Human Rights Fruit Punch IPA 4,7 %

Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights

Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.

Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.

Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.

Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.

Et dryss av Pühaste Pale Ale-varianter

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

I forkant av den omtalte Tour de Baltics var vi noen dager på hytta på Finnskogen. Siden jeg da hadde utsikt til å få hjelp til å drikke opp av hele to personer som er mer begeistret for øl med humle i fokus enn meg virket det som en god anledning til å smake seg gjennom resten av Pühaste-ølene (første runde kan du lese her).

Paleriina American Pale Ale 5,7 %

Nese: Litt uggent appelsinskall.

Smak: Ganske store mengder bitterhet, litt appelsinskall, ikke så mye annet.

Kommentar: Kjedelig og ikke særlig godt. Mer hopped amber enn pale ale, dessuten (også fargemessig). Test det om du liker bittert øl, ellers ville jeg styrt unna.

Mosaiik Vienna IPA 6,9 %

Nese: Tørr, lett metallisk, appelsinskallpreget humle.

Smak: Appelsinskall-bitterhet. Litt grapefrukt også.

Kommentar: Ikke vet jeg hva en Vienna IPA skal være, men hadde du sagt det var en (American) IPA hadde jeg sagt den var svært typeriktig. Med andre ord liker jeg den ikke noe særlig (men den har slått greit an blant mine venner på Untappd).

Udu IPA 5,9 %

Nese: Sur humle, spy.

Smak: Bittert, appelsinskall, en syrlig tone og litt muggen appelsin.

Kommentar: Laktose i øl kan være godt det, men her blir det til spy på nesa og er rett og slett off-putting. Ellers omtrent så lite god (for meg) som en IPA bør være.

Ok. Det siste ølet på listen er ikke en pale ale:

Schwarz India Black Lager 5,5 %

Nese: Ikke så mye. Litt røsta malt. Ett eller annet litt fruktig.

Smak: Røsta malt. Litt stoutaktig, men mer humlet.

Kommentar: Hakket for bittert til å bli særlig godt, men langt bedre enn jeg forventet.

Åre Bryggcompagni Community Beer IPA 6 %

aare-6

Nese: Ikke så mye, litt friskt humlepreg.

Smak: Malt i bunnen, humle, definitivt, men en ganske snill variant, appelsinskall og litt pepperaktig, hverken overdrevet bitter eller parfymert.

Kommentar: Les mer på arebryggcompagni.se/ourbeers står det på etiketten, og det skal jeg, for jeg vil gjerne vite hvilken humle de har brukt for å lage en IPA jeg liker.

«Ölet är en India Pale Ale i amerikansk stil. Vi använder oss av Summit, Centennial, Cascade och Citra och torrhumlar med de två sistnämnda. Humlen balanseras med en maltbas av Pale ale- och rågmalt samt en blandning av ljus och mellanmörk karamellmalt. Detta ger en i vårt tycke balanserad IPA med en tydlig och fruktig humlekaraktär med inslag av citrus.»

Summit, Centennial, Cascade og Citra var jo ikke direkte revolusjonerende, kan man mene. Kan det være rugen som balanserer for meg? I alle fall: Godt øl.

Drukket på Wersen:s i Åre.

Poppels Nya Världens India Pale Ale 6,5%

Poppels er et bryggeri i Göteborg (Mölnlycke) som ble grunnlagt i 2012 (kommersiell brygging kom vel ikke i gang før 2013 så vidt jeg husker) og det er sameid av en gruppe på 15 ølentusiaster. En av eierene kan spore sine røtter tilbake til Johan Casparsson Poppelman (tysk-svenske som levde under første halvdel av 1600-tallet) som grunnla Poppelmans Bryggeri i Göteborg i 1649 (han hadde drevet bryggeri, mest sannsynlig på en annen lokasjon, siden 1638 – men Göteborg hadde aldri registrert bryggerier før i 1649 og alle som allerede drev med det fikk godskrevet startdato 1649. Bryggeriet flyttet etter storbrannen i 1721 og drev fram til 1835.

Nya Världens IPA er en australskinspirert IPA med Galaxy og Summer fra Australia som er mikset sammen med fem forskjellige maltsorter, deriblandt hvetemalt.

PoppelsNyaVarldensIPAAMLFarge: Gylden mot kobber. Solid hvit skumtopp men store bobler gjør at den forsvinner raskt.

Nese: Lett, frisk og sitrusaktig. Maltkarakteren kommer godt gjennom humletonene som er overraskende nøytrale.

Smak: En lett bitterhet med en litt syrlig maltaroma er det første som kommer og det er nesten som det er toner av pilsner ute og går. Malten gir et godt grunnteppe som de delikate humlearomaene kan danse på. Sitrus i form av lime og sitronsaft ligger som et slør over det hele.

Konklusjon: At dette brygget skal ha en IBU på 50 er vanskelig å tro. Ingen stor IPA, men hadde det blitt solgt som pilsner hadde jeg vært storfan.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,70SEK / 33cl)

 

Äppelbo Amarillo IPA 5,2%

Äppelbo Bryggeri holder til i tettstedet Äppelbo i Dalarna, ikke langt unna fylkesgrensa til Värmland. Bryggeriet ble grunnlagt i november 2013 og det første årets ble brukt til mye eksperimentering før de nå i det siste har begynt etablert et halvfast grunnsortiment. Eksperimentering og uttesting er fortsatt noe som skal ligge i grunnvollene til bryggeriet.

Som navnet tilsier er det Amarillo som gjelder i denne IPA’n. Pale Ale, Münchener og en dæsj Amber er maltsortene som er brukt.

AppelboAmarilloIPAAMLFarge: Dyp oransjegylden. Pent og hvitt skum.

Nese: Fjøspreget er framtredende (infeksjon?). En viss fruktighet er å spore i bakgrunnen sammen med en tørr kornaroma.

Smak: Frisk og lett søtlig med et innestengt preg. En liten bismak av lett muggen kjeller er også tilstede. Noen kryddertoner og også å finne. Men det hele er rimelig lett og forglemmelig.

Konklusjon: Lett, frisk og enkel IPA med en del unoter av fjøs og kjeller. Ingenting å skrive hjem om. Får håpe de klarer å brygge noe bedre etterhvert.

Innkjøpt: Systembolaget BU (26,90 SEK / 33cl)

Trollbryggeriet Slogen Alpe IPA 4,7%

Nok et øl fra Sunnmøre har funnet veien til velassorterte butikker i Trondheim. Denne gangen er det snakk om en IPA som beskrives å være en middels humla IPA med markant innslag av amerikanske humlesorter.

TrollbryggerietSlogenAlpeIPAAMLFarge: Gylden med lite skum.

Nese: Et godt og balansert humlepreg med litt sødme i bakgrunnen. Sitrus og tropisk frukt er til stede også.

Smak: Lett og fruktig med ett lite sitruspreg. Kornpreget er også godt til stede. Litt synd at det også har et litt vannaktig preg, men dette skyldes vel at ølet selv gjerne ønsket å være litt sterkere enn norsk butikkstyrke.

Konklusjon: En grei butikk-IPA men i tynneste laget.

Green King Double Hop Monster IPA 7,2%

Green King er et av disse store britiske bryggerikonglomeratene som har fått mye av skylden for å ha redusert både bryggeri- og pubnæringen til generiske produkter. Derfor er det svært uvanlig å se nisjeprodukter fra den kanten, så når noe slikt er å finne i polhylla er jeg ikke snar å be.

Double Hop Monster IPA er er svært humlet IPA der Cascade, Chinook, Columbus, Styrian Goldings og Willamette er brukt, mye av det tørrhumlet. Opprinnelig brygget utelukkende for en av JD Wetherspoon-kjedens real ale-festivaler.

GreenKingDoubleHopMonsterIPAAMLFarge: Medium dyp ravfarge.

Nese: Humle. Søtlig, krydret og med et lett skjult bitterpreg. Gode frukttoner av hermetisk aprikos og ananas.

Smak: Søtlig og rik IPA med et godt bitterpreg som kommer krypende. Litt flat i stilen (real ale-arven?) men en delikat bitterhet forsøker å kompansere for mangelen på kullsyre. Fruktig preg av drops og litt fuktige krydderier.

Konklusjon: Et velkommend brygg fra Green King. Ikke helt på topp, men godt var det likevel. Fin etikett.

Orkney IPA 4,8%

Highland Brewing Company er et lite familiedrevet mikrobryggeri på Orknøyene i Skottland. De har holdt på siden 2005 etter at far, Rob Hill, ble arbeidsledig etter å ha jobbet for et annet bryggeri på øyene.

Orkney IPA vant i 2012 tittelen Champion Beer of Scotland under CAMRAs Scottish Real Ale Festival i Edinburgh. Ifølge etiketten skal den ikke være noen erketypisk IPA, men heller lett inspirert av IPA. To maltsorter og seks humletyper har gått i miksen.

OrkneyIPAAMLFarge: Klar og gylden.

Nese: Fruktig. En del sitrus er der også, grapefrukt og lime. Noen lette peppertoner i bakgrunnen.

Smak: Lett og fruktig. Litt mer karbonert en skotsk øl ofte er. Noe malt i forgrunnen men uten å gjøre noe av seg. Frukt, sitrus og humle er det man kjenner.

Konklusjon: En lettdrikkelig og hyggelig IPA. Ikke det helt store, men for å drikke på en kveld på puben holder det i massemis.

Mack IPA 6,5%

Tidligere år lanserte Mack fire øl som kom fra eksperimenteringen de har gjort de siste årene. De eksperimentelle ølene har i all hovedsak kun vært å få kjøpt i Ølhallen i Tromsø, samt en håndfull utvalgte skjenkesteder i Tromsø.

Det ble lansert en IPA og en Wit, i både pol- og butikkstyrke. Det er prisværding når de store satser på mikrobrygg, men ofte blir det litt halvhjertet da de gjerne blir litt blasse for å kunne appellere til folk flest.

MackIPA65AMLFarge: Lys brun

Nese: Lett søtlig, malt, noe bitterhet.

Smak: Emment korn, flat bitterhet, småkvalm sødme som heldigvis er svak.

Konklusjon: Nei takk. Et heller dårlig forsøk på amerikansk-inspirert IPA.