Little Pomona Old Man & the Bee 7 %

Nese: Vinterepler i binge i kjelleren.

Smak: Vinterepler, men med syrlighet og tørrhet som ekstremvarianten av Granny Smith.

Kommentar: Så syrlig at det er vanskelig å drikke uten å gjøre grimaser, men det er eplesyrlighet, ikke det minste sitronaktig, og akk så godt.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

Ross-on-Wye Headless Man 6 %

Eikefatslagret still (det vil si: ukarbonert) sider.

Nese: Tørt eplepreg, både grønne og noen lett rødmende.

Smak: Tørt og lett bittert. Voksede røde epler. Noe som minner meg om honning.

Kommentar: Den der honningen, altså. Hva er det som framkaller den assosiasjonen? I alle fall, her er det som en bismak sammen med mye eple, så det blir ikke udrikkelig, men jeg tror nok jeg hadde likt sideren bedre uten.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

Ross-on-Wye Single Variety Foxwhelp 5,5 %

Batch C9 16.

Nese: Epleskall og voks.

Smak: Syrlig eplemost med et lett bittert bitt. Epleskall.

Kommentar: Ekstremt annerledes enn Harry Masters Jersey som jeg smakte rett før, og understreker nettopp moroa med disse tapningene. I følge etiketten er Foxwhelp en av de lettest gjenkjennelige epletypene, så jeg bør vel merke meg hvordan dette smaker.

Ross-on-Wye Single Variety Harry Masters Jersey 6 %

Batch C39 17.

Nese: Syrlige epler.

Smak: Snerpende og lett bitter, eplete, men også en note som får meg til å tenke honning.

Kommentar: Ikke helt overbevist av denne. Det er vel den honningassosiasjonen som gjør det. Det smaker egentlig ganske likt noen helt utgjærede mjød jeg har smakt, og mindre sideraktig enn jeg kunne ønske meg. Men det er jo noe av moroa til Ross-on-Wye sine en-epletype-tapninger, at man får et innblikk i de forskjellige typenes egenskaper. Denne typen ville jeg nok blandet med (minst) en annen, alene blir jeg ikke venner med den, og tviler på at jeg kommer til å drikke opp flaska.