baltisk porter!
Farge: Mørk, mørk brun – nesten svart. Fin brunfarge på skumet.
Nese: Sjokolade, kaffe og lær. Et lite røykaktig hint. Ingen voldsomme dufter, det hele er veldig dempet og dannet.
Smak: Smaken derimot slår litt mer. Fruktig, tørr og rik. Men etter det, i forhold til duften, kraftigere anslaget så flater den ut og blir snill og myk. Det er smak her, men det hele er rimelig nedjustert og blasst.
Konklusjon: For de som ikke er bevandret i porterens og stoutens verden kan dette være et godt alternativ da det er rimelig mykt og snilt. For de som har drukket noen liter blir det for veikt.
Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.
