Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Vintage-utgaven til Perry’s er fatlagret.
Nese: Ganske subtil eplelukt med tydelig preg av fat.
Smak: Rund, fin eplesmak, tydelig siderpreg og tørr eikesmak.
Kommentar: Nesten i overkant elegant, jeg kunne ønsket meg mer hardtslående funk. Men en aldeles drikkelig sider, for all del.
Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.
Det er jo en smule forvirrende med en siderprodusent som heter «perry», det må det være lov å mene. Ellers har jeg falt tungt for etikettdesignet til Perry’s. Jeg hadde allerede noen flasker fra dem stående, kjøpt i Tallinn i sommer, og fant fler i London.
Nese: Eplekompott, men tørt og syrlig.
Smak: Bitter-tørr eplekompott.
Kommentar: Det er litt mind-bending med assosiasjoner som tydelig skriker «søtt» – altså eplekompott – og så lite opplevelse av sødme. Det er mye bitterhet her, nesten litt i overkant, men også såpass restsødme at det på sett og vis fungerer.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Nese: Grønne epler. Eplebinge i kjelleren. Syrlig. Funky. Tørt.
Smak: Eplekart. Så tørt at munnen snurper seg. Syrlige grønne epler i det jeg svelger. Den tørre følelsen i munnhulen sitter igjen lenge.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. Langt fra så lettdrikkelig som den halvtørre varianten på grunn av den ekstreme tørrheten, men desto bedre. Jeg får det ikke så mye bedre enn dette.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Grønne epler og eplekart. Syrlig. Funky.
Smak: Gule epler, epleskall. Tørrheten legger seg rundt hele munnhulen, men det er likevel en del sødme her.
Kommentar: Godt, og ganske lettdrikkelig. Velbalansert tørrhet mot sødme, og mengder med eplesmak.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Vinterepler i kjelleren. Ganske tørt preg. Merkbar alkohol.
Smak: Vinterepler med kjøleskapsfrost. Tørr og litt bitter, men ganske ren i smaken.
Kommentarer: Slett ikke verst. Jeg liker denne ganske godt, det litt bitre preget minner om epleskall og søt kan den i alle fall ikke beskyldes for å være.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Gule epler, litt voks, hint av noe honningaktig.
Smak: Skall av gule epler. Kjølig, nærmest mineralsk preg. Dessverre også litt utvannet.
Kommentar: Overraskende god, selv om den er litt tynn. Kunne glatt blitt en favoritt som hverdagssider om den var tilgjengelig lokalt. (Hører dere, Gulating?)
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Vokset eple.
Smak: Syrlig eple, en del tørrhet.
Kommentar: Mangler funk og det lett bitre epleskallpreget, men er en god – litt mer lettdrikkelig, men kanskje også litt kjedeligere – sider.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Tørr lukt av skall av røde hageepler, tydelig siderpreg.
Smak: Søte, røde epler, men også et litt bittert preg som balanserer sødmen.
Kommentar: Mye restsødme (den er klassifisert som «medium sweet» av produsenten), men slett ikke kvalmende søt. Likevel, jeg foretrekker nok de tørrere variantene.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Eplechutney med et vagt preg av aceton.
Smak: Eplekake, men ikke så søtt som det skulle tilsi. Litt metallisk. Tydelig siderpreg.
Kommentar: Jeg er egentlig positivt overrasket, jeg forventet noe langt søtere. Dette er slett ikke så verst, og klart å foretrekke framfor «landsmenn» som Magners.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Eple og merkbart alkoholpreg.
Smak: Litt vel tydelig alkohol. Litt eplesmak er det også.
Kommentar: Sideren er rett og slett for tynn til å tåle mengden alkohol – ikke at 7,4 % er så mye for en skikkelig sider, men det må være mer oumph for å bære det likevel.
Kjøpt i Tallinn.