Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt krydrede eller kanskje helst bålgrillede epler. Tydelig eple i alle fall.
Smak: Eple, tørt, krydret fransk siderpreg.
Kommentar: En typisk, men også utmerket fransk sider. Det er ingenting annet i veien med denne enn at jeg foretrekker smaken av «typisk engelsk sider» framfor «typisk fransk sider».
Kjøpt på Systembolaget, bestilling.
Nese: Grønne epler, skarp syrlighet.
Smak: Grønne epler, tydelig siderpreg, litt snerp.
Kommentar: Mangler litt oomph, men er ellers aldeles utmerket. Vi smakte på den på Against the Grain i Elgin og kjøpte deretter 4 bokser for å ta med hjem. Praktisk med sjenkelover som gjør det mulig, må jeg si, men bar på polet der du kan smake på alle varene før du kjøper er kanskje ikke så veeeeldig realistisk?
En av produsentene som er på Bryggerifestivealen i Trondheim i disse dager for første gang er Åkre gård, produsent av Edel sider.
Gården Åkre ligger på den vestlige siden av Sørfjorden i Ullensvang herad i Hardanger. I flere generasjoner har gården produsert både fukt og kjøtt. I dag ligger fokuset på frukt, og videreforedlede fruktprodukter, først og fremst eplemost og sider. Eplemost har blitt produsert siden 2010, sideren har vært tilgjengelig fra 2015. Gården, og siderproduksjonen, drives i dag av Arita & Gjermund Åkre, med hjelp fra seniorgenerasjonen, Marit & Olav Åkre.
I mai var Arita på besøk i Trondheim og jeg fikk tatt en prat med henne på Austmann Tap Room. Hun kunne blant annet fortelle at de har plantet siderepletrær for å teste det, så i framtiden vil vi kanskje få sider av «riktig» type epler («riktig» i følge meg, der, altså). I dag produseres sideren hovedsakelig av eplesortene Gravenstein, Aroma, Sommerred og Discovery.
Edel Hardangersider 4,7 %
Nese: Syrlig, tørt eple.
Smak: Gravenstein, syrlig.
Kommentar: Egentlig utrolig god drikke, men hakket for nær eplemost for meg (jeg føler at alkoholen blir litt bortkastet. Sånn sett er det bedre med 4,7 enn 6,5 prosent i alle fall).
Edel Rosésider frå Hardanger 4,7 %
Nese: Søtt, bringebærsaft.
Smak: Bringebærsmaken er veldig tydelig. Tørrere enn forventet fra lukta, men fortsatt søt.
Kommentar: Framstår for søtt for meg, selv om jeg vel antar at det ikke egentlig er noe videre restsukker, men at bringebærpreget lurer meg til å oppleve sødme. Er sannsynligvis et bra valg for folk som synes den rene eplesideren blir «for sur». Jeg, derimot, foretrekker helt klart den sideren som smaker eple framfor den som smaker bringebærsaft.
Tidligere har jeg smakt en sider og en issider fra Åkre: Edel Sider 6,5 % og Edel Sider 12 % (2016-årgangen).
Nese: Eplemost av gravenstein, tørt, pæreskall (conference pærer).
Smak: Tørt, bittert, lett snerpete. Tydelig eplepreg og noe som gir meg assosiasjon til honning, og som derfor oppfattes søtt, tross manglende tegn på sødme ellers.
Kommentar: Som det meste av (ordentlig) norsk sider egner denne seg nok bedre som aperitif eller som erstatning for (hvit)vin til mat enn til å drikke en halvliter eller tre av. Og sånn sett er dette en utmerket sider, med tydelig eplepreg og passe mye lukt og smak som vekker interesse. Som alternativ til ekte engelsk farmhouse cider fungerer den heller dårlig, men det er litt som å klage over at en vanlig kassehenger egner seg dårlig som campingvogn eller noe sånt.
Kjøpt på Vinmonopolet avdeling Byhaven.
«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat» i følge Einstein (sies det), så hva skal man si til at jeg fortsetter å kjøpe nye årganger av denne heller uinspirerende sideren fra Coop UK?
Nese: Epleskall.
Smak: Grønne epler og epleskall. Tynt og vannaktig.
Kommentar: Det som er av smak er egentlig helt ok, men det smaker som når man har blandet saft og hatt oppi akkurat litt for mye vann. Vann er helt greit, det, men utvannet sider er ikke særlig godt.
Kjøpt på Coop i Inverness.
Nese: Friskt. Gule epler og litt sitron, med et hint av bruspulver.
Smak: Bruspulver med eplesmak. Det er ikke så veldig søtt, men det har den «kjemisk boblereaksjon»-smaken bruspulver har.
Kommentar: I følge etiketten har den «magnificently exceptional character». Eksepsjonell kan jeg kanskje være enig i, men ikke nødvendigvis i positiv retning. Merkelige greier. I teorien er dette «ekte sider», men det smaker virkelig ikke sånn.
Kjøpt på Coop i Inverness.
Nese: Eple, eplemos, litt honning/mjød.
Smak: Syrlig, gravenstein, eplemost.
Kommentar: Litt mye eplemost heller enn sider, men syrlig, frisk og god.
Drukket fra fat på Brus, Oslo (november 2018).
Nese: Bålgrillede vinterepler. Tørt siderpeg.
Smak: Tørr, lett funky, tydelig eple.
Kommentar: Helt perfekt. Mulig dommen er påvirket av at a) jeg var tørst og b) det er en god stund siden sist jeg fikk meg ordentlig sider.
Smakt hos Holm Cider, København.
Nese: Tørt eplepreg, ganske typisk siderlukt.
Smak: Eple, ganske tørt, men noe restsødme, litt «fransk» krydderpreg, lett metallisk midt på tunga.
Kommentar: Hadde gjettet på fransk om jeg fikk den blindt. Helt ok, men litt kjedelig.
Nese: Epleskall av grønne epler, tørt og snerpete.
Smak: Granny Smith epler og epleskall. Snerpethet. Minimalt med restsødme, men ikke så tørr at ganen får sjokk.
Kommentar: Jeg hadde jo forhåpninger til denne etter den halvtørre. De ble bare delvis innfridd. Visst, det er tørt, det er godt, men det mangler en eller annen dimensjon for å tippe over i fantastisk. Likevel, en av de aller beste franske siderene jeg har smakt.
Kjøpt på Systembolaget, bestilling.