Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Syrlig eple, litt vag bålrøyk.
Smak: Bålgrillede, melne norske hageepler.
Kommentar: Dette var jo slett ikke dumt. Skulle ønske litt mer av syrligheten fra lukta gjorde seg gjeldende på smaken (ikke at den er søt, bare ikke så knusktørr som jeg egentlig foretrekker).
Kjøpt på Vinmonopolet (Bankkvartalet, Trondheim).
Høres fjongt ut men er reinspikka svada, på siden på boksen, med liten skrift, kan vi nemlig lese at sideren er «produsert av Arendals Bryggeri AS for Scandza Drikker AS». Lagd av norske epler presset i Hardanger, visstnok. Det kan jo stemme med virkeligheten, selv om jeg synes det med norske epler virker litt upresist: Har de blitt fraktet til Hardanger fra andre områder for å presses? Hva er så stas med å presse eplene i Hardanger? Det står riktignok også mange pene ord om den tradisjonsrike fabrikken Hardanger Cidreri & Saftfabrikk, men så står det videre at «Godsakene vert så frakta til Arendals bryggeri, der dei vert blanda med eplevin og tilsett bobler.» Det er altså en norsk variant av svensk vet-ikke-hva-du-skal-kalle-det-men-sider-er-det-ikke rusbrus vi snakker om her.
Hadde det ikke vært bedre å skilte med «lagd på ekte Hardangerepler» hvis du nå først skal skilte med Hardanger? Eller enda bedre: Lagd sider av eplemosten i stedet for å bruke den som blandevann?
Nese: Friskt, eplemost med litt hint av pæremozell.
Smak: Eplemost og eplebrus.
Kommentar: Helt ok som brus, det smaker i det minste ordentlig epler. Bare så synd at den inneholder alkohol.
Tørr, ufiltrert, musserende eplesider fra Gotland, laget på eplesortene Aroma, Signe Tillisch og Discovery.
Nese: Røde epler, men likevel syrlig og tørt. Litt sitron. Litt kjeller.
Smak: Granny Smith, så tørr at første slurken er et lite sjokk for tunga. Bra fylde fra eplene som balanserer det tørre, også på smaken tenker jeg på røde epler selv om det altså er langt fra søtt.
Kommentar: Dette er sider. Sannsynligvis den beste svenske jeg har drukket, og den slår det meste jeg har drukket utenfor Storbritannia. Skulle gjerne hatt en kasse eller tre.
Nese: Vinterepler og kjeller.
Smak: Melne, norske hageepler. Ganske syrlig til å være skandinavisk «medium».
Kommentar: Dette var ganske godt. Jeg blir hensatt til barndommens hage full av epletrær og kjeller full av vinterepler. Jeg kunne tenkt meg den hakket tørrere og med en anelse mer fylde, men dette er absolutt godkjent. Jeg skal teste den til mat, jeg ser for meg at den vil passe perfekt på sene sommerkvelder med grilling på terrassen.
«Hard cider with tea and chai spices added.» Etter gårsdagens sitronjuice er jeg vel ikke veldig optimistisk, men jeg stiller med åpent sinn.
Nese: Gløgg. Julekrydder, rosin og litt vag rød saft. Etterhvert lukter det også eplepai med veldig mye kanel.
Smak: Joda, det smaker gløgg også. Men jeg kan spore et visst eplepreg på smaken, så kanskje noen har brukt eplevin i gløggen.
Kommentar: En selsom opplevelse, jeg sitter definitivt med inntrykket av at den burde vært servert glovarm med rosiner og hakkede nøtter. Et fantastisk navn hjelper ikke, dette er ikke sider. Ikke udrikkelig, men heller ikke noe jeg har noe ønske om å drikke mer av.
«Hard cider with lemon and ginger added.» Jajamen.
Farge: Blekgul med et visst grønnskjær. Tåkete.
Nese: Ingefær og sitron. Now there’s a surprise. Grønne, syrlige epler.
Smak: Syrlig (ikke tørr) eplesider blandet med sitronbrus og bittelitt ingefærøl.
Kommentar: Den jevne norske siderdrikker vil neppe kalle denne søt, men jeg synes likevel den blir for brusaktig. Sitronbruspreget gjør også at jeg får mer assosiasjoner til shandy enn til sider. Det smaker også skuffende lite ingefær, sitronen overdøver både den og eplesmaken etter noen slurker.
Live-blogging fra Bishops Arms i Østersund, no less.
Nese: Grønne epler, bruspulver med eplesmak.
Smak: Røde epler, Love Hearts.
Kommentar: Den er ikke egentlig brusaktig og på en måte ganske god, men for søt til at man drikke særlig mye.
Lot 12/2104.
Nese: Friske, grønne epler og et hint av sitron.
Smak: Epler og litt sitron.
Kommentar: Absolutt godkjent dette. Litt kjedelig, men tørr nok til å funke utmerket som alternativ til de enkle engelske siderene. Norske utesteder må gjerne bytte ut Magners og dess like med Egge.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Jau, da. Egentlig hadde jeg gitt Arve forbud mot å kjøpe med seg flere butikkstyrke svenske sidere, siden så mange av dem endte i vasken etter å ha blitt bedømt ikke drikkelige, men en julevariant av Rekorderlig lot jeg meg likevel friste av så han plukket med seg en flaske når han var på svipptur over for å hente Box The Challenger til meg (og, jada, det kommer smaksnotater for den også etterhvert).
Nese: Det lukter eplelukt, det vil si det lukter som Fairy Liquid (oppvasksåpe) med eplelukt, bare uten såpelukta. Godt, men kunstig. Lett syrlig eple med en bilukt av sitron. Kanelen klarer jeg ikke å finne.
Smak: Vinterepler, og, ok, et svakt hint av kanel.
Kommentar: Denne var faktisk ikke så ille. Mer brus enn sider, javel, men ikke så mye verre enn for eksempel Magners eller Bulmers. Men den passer bedre iskald på en varm sommerdag enn i trøndersk vinter, det være seg til jul eller i «jula-varer-helt-til-påske»-perioden, så markedsføringsmessig treffer den ikke blink. Men den er ikke udrikkelig, i alle fall, det skal den ha.
Skottland: Lyst på litt reisefeber? Hva med å lese denne bloggposten om en foreslått rute gjennom Fife, som blant annet får med seg en kjapp stopp på Kingbarns Distillery og ellers har mange flotte bilder fra strekningen.
Skottland: Mer reisefeber? Bloggeren på Words of Whisky har vært på seiltur på Skottlands vestkyst og er i ferd med å publisere reisebeskrivelsen. Pilgrimage To The Scottish West Coast Isles del 1 og del 2.
Språk: Visste du at en gruppe kråker på engelsk heter «a murder of crows»? Slike særskilte gruppenavn finnes for mange dyr på engelsk, det viser seg at tilsvarende navn finnes for siderepler, det vil si en «bin» med epler av en viss type har et eget navn. Cider Snob Notes deler en liste, hvor nerd er man om man pugger dem alle sammen?
Internett: Whiskylassie synger blendens pris. Rettere sagt Compass Box blendenes pris.
Østersjøen: Whisky Saga har skrevet rapport fra Cinderella whisky fair. Dette er jo noe man må få med seg en gang!
Hele verden: Interessert i hva som egentlig har foregått i den siste tidens whisky boom? Diving for Pearls forsøker seg på en analyse.
Australia: SMWS skriver om det tasmanske destilleriet Belgrove.