Nese: Gjær, (sitron)syrlighet, lett duft av gule epler.
Smak: Litt syrlighet og litt bitterhet som minner om grapefrukt, men ellers smaker den… ananas.
Kommentar: Besynderlig. Ikke vond, men litt… feil? I tillegg er den egentlig for tynn.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Fløtekarameller. Ja, jeg sa faktisk «Oi» høyt når jeg stakk nesa i glasset. Leter jeg hardt klarer jeg å finne epler i bakgrunnen.
Smak: Syrlig eple. Litt tynt. Noe bitterhet, eller kanskje helst «astringency» som fra epleskall.
Kommentar: Den smaker jo helt ok. Litt for ren og pen og litt for tynn til å bli noen ny favoritt, men helt ok. Men lukta, altså, den var bare rar.
Kjøpt på Systembolaget (bestilling).
Sider av eplesortene Aroma, Discovery og Dolgo, modnet 20 måneder i rødvinsfat og har deretter fått annen gangs gjæring i eikevats med bringebær tilsatt. Dette i følge etiketten.
Nese: Husholdningssaft, men med mer syre og funk.
Smak: Tydelig bringebær, eplene er der i bakgrunnen, mye syre. Det er både grønne-epler-syre og noe som ligner mer på sitron.
Kommentar: En interessant vri. Godt er det også, som verdens beste bringebærsaft (for voksne).
Nese: Eplemost med en del sitrus og noe gressaktig.
Smak: Kjip eplesider med ganske mye sitron, eller sitrondrops, og litt gress.
Kommentar: Fordelen med at denne er humlet er at den ville vært komplett uinteressant ellers. Men direkte vellykket er det ikke. Forfriskende nok, men litt ubalansert og… merkelig.
Kjøpt på Aldi i Dublin.
Smak: Umiskjennelig eple, lett syrlighet.
Kommentar: Ganske god brus. Som en frisk krysning mellom eplejuice med farris og Mozell. Og bare 5 gram sukker per 100 gram, halvparten av vanlig brus. Sider er det jo ikke, men brus er jo noe man av og til får lyst på.
Kjøpt på Systembolaget.
Tja. Hva skal man si? «Apple cider and blueberry juice» står det på etiketten. Det høres mer enn en smule merkelig ut i mine ører, men altså blåbær kan være godt det. Here goes:
Nese: Det lukter mer blåbær enn sider, men umiddelbart er det jeg tenker på først «Grape Fanta», som var en brus vi kjøpte fra den lokale mineralvannfabrikken i Gambia, formodentlig lisensprodusert for Coca-Cola. Det eneste som mangler er sukkeret.
Smak: Lett syrlig, definitivt blåbær. Ellers en litt diffus fruktsmak. Det nærmeste jeg kommer helhetsinntrykket er «ikke særlig søt husholdningssaft med en god dæsj blåbær og kullsyre».
Kommentar: Absolutt ikke udrikkelig, men er det sider? Og hadde det ikke vært (mer enn) nok med ett glass? 0,75-litersflaske er i alle fall i overkant, det blir mer og mer lik saft for hver slurk og innen det første glasset er tomt er jeg godt og vel lei.
Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.
Nese: Frisk lukt av grønne epler.
Smak: Grønne epler, epleskall, lett bitterhet.
Kommentar: Fortsatt godt, fortsatt gasnke kjedelig, men for første gang mener jeg å ha funnet noe som skiller denne vintagen fra tidligere, for bitterhet er det første gang jeg registrerer på en Thatcher Vintage.
Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.
Nese: Tørr siderlukt med et preg av bittert eppleskall. Litt voks.
Smak: Eplekake, men tørt. Vinterepler og voks, eller kanskje helst bivoks, det er noe honningaktig over det heler.
Kommentar: Utmerket. Litt mye kake/honning, kanskje, så det holder med en flaske om gangen, men jeg kunne gladelig drukket den igjen (og igjen).
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Nese: Ganske lukket, litt syrlig og litt tørt.
Smak: Eple, definitivt, men også appelsin og hylleblomst. Fint lite sødme (den skal være medium dry).
Kommentar: Single variety er alltid interessant, og denne var veldig spesiell. Men godt er det. Jeg foretrekker nok andre Dunkertons-varianter for «mengdedrikking», men skal gladelig tømme denne flaska.
Kjøpt hos Holm Cider, København.