Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.
Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.
Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.
Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.
Nese: Sitron. Grønt tre, eller kanskje seljefløyte. Pulverkaffe? Vaniljekrem. Med vann sevje, sitronterte og appelsinkrem.
Smak: Nyknekt kvist. En vanilje/vanilin som bikker over i det beske (uten at det er vondt). Med vann blir det tydeligere eik, hint av kakaopulver og svidd søtbakst.
Kommentar: Denne blir nok ikke gammel i skapet. Svært moreish og nesten i overkant lettdrikkelig uten å være kjedelig på noen som helst måte.
Tidligere har Balblair utelukkende tappet vintages, dvs. de har sluppet et par batcher med årstall i året. Det har jo hatt sin sjarm, men ulempen er jo at det ikke er så lett å vite hva du får fra gang til gang. Nå har de i lansert en «normal» standardserie, med en 12-åring, en 15-åring, en 18-åring og en 25-åring. Alle fire ble lansert på polet i september, og de tre første fikk vi smake når vi besøkte Balblair i juni.
Balblair 12 år 46 %
Modnet utelukkende på eks-bourbonfat.
Nese: Fruktig, epler, sitrus. Mange finner visstnok røyk, men jeg tror det er charred cask.
Smak: Malt og kardemomme.
Kommentar: Helt fin, men etter nr 4 lukter den newmake, så kunne kanskje trengt litt lenger tid/litt mer aktive fat?
Balblair 15 år 46 %
Modnet på eks-bourbon og så har en andel blitt sluttlagret på eks-sherry.
Nese: Grønne epler, vanilje, sitrus, sukkerbrød og grønt bladverk. Med vann finner jeg eplesukkertøy.
Smak: Gule epler og malt.
Kommentar: Også absolutt helt grei. Denne kan jeg godt finne på å kjøpe, fin hverdagswhisky.
Balblair 18 år 46 %
First-fill eks-bourbon, deretter alt sluttlagret på eks-sherry.
Nese: Eik, krydder (kanel og kardemomme). Med vann dukker eplene opp.
Smak: Kanel, kardemomme, krydderkake. Med vann snur den mot melkesjokolade.
Kommentar: Veldig god.
Balblair Single Cask 1st fill bourbon 11 år 58,1 %
Nese: Søt sevje, tørt kakaopulver, maltsprit (med trykk på malt). Med vann kokosdessert med sitron eller ananas. Lemon curd.
Smak: Sevje, søte grønne epler. Med vann vaniljesaus.
Kommentar: Skal definitivt kjøpes. (Som sagt så gjort, mulig jeg får skrevet bedre notater senere.)
Som nevnt i oversiktsinnlegget hadde jeg fått organisert tur på Balblair litt senere enn de egentlig tilbyr på fredag. Vi ble guidet rundt destilleriet av Lauren, som føyer seg fint inn i rekken av engasjerte, kunnskapsrike guider jeg har møtt ved skotske destillerier.
Besøkssenteret er så nytt at de ikke har fått tatt ned det gamle skiltet ennå.
Balblair ble startet i 1790, noe som gjør det til det eldste destilleriet fortsatt i drift i the Highlands. Det opprinnelige destilleriet lå riktignok ikke på den nåværende tomta, men flyttet dit i 1890. Balblair betyr «Land of the fertile plains», og vannet de bruker i produksjonen er mykt (dvs lavt kalkinnhold).
Deeer borte bak den oransje døra er det nye besøkssenteret.
I 1976 sluttet de med gulvmalting og kjøper nå malten sin fra kommersielle malterier (som de fleste andre). I prosessen har de 6 ansatte, i besøksenteret betraktelig flere.
Malten leveres med lastebil ned i dette maltmottaket, der en skrue drar det videre opp i maltbingene.
På Balblair jobbes det 24 timer om dagen 7 dager i uka, minus en måned nedetid (silent season). De destillerer 1,5 millioner liter i året, kapasiteten er på 1,8. 10 % beholdes for å bli Balblair whisky, resten selges til blending.
Fotoforbud inne i møllerommet, bildet er tatt fra døra. Tror dere meg når jeg sier det er en Portheus?
Mølla er en Portheus, som er kjøpt brukt, den har vært hos Balblair siden 1981. Standard inndeling av grist: 30 % husk, 60 % middle, 10 % flour.
Balblair washbacks
De bruker 4,4 tonn malt per mash, og mesker med 3 vann, 69 grader (reduseres til 65 når det treffer malten) i to timer, deretter 82 grader i 1,5 timer og 82 grader i 2,5 timer. Vørteren kjøles til 19 grader før den fylles i washbacken. 6 17 år gamle washbacks a 23.000 liter i Oregon pine (levetiden er 30 år). 19.300 liter vørter tilsettes 80 liter gjær. De bruker flytende «distillers yeast» Moray M6, i følge Lauren gjør flytende gjær det lettere å kontrollere mengden tilsatt enn med den tørre de brukte før. 60 timers gjæring gir 10,5-11 % wash.
Oooog det lille man kan se av stillhouse fra døra der vi fikk ta bilder…
1 par stills, ingen boller eller andre reflux-aids. Low wines ligger på 23-24 %. Hjertet tas mellom 74 % og 61 %.
Men her er i alle fall kondensatorene, de var utendørs, så de fikk vi ta så mye bilder vi ville av.
Spriten fylles på fat ved 69 %. Fatbruken er 97 % eks-bourbon, 3 % oloroso sherry.
Fra «the filling store».
Fatene lagres i dunnage warehouses.
Dunnage warehouse.
Turen ble avsluttet med en smaking der vi fikk prøve flere whiskyer fra den nye standardrangen til Balblair.
Leif Olav ringer i den gamle brannklokka (det nye varselanlegget er en smule mer moderne).
Når vi var ferdige med å lukte og smake ble det kø foran bottle-your-own- tønna, men etter bare to flasker gikk den tom. Krise!
Da fikk vi demonstrert både kundeservice og fathånsteringsferdigheter, for et fat ble fluksens rullet ut fra lageret og tappefatet (som er et spesialbygd fat med metallbeholder inni og tappeutstyr påmontert) fikk påfyll via hevert.
Vi var altså mer enn litt forsinket ut i bussen, noe som avstedkom en del vitsing, men ikke minst holdt vi 4-5 ansatte tilbake langt over vanlig stengetid på en fredag, noe vi absolutt formidlet at vi satt stor pris på at de ikke bare godtok, men tok med godt humør. Jeg kan ikke annet enn å anbefale et besøk på Balblair – innenfor offisiell åpningstid.
Nese: Eple og annen frukt, eik, eplekake, mildt bourbon-preg, lett svovel, tørr bjørkeved, vegetabilsk bitterhet (karve?). Mer mot sitrus med vann, men fortsatt eple – og kokos.
Smak: Vanilje, bourbonpreg, litt kjedelig. Tar seg opp med vann, mer eik, banan, kokos og banan-twist.
Kommentar: Heldig med den, Frode. Litt kjedelig på smaken, men tok seg opp med vann. God, og fortsatte å være god smakt opp mot de andre samme kveld.
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.
