finsk – drikkelig.no

Kyrö Malt Rye Whisky 47,2 %

Nese: Litt trelakk, noe som minner om syrin, maltsukker. Med vann blir den egentlig bare rarere, grønt treverk, blomster og sødme.

Smak: Eik, melis, grønt treverk. Med vann blir den rundere, og sånn sett mer behagelig å drikke, men også kjedeligere, det smaker mer generisk rye whisk(e)y. Etterhvert dukker det riktignok opp (melke)sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Whiskyen er egentlig ganske god, selv om assosiasjonene mine ikke er ting jeg nødvendigvis pleier å like i whisky. Det som er av treverk og blomsterparfyme er ikke skarpt, men dempet av sødmen, og dette er dermed ganske god drekka. Kyrö må anses å være et spennende tilskudd til den nordiske whiskyfloraen.

Kjøpt på Systembolaget.

Kuura Cider Kuura Real (2016) 5,3 %

Nese: Tørt og lett bittert epleskall. Sitronsyrlighet og sitronepledrops.

Smak: Vinterepler fra kjelleren, spist langt utpå våren når de har blitt litt inntørket og skrukkete i skallet.

Kommentar: Det er vanskelig å ikke like en sider som gir såpass nostalgikick, det er vel minst 30 år siden jeg satte tenna i et vellagret vintereple. Skal jeg trekke ned må det være fordi den smaker eple, ikke sider, men det føles gnient å krangle på sånt.

Kjøpt i Estland.

Kuura Cider 2016 5,5 %

Nese: Gule epler, vinterepler og litt jordkjeller.

Smak: Vinterepler og eplekart. Noe voksaktig og et hint av honning. Ganske mye syre og litt snerp.

Kommentar: Det var mer snert i smaken en lukta tilsa. Dette er saker jeg kan like. Noe av det bedre ikke-engelske jeg har smakt.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn, Estland.

Crowmoor Hazy & Sour 4,7 %

Nese: Tørt og surt, men også… petroleum? Hæ?

Smak: Det smaker i alle fall ikke eplesider. Det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er appelsinsaftpulver (en amerikansk greie? Vi drakk i alle fall saft lagd av det i Gambia), men med mindre sukker.

Kommentar: Ingredienslista er ikke tillitvekkende, men det var faktisk enda verre enn fryktet. Petroleumslukta (som jeg hadde tenkt «Yessss!» til i en Riesling) er sjukt forstyrrende, og når fruktsmaken da ligner mer på appelsin enn eple må vi vel kalle det hele en katastrofe. Resten går i vasken.

Sannsynligvis kjøpt på ferga mellom Tallin og Stockholm.

Suomenlinna Panimo Tin Soldier’s Black Apple Cider 7,5 %

Altså, det står jo «black» på etiketten, men jeg blir likevel nesten bekymret når jeg heller den i glasset… I følge produsenten en «traditionally brewed, patiently matured, tasty and dry, real apple cider». I følge ingredienslista inneholder den maltet bygg. Røstet da, antar jeg, og at det er der fargen kommer fra? Er den da «traditionally brewed» og «real apple cider»? Det er vel diskutabelt. Er den god? Vel, vi får se.

Nese: Det lukter stout, med trykk på vørter. Noe eple er det også, men det kunne fort beskrives som «fruktig preg» om du fikk den blindt og trodde det var øl.

Smak: Vel, det smaker sider. Eple og tydelig siderpreg, med en bismak av… maltsukkertøy.

Kommentar: Plusspoeng for oppfinnsomheten, men jeg vet ikke helt om det egentlig tilfører sideren noe annet enn raritetsfaktor. Smaken er i det hele tatt ganske lik bryggeriets «Hard Cider», og dommen mye den samme.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Suomenlinnan Panimo Tin Soldiers Hard Cider 7,5 %

Denne var hissig, det ble en solid dam på benken.

Nese: Det lukter mer eplevin enn sider, det er noe med kombinasjonen av typen eplelukt og det tydelige alkoholpreget.

Smak: Ganske intens eplesmak, og her er det mer sider- enn vinpreg. Tørrere enn fryktet (ingredienslista inkluderer sukker), men fortsatt for søt.

Kommentar: Tross at det er siderpreg på smaken er det eplene som dominerer, og det ligner litt for mye på karbonert – intens – eplemost. Men vondt er det ikke.

Kjøpt på siderbutikken i Tallinn.

Happy Joe Cloudy Apple Cider 4,7 %

Produsert i Finland med den velkjente «svenske» metoden med eplevin, vann eplejuicekonsentrat og sukker, så jeg har ikke de helt store forhåpningene…

Nese: Mozellaktig med noe som kan minne om bringebær.

Smak: Mozell, men en ganske syrlig variant, tilsatt litt sitronsaft eller noe sånt. For hver slurk smaker det mer som bruspulver, selv syrligheten er av godteritypen.

Kommentar: Brus. Ikke spesielt god brus, heller. Bortkastede alkohyler. Jeg drakk ikke opp.

Teerenpeli Kaski 43 %

Nese: Det lukter bråtebrann, med litt gummipreg (noen har glemt noen gamle bildekk på åkeren). Med vann lukter det mer Hubba-bubba med lakrissmak.

Smak: Starter med brent gummi som går over i kaffedrops. Noe så innmari kaffedrops. Vann henter fram lakris-hubba-bubba her også, med ettersmak av å suge på sukkerbiter av brunt sukker dyppet i kaffe.

Kommentar: For mye gummi på nesa og første reaksjon på smaken var «Ugh, nei!» Men den har noe ved seg, og det ekstreme kaffe-gjennom-sukkerbitpreget er litt sjarmerende. Om gummien kommer av ung alder (enten fusel eller overdrevet fatpreg for å skjule fusel) kan man ha forhåpninger om at dette kan bli noe med noen fler år på baken. Jeg har i alle fall lyst til å smake eldre versjoner etter hvert.

Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.

Teerenpeli 8 år 43 %

Nese: Ungt. Våt papp. Etter en stund i glasset blir det mye bedre. Sitrus og frisk fersken, lett solbærpreg.

Smak: Fusel. Lett krydret fruktsalat og søte sukkertøy med fuselpreg.

Kommentar: Nesa går fra uff til lovende, smaken fra ugh til ok med litt tid i glasset. Ikke noe jeg ville kjøpt som den er, men jeg tror den kan bli god med flere år på baken.

Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.