Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sitronsåpe med noe krydder i.
Smak: Ganske mye bitterhet, litt granbar, pepper og laubærblad. En uheldig bismak av pissoarsåpe med sitronduft.
Kommentar: Første slurk var litt overveldende, mye bitrere enn forventet. Etterhvert som ganen vente seg til bitterheten ble det i alle fall drikkelig, men den trekker likevel ned for min del, og det hintet av pissoarsåpe hjelper ikke. Drikkelig, men ikke så mye mer enn det. Fantôme kan langt bedre.
Nese: Syrlig, bringebær, mørk sjokolade.
Smak: Melkesjokolade og bringebærdrops.
Kommentar: Knallgodt, men sært. Lørdagsgodter.
Det finnes ikke mange trappistøl som selges i norske dagligvarebutikker, men La Trappe (brygges på Brouwerij de Koningshoeven) stiller i den klassen med sitt økologiske brygg.
Målet med dette ølet i klassen belgisk ale er å lage en friskt og lettdrikkelig øl. Så vi får se om de har klart det.
Farge: Dyp strågul
Nese: Lett sødmerik malt og litt krydderier. Lette frukttoner med hint av sitrus er også å finne.
Smak: Frisk, fruktig og maltaktig. Litt sødme (delvis litt kunstig), litt frukt, litt malt, litt bitterhet og litt fylde.
Konklusjon: Ett lett og elegant øl. Ikke verdens mest spennende men et solid og godt brygg som leverer. Litt mer friskhet og litt mindre av den kunstige delen av sødmen så hadde det vært et toppøl.
Delirium-ølene har vært omstritt i Norge. Så sent som i 2005 nektet Vinmonopolet å selge Delirium Christmas (som var første øl i familien innmeldt) og resten av familien. Ikke overraskende måtte de gå tilbake på dette etter at saken ble løftet opp til departementet.
Delirium Nocturnums lansering i bestillingsutvalget tidligere i år foregikk i stillhet, uten at noen kom med utsagn om at ølet ville forføre norsk ungdom til å drikke seg til delirium tremens.
Farge: Klar brun med et lite rødskjær.
Nese: Frisk med litt brent malt. Nøtter, sjokolade, kaffe og lette fjøsaromaer er også tilstede.
Smak: Rik dominert av maltsødme i anslaget med alkoholen kommer litt etterhvert og blir svært markant sammen med en kraftig karbonering. Lakris, hint av chilli og noen modne frukter i bakgrunnen.
Konklusjon: Alkoholen (8,5%) og karboneringen dominerer for mye hos et meget godt øl. Lett og friskt med en god fylde. Men det er vel litt sånn Delirium-stilen er at alkoholen skal kjennes.
Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.
Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.
Farge: Rød-rustbrun
Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.
Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.
Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.