bourbon – drikkelig.no

Julekalender 2019: Luke 14

Nese: Very bourbon-y. Vanilje, eikeparfyme, eik. Vann utgjør lite forskjell, men jeg får assosiasjon til kandiserte fioler og lavendel.

Smak: Rått tre, eik, vanilje, eikebitterhet. Kandiserte blomster på smaken også med vann.

Kommentar: Den er enten sterk eller ung eller begge deler. Jeg heller mot det siste. 50 % + og neppe over ti. Og… jeg tror ikke vi snakker skotsk. Heller sånn derre usaiansk. Direkte vondt synes jeg ikke det er, så relativt ordentlig bourbon, kanskje? Men hvilket merke har jeg ingen idé om.

Fasit: Stagg Jr. Kentucky Straight Bourbon. 66,6% var mer enn jeg ville tippet, men ellers var jeg vel mer spot on enn jeg har vært ellers i kalenderen. Og litt sjokkert over at jeg synes det var drikkelig, er jeg jo.

Four Roses Single Barrel 50 %

Warehouse: ME, barrel no: 9-1D

Nese: Ganske lett, jeg hadde nær sagt luftig, eikepreg. Litt blomstrete, men det kan muligens være navnet som får meg til å tenke i de baner. Tørket ananas og litt møbelpolish. Med vann blir blomstene tydeligere, syrin og jasmin skulle jeg mene. I tillegg melkesjokolade og vaniljesukker.

Smak: Røffere på smaken, en del eik og eikebitterhet, noen toner av mørk sjokolade og et tørt vaniljepreg. Også med vann blir det i overkant med fatpreg for meg, og noen fruktige toner (av eple?) kan ikke helt redde den.

Kommentar: Til bourbon å være var det jo ikke så verst. Ikke direkte udrikkelig, og ganske god lukt. Men det blir for mye eik, altså.

Takk til Stian for smaksprøven.

Maker’s 46 47 %

Tittelen på innlegget er ikke en trykkfeil, whiskyen heter «Maker’s 46» og holder 47 %. 46 henviser visstnok til testbatch nummer og altså definitivt ikke til alkoholstyrke.

Nese: Bourbonfat, treverk, råttent treverk. Med vann dukker sitrus, mest sitron, trelakk og syrin opp.

Smak: Lett råttent treverk. Med vann syrin.

Kommentar: Definitivt ikke den dårligste bourbonen jeg har smakt. Likevel neppe noe jeg kommer til å sjenke meg en dram til av.

Julekalender 2016 luke 21

Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.

Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.

Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.

Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.

Julekalender 2015 luke 16

Farge: Rav

Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.

Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.

Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.

Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.

Cody Road batch 10 45 %

Nese: Pærebrus, vanilje og hint av rå eik. Mye det samme med vann, men litt kakao «nibs» og melis kan spores, og mer frukt; banan og hermetisk fruktsalat.

Smak: Mørk sjokolade, vanilje og bittert eikepreg. Bitterheten blir om noe tydeligere med vann, men melis og mørk sjokolade balanserer noe.

Kommentar: Til bourbon å være er ikke denne så verst, men jeg skal ikke løpe ut for å kjøpe en flaske. Det er fatbitterheten jeg har mest problemer å bli venn med.

Maker’s Mark 45 %

Nese: Eik, kirsebær og melkesjokolade. Mer utpreget eikepreg og noe krydder med vann.

Smak: Halvråtten eik, vaniljebitterhet på ettersmaken. Ingen bedring med vann.

Kommentar: Fin nese, forsåvidt, men smaken appellerer ikke. Faller desverre i kategorien udrikkelig for meg. Edringtons representant anbefalte den med en isbit, det kan jo tenkes det ville hjelpe, om ikke annet ville det dempe smaken. Men jeg drikker heller noe annet.

Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %

I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).

Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.

Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.

Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.

Jim Beam White Label 40 %

Nese: Vanilje og friske bjørkekvister, litt peprete urter. Med vann blir kryddered mer kanelaktig og jeg finner også en metallisk tone, og tørr melis.

Smak: Eik og vanillin. Mer krydder med litt vann.

Kommentar: Ganske god lukt, og helt ok smak, selv om jeg ikke akkurat hopper i taket av den. Mindre parfymert enn jeg ofte opplever bourbon, så dette er en bourbon jeg faktisk kunne drukket.

Lesestoff til helga #39

USA: «Everything’s better with bacon!» er et slagord jeg har en viss sympati for, og det er kanskje det de mener, folkene bak Old Major Bacon Infused Bourbon? At det hadde vært interessant å smake skal jeg ikke nekte for.

Skottland: William Grant & Sons kjøper Drambuie.

Skottland: Ardnamurchan åpner for salg av private fat. Fra GBP 1750 kan du investere i sprit fra det nye destilleriet til Adelphi og nyte godsakene (etter en del mer utlegg, dessverre) om 10 år eller mer (om du ønsker).

Irland: Jake fra Master of Malt har vært på Irish Whisky Academy. Les om opplevelsen på Master of Malts-bloggen.

USA: Litt mer om Balcones-saken omtalt forrige uke hos The Whisky Cast.