Director’s Cut – drikkelig.no

Mortlach 1992 21 år Director’s Cut 56,7 %

Fra en sherry butt.

Nese: Mye eik. tydelig sherrypreg, men mer tørr sherry og eik enn tørket frukt. Med vann blir det til tørkede tranebær, kandisert appelsinskall og melkesjokolade.

Smak: Tørkede tranebær og rosiner, men også masse eiketørrhet. Vanilje. Med vann får jeg eikebitterhet og sherrysødme, vannilin og eikeflis, gulvlakk.

Kommentar: Jeg finner ikke et snev av brent gummi, likevel er hovedinntrykket «overeika». Det smaker eikeflis. Lukta er riktignok nydelig, men kan ikke kompensere for smaken, som er under pari. En bra dram, men definitivt ikke verdt prisen (2495,- på polet, jeg betalte noe over 200 for 2 cl på The Whisky Bar).

Imperial 1995 17 år Director’s Cut 53,3 %

Destillert oktober 1995, lagret på refill hogshead, tappet februar 2013, DL ref 9527.

Nese: Ganske lukket. Ren malt, litt grønt eple eller syrlige pærer. Vann hjelper ikke så mye, men gjør fruktpreget litt tydeligere.

Smak: Uh. Førsteinntrykket er desverre litt spy. Det ligger noe krydder eller noe i bakgrunnen, men jeg tror jeg skal tilsette vann. Det var bedre, nå får jeg malt og krydder, nesten litt pepper. Noe frukt er det også på smaken. Ovnsstekte epler med pepper? En dessertidé? Også litt aske og støv får jeg.

Kommentar: Alt ble så meget bedre med litt vann. Det er en Imperial helt på det jevne, riktignok, men en Imperial på det jevne er ikke så verst.

Takk til Stian for sample.

Laphroaig 1990 21 år Director’s Cut 53,7 %

Nese: Lett røyk. Aceton og, hm, kokt ris? Bitre mandler og noe som blomstrer. Med vann får jeg kandissukker og røde epler.

Smak: Dempet røyk, krydder og sødme. Mer tydelig røykpreg med vann, det dukker opp litt tjære og litt aske. På ettersmaken lakris og litt bitterhet.

Kommentar: En ganske spesiell Laphroaig. Godt? Definitivt, men jeg savner kanskje røykbomben bittelitt.