Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Kjøpt på Tower of London, av alle steder.
Nese: Epler, melne og tørre. Litt jordkjeller.
Smak: Tørr, utvannet eplemost.
Kommentar: En god «stille» sider, men den har litt lite oomph. Den er hverken tørr nok eller har smak nok til å falle i kategorien særdeles drikkelig, og ville nok blitt kjedelig etter noe mye mer enn en pint, men jeg har ikke mer, så det problemet kommer ikke til å oppstå.
Nese: Søt epleduft. Røde, melne epler og litt jordpreg.
Smak: Langt tørrere enn forventet fra lukta. Røde, melne epler, men ikke spesielt søte. Stikkelsbær?
Kommentar: Muligens kveldens beste. Ganske enkel, men veldig god, tørr nok og kompleks nok til ikke å bli kjedelig. Pluss for kul etikett og kult navn.
Nese: Plommesyltetøy og melne epler. Et jordaktig preg.
Smak: Syrlige epler og conference pæreskall. Herlig sprudlende følelse på tungespissen.
Kommentar: God, men bittelitt kjedelig.
Nese: Røde epler. Druer og et hint av bringebær.
Smak: Mye tørrere enn jeg hadde forventet fra lukta. Ganske syrlige gule epler og epleskall. Grapefrukt på ettersmaken.
Kommentar: Moreish. Kommer definitivt til å kjøpe den igjen når jeg har sjansen. Tror likevel at den Dunkertons’en som er på polet (Premium Organic) er hakket bedre, og det kan man jo ikke akkurat være lei seg for.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler.
Smak: Grønne epler.
Kommentar: Det er ikke umiddelbart opplagt hvorfor denne er «medium» mens den forrige var «dry», den oppleves ikke noe søtere. Den tørre ettersmaken mangler litt, og gjør at denne er hakket kjedeligere, kanskje.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler med et hint av jord.
Smak: Grønne epler, sitronsyrlighet, tørrhet.
Kommentar: En helt annen karakter enn de to foregående fra Cornish Orchards, selv om dette også er en ren, frisk, passe tørr sider. Faller sånn cirka midt mellom dem på «dette vil jeg drikke mer av»-skalaen.
Nese: Røde epler.
Smak: Røde epler, epleskall.
Kommentar: Mer anonym enn Heritage sideren, men ren, klar og tørr nok til å være god drikke. Produsenten anbefaler å drikke den til en cornish pasty eller ploghman’s platter, og det er nok ikke et dumt råd, dette er helt klart en sider som ville funke til mat.
En av mange siderflasker som ble med hjem fra London. Det er mulig jeg innbiller meg ting, men jeg synes det virket som om utvalget av sider fra småskalaprodusenter har eksplodert. Før var det gjerne Westons Old Rosie som var det mest spennende man fant, selv på velassorterte supermarkeder, og ofte ikke det en gang, ofte bare Scrumpy Jack. Begge er gode sidere, men det er jo morsommere med noe nytt. Denne gangen var det nesten for mye å velge i, det var bare så vidt vi fikk med oss det vi ikke rakk å smake på in situ hjem. Heldigvis overlevde alle flaskene hjemturen, selv om de kanskje ikke ble så ideellt pakket som man hadde ønsket. Smaksnotater kommer selvsagt på rekke og rad de nærmeste ukene.
Man vet produsenten tar jobben alvorlig når de bruker ordet biodiversitet på etiketten, det har vel ikke akkurat blitt et buzz-ord i drikkevareindustrien ennå.
Nese: Epler og en eim av ost.
Smak: Frisk, syrlig, litt dempet eplemost. Tørt epleskall på ettersmaken.
Kommentar: En god, om ikke fryktelig spennende sider. Tørr nok til å være svært «moreish».
Nese: Epler. Tydelig siderpreg.
Smak: Som å bite i et kjøleskapskaldt rødt eple. Epleskall og røde epler, men nok syrlighet til å redde den for meg som er begrenset glad i røde epler (mannen er ikke enig, men han er enda mindre glad i røde epler en meg).
Kommentar: Veldig godt, og annerledes nok til å være en positiv overraskelse.
Nese: Røde, ganske melne epler, gammelt treverk, syrlig.
Smak: Mye syrligere enn ventet fra nesen, nesten sitronaktig. En godt avrundet smak, likevel, og jeg finner igjen de melne eplene i tillegg til en jordaktig karakter.
Kommentar: Jeg kunne drukket bøttevis av dette. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvor det kommer fra, men jeg får et bilde i hode av et gammelt, engelsk gårdshus. Hvitvaskede steinvegger, gamle eikedører og et åpent vindu der en kurv rødmende epler står og varmes av ettermiddagssolen. Hva som helst som kan framprovosere den typen bilder i hodet fortjener stående applaus.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)