Stikkord: belgisk

Stassen Cidre Cuvée Rosé 7,4 %

En belgier til, altså, også denne ny på polet i mai. Denne er visstnok lagd med «unike rød-kjøttede epler». Rosa er den i alle fall til gagns.

Nese: Epler og et litt ubestemmelig «røde bær», men jeg tenker det nesten like gjerne kan være fargen som får meg til å lukte det.

Smak: Epler, og igjen det litt ubestemmelige. Ellers ligner den ganske mye på Brut, men enten er den hakket søtere eller så gjør «den røde smaken» at jeg oppfatter det sånn, og etter en stund blir det rett og slett litt kvalmende.

Kommentar: Ikke på langt nær like god som den andre fra Stassen. Brut kommer jeg til å kjøpe igjen, denne hadde jeg ikke videre lyst til å drikke opp når jeg hadde tømt ett glass, så da gjorde jeg ikke det.

Stassen Cidre Brut 7,4 %

Nyhet på polet i mai. Cidrerie Stassen ligger i Belgia, i d’Aubel dalen, og har holdt på å lage sider siden 1895, så de er ikke akkurat nybegynnere. Cidre Brut er lagd på en blanding av eplejuice og litt pærejuice.

Nese: Ganske tydelig alkoholpreg når flasken var helt nyåpnet. Etter en liten stund i glasset forsvinner det, og alt som er igjen er et ganske svakt eplepreg.

Smak: Vel, det var annerledes. Eple og noe annen frukt, kanskje galiamelon eller noe sånt. Helt klart alkoholholdig, ingen forsøk på å late som den er eplemost her. Det er noe som minner om den franske stilen, som jeg alltid oppfatter som krydret, men det er ikke på noen måte utpreget. Frisk og ganske tørr, med et hint av tretoner.

Kommentar: Belgisk sider, altså. Jeg tror jeg kan bli venner med dette. Jeg er fristet til å kalle det en mellomting mellom engelsk og fransk, men det er mulig belgierne ville ta det som en fornærmelse. I alle fall, absolutt et hyggelig bekjentskap.

Fantôme Dark White 4,7 %

IMG_1157

Nese: Sitronsåpe med noe krydder i.

Smak: Ganske mye bitterhet, litt granbar, pepper og laubærblad. En uheldig bismak av pissoarsåpe med sitronduft.

Kommentar: Første slurk var litt overveldende, mye bitrere enn forventet. Etterhvert som ganen vente seg til bitterheten ble det i alle fall drikkelig, men den trekker likevel ned for min del, og det hintet av pissoarsåpe hjelper ikke. Drikkelig, men ikke så mye mer enn det. Fantôme kan langt bedre.

Saison Dupont Biologique 5,5 %

IMG_0455

Nese: Tørt maltpreg, lett humle, antydning til pissoar.

Smak: Mye maltpreg, sødme og noe banankarakter. Litt metallisk humlesmak med bismak av pissoarsåpe. Stabburets leverpostei (i gul boks) på ettersmaken.

Kommentar: Jeg ville umiddelbart tatt det for en hveteøl, og så vidt jeg klarer å tyde fra ingredienslista inneholder den hvetesirup i tillegg til byggmalt, så da er det kanskje ikke så rart. Ikke helt overbevist, jeg synes den mangler balanse mellom sødme og bitterhet, og bitterheten er for metallisk, i tillegg mangler den helt den syrligheten jeg assosierer med god saison. Og så var det den der pissoarassosiasjonen, da. Jeg pleier jo ikke akkurat å vanke på pissoarer, kan du si, men av og til er man så uheldig at «unisex» betyr at det er både vanlig do og pissoar, og altså, det lukter jo ikke godt.

Mongozo Premium Pilsner 4,7%

Navnet Mongozo får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange ølentusiaster i Norge som med gru husker bryggene fra dette merket sist gang de var tilgjengelig i Norge. Den gang var det snakk om kokosøl og bananøl som begge ligge høyt opp på listene av verdens værste øl.

Det er Brouwerij Huyghe i Belgia som står for bryggingen av ølene for det nederlandske selskapet Mongozo. Brygget er en pilsner med økologiske, glutenfrie og rettferdige (fairtrade) råvarer.

MongozoPilsAMLFarge: Lys strågul, med tett og hvitt skum.

Nese: Frisk men litt emment preg og med en viss rissødme.

Smak: Sur smak med et emment preg av ris. Ingen fylde å snakke om mer som tynn sukkerlake med noen dråper malt- og humleekstrakt.

Konklusjon: Et bortkastet produkt. Styr unna,

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Mikkeller Peter, Pale and Mary 4,6%

Dette er et gluenfritt «Folk Pale Ale» ifølge etiketten, mens Mikkellers hjemmeside sier det er en «American-style gluten free India Pale Ale». Som med det meste «glutenfrie» så er det ikke helt glutenfritt, men mer gluenredusert. Men reglene sier at har det lite nok gluten så kan det merkes som glutenfritt, og dette brygget skal ha mindre enn 20 ppm med gluten. Og som det som oftest er med Mikkeller er det De Proef som har stått for produksjonen.

Tilgjengelig i hele Mikkellers rike til vidt forskjellige priser. Dyrest er Norge med rundt en 50-lapp for en flaske. Litt billigere Sverige selger den til 25 SEK – mens drar du til billige Danmark selger Mikkeller den selv for 35 DKK…

MikkellerPeterPaleandMaryAMLFarge: Gylden med et lite oransje preg. Offwhite skum, rimelig tykt.

Nese: Fruktig så det holder. Aprikoser, stikkelsbær, grapefrukt, rips og hint av skog og mark (furunåler, jord og skogsbunn). Ingenting er veldig påtrengende men jeg lurer litt på om det er øl eller en eller annen juicevariant.

Smak: Ok, det var øl! Bitterhumlene slår til med en gang. Ikke veldig kraftig, men en heftig kontrast til det søtlige fruktpreget man får på nesa. Fruktigheten er å finne igjen på smaken også, men forsøkes skjult av bitterheten. Den blir litt vannaktig etter en stund og jeg blir sittende å savne noe.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl som fungerer i solveggen, men ingen fylde å snakke om og smaken går litt mot det vannaktige etter det lovende og gode anslaget.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (24,90 SEK / 33cl)

Wittekerke Rosé 4,3%

Da denne flaska med halsetiketten skrytende «1st The Original Rose Beer» sto i hyllene hos Gulating i Trondheim kunne jeg ikke gå forbi. Det er Brouwerij De Brabandere (Bavik) som ble grunnlagt i 1894. Det var da bonden Adolphe De Brabandere søkte kommunestyret i Bavikhove om løyve for å bygge et destilleri. Men det var først på 50-tallet da de kom opp med Petrus-ølene at etterspørselen begynte å ta av.

Wittekerke Rosé ble lansert i 2005 og er en variant av den orginale Wittekerke (en Wit på 5%, lansert i 1998) og bringebærjuice.

WittekerkeRoseAMLFarge: Rosa, sjokkerende nok. Men den er bleik og blass. Tynt og delikat skum.

Nese: Bringebærbrus. Bittesmå hint av mulige kryddertoner, men dette kan like gjerne være fra omgivelsene.

Smak: I overkant søte bringebærdrops basert på lett overmodne bringebær. Litt daff på smaken men hvetekarakten i bakgrunnen kjenner såvidt og lover gode smaker som desverre blir overdøvet av bringebæra.

Konklusjon: Greit alternativ til kjip industridessert.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Timmermans Blanche Lambicus 4,5%

Brouwerij Timmermans kan spores tilbake til 1702 og de har brygger lambicøl siden den gang. Det var Jan Vandermeulen som startet bryggeriet som oppringelig het Brouwerij De Mol og lå like utenfor Brussel. De drev også med gårdsdrift, fruktdyrking, malting og servering. Det var først på det tidlige 1900-tallet at navnet ble endret til Timmermans, av Paul van Cutsem, svigersønnen til Frans Timmermans (6. generasjon av Timmermans-slekta som drev bryggeriet). I 1993 ble bryggeriet kjøpt opp av selskapet Anthony Martins (startet i Antwerpen av John Martin fra Newmarket i 1909 for å importere Schweppes og britiske øl) og er nå en del av deres «Finest Beer Selection».

Brygget er en miks av lambic og wit (koriander og tørket appelsinskall er tilsatt) slik at de blir en hvetelambic.

TimmermansBlancheLambicusAMLFarge: Lys gressgul. Frisk skum.

Nese: Lett syrlig med små hint av krydderier og syrlige frukter. Lett og liflig.

Smak: Lett, frisk og fruktig. Litt som en appelsinlambic men den dempede hvetekarakteren og korianderen sier at det ikke er tilfellet. Syrligheten hos lambicen er veldig dempet noe som for meg trekker ned. Wit-biten blir bare daff og flat mot lambicen og det er ikke noe stort samspill mellom smakene (med unntak av appelsinskallet og lambicen).

Konklusjon: Verdens beste hvetelambic (witbic?) – men den er vel også muligens verdens eneste. Ingen grunn til å kjøpe dette igjen. Morsomt å smake, men jeg styrer lett unna i framtiden.

Innkjøpt: Ica Supermarket Sirkus Shopping, Trondheim (47,90 kr / 37,5cl)

Mikkeller/To Øl Underall Mosaic 4,6%

Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».

Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.

MikkellerToOlUnderallMosaicAMLFarge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.

Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).

Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.

Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 NOK / 33cl)