Etter 15 listeføringer på Vinmonopolet (ok, 4 av dem er sesongvarer i form av juleøl og påskeøl) er tiden kommet for å forsøke seg på dagligvarehandelen. Naturlig nok er Meny Lade stedet man først finner butikkøl fra Austmann i Trondheim.
Først ute er en IPA (kategorisert på Ratebeer som Session IPA) med det klingende navnet Onkel i Amerika. Etiketten lover store mengder humle av typene Centennial og Cascade.
Farge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.
Nese: Appelsin (både kjøtt og skall), sitron, sukat og hitn av krydderier.
Smak: Lett med et markant humlebitt som vedvarer. Lette toner av friske (sitrus)frukter og urtevekster. Svakt hint av gjærbakts i bakgrunnen.
Konklusjon: Definitivt en session IPA som kan drikkes i mengder. Vil nok bli en klassiker i sommervarmen for de som er glad i et lite humlebitt.
I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.
Aprikos – Hveteøl med aprikos
Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.
Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.
Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.
Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.
Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader
Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.
Nese: Sitron og lime.
Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.
Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.
Som du kanskje har observert har jeg begynt å hente over smaksnotater fra sandlund.no. Jeg tar dem i omvendt rekkefølge, så de siste kommer først, og jeg prøver å fordele dem litt utover for ikke å skape flom i folks rss-leser. I første omgang blir det ett whisky- og ett sidersmaksnotat per dag (om jeg har klikket rett). Alle er merket med at de er kopiert over. Rykende ferske smaksnotater vil selvsagt også dukke opp.
Dessuten har det dukket opp en ny skribent på drikkelig.no: Arve Lervik, ikke så rent tilfeldigvis min mann. Han publiserte sitt første innlegg i går: Battle of the Buds. Siden hverken smak eller ekspertiseområder er helt sammenfallende oss i mellom håper jeg vi til sammen kan favne bredere enn jeg klarer alene.
Northern Highland: The Malt Impostor har startet en intervjuserie det kan være verdt å følge med på, nummer to i rekken er et intervju med Dr. Bill Lumsden, «Head of Distilling & Whisky Creation» ved Glenmorangie. Fin tittel, det, og en interessant jobb, uten tvil.
Speyside:The Scotsman melder om ambisiøse planer for å utvikle Speysides whiskyindustri som turistmagnet. Initiativtakerene håper på å få samme slags status for Speyside og whisky som for Champagne og, ja, nettopp, Champagne.
Stavanger: Den store snakkisen denne uka har vært samarbeidsbrygget til Lervig og Nøgne Ø. Kjetil Jikiun besøkte Stavanger tirsdag og da ble «We Love Wheat» altså brygget. Du kan for eksempel lese mer hos Ølportalen og hos Rogalands avis.
Trondheim: Også hos Austmann er det samarbeidsbrygg på gang. Ian Greene, som har tilbragt det siste året hos Voss bryggeri er på vei hjem til USA, men var innom Trondheim først. Les mer hos Adressa.
Oslo: Er du glad i, eller nysgjerrig på, cognac bør du komme deg innom Bar & Cigar denne uka. I samarbeid med Jon Bertelsen arrangeres Forhistorisk cognacuke fram til 1. februar. Vi som er «geographically challenged» får nøye oss med å følge med på Facebook (og kanskje sikle litt sånn stille for oss selv).
Oslo: Når whiskypersonligheter først besøker Norge tar de gjerne mer enn en by i slengen. Dave Broom er gjest på Whisky-Meet neste helg, men før det holder han en gjesteforelesning i regi Whisky Consulting i Oslo på torsdag med temaet Scotch and Japanese approaches. Kun 40 plasser tilgjengelig, så ikke tenk for lenge på det…
Luxor, Egypt: Arkeologer har funnet graven til en bryggmester som brygget øl til hoffet i Egypt for over 3000 år siden. Les mer om funnet hos BBC.
Skottland: I 1934 filmet Dr. Werner Kissling livet på Eriskay, en av øyene i de ytre Hebridene. Nå er filmen tilgjengelig på YouTube, med lyd og tekst lagt til den opprinnelig stumme filmen. (Dette er ikke akkurat en nyhet, filmen ble lastet opp i 2011, men jeg har ikke sett den før, og synes den var verdt å lenke til.)
Trøndelag: Det er et nytt gårdsbryggeri på gang i Trøndelag. Moe gårdsbryggeri på Leinstrand høres ut som et svært lovende prosjekt, les mer hos Anders på Det står en-og-førti øl…
Norge: Årets første polslipp er i dag. Thomas har oversikt over whisky på slippet. Jeg tror nok jeg dropper å handle noe nå, det blir forhåpentligvis anledning til å smake mye rart på Whisky Meet, og det pleier å medføre akutt behov for å shoppe fordi akkurat den ene drammen var så innmari god.
Oslo: Forrige helg gikk Oslo whiskyfestival av stabelen. Jeg hadde desverre ikke mulighet til å reise nedover i år, men andre har selvsagt skrevet rapporter, f.eks. kan du lese Thomas’ rapport på STOW whiskyblogg.
Trondheim: Onsdag 20. november kan du nyte god mat og godt øl på Ågot Lian, Overgjæret har plakaten om Sjøslaget med Austmann ved roret. Desverre nok en begivenhet jeg blir nødt til å lese om i etterkant snarere enn å delta på, men kanskje det klaffer bedre for deg?
Skottland: Går du med en forfatter i magen? Isle of Jura skal arrangere skrivekonkurranse der premien er en tur til Jura Whisky Festival i 2014. Det blir fire temaer å skrive om, hvorav det første er Reiseeventyr. Les mer hos Whisky Intelligence eller på Jura sine nettsider.
Norge: Et nytt forsøk på å få til en paraplyorganisasjon for norske whiskyklubber – Norsk whiskyforbund – er på gang. Omstruktureringen av NMWL for noen år siden var tiltenkt samme formål, men jeg har egentlig forståelse for at de rammene som ble lagt der er litt for stramme til å favne alle (samt at det finnes historisk rivalisering, om man kan kalle det det, som nok også er et effektivt hinder for at NMWL noensinne skal virke «samlende»). I alle fall, jeg for min del applauderer det nye tiltaket og håper drivkreftene bak har nok entusiasme til å holde hjulene i gang. Du kan lese mer om hva som er tenkt så langt og hvem som er involvert på STOW whiskyblogg. Og vet du om klubber som ikke er nevnt, så tips dem da vel.
I går kveld var det møte i Det gode øls klubb, og Austmann sto på programmet. Mange øltørste medlemmer hadde funnet veien til Diskoteket, og vi fikk servert nesten hele line-up’en (det åttende ølet har Noen drukket opp. Noen er ikke populær i ølklubben akkurat nå).
Vinko Lien Sindelar og Anders Cooper snakket om hvordan de startet bryggeriet, hvordan navnet ble valgt og hvorfor bryggingen kom i gang senere enn planlagt. Siden mange i lokalet hadde vært på lanseringen på Den gode nabo i juli fant de etterhvert ut at de like gjerne kunne åpne for spørsmål. Så vi spurte, og fikk svar, her er det ikke snakk om å holde kortene tett til brystet, akkurat.
Austmanns fokus er ikke ekstremøl på noen måte, de har som formål å brygge «session» øl, det vil si øl du gjerne kan drikke hele kvelden, ikke øl du må finne tre kompiser å dele flasken med fordi en hel flaske blir i meste laget. Derfor er alkoholstyrken moderat og humlemengden likeså. Det siste passer meg veldig godt (ja, det første også, forsåvidt). Som Anders sa om Bastogne i går: «Det skal være drikkelig. Det skal ikke være en saison på 9 % med grevling og LP’er oppi.»
Bastogne er et shut-up-and-take-my-money-øl i mine øyne, og jeg hadde omtrent samme reaksjon på Vestavind, der jeg noterte apple blossom parfymelukt på nesa og mango- og pasjonsfruktsorbet på smaken. Det siste stemmer jo bra, siden det er tilsatt nettopp mango og pasjonsfrukt under brygging. Akkurat passe mye fruktpreg, vil jeg mene, helt perfekt sommerøl. Innertier.
Av de andre ølene liker jeg de tre mørke overraskende godt, både Northumberland, Årevette og Blåbærstout. Sistnevnte har mindre tydelig blåbærpreg enn man skulle vente, men en god og tydelig fruktighet likevel. Her ble det forresten prat om at siden blåbæra var så dyr var det ikke særlig profitt i ølet, men de ville lage det uansett. Publikum mente da at blåbær kunne man jo få tak i i nærliggende skog, og det ble fremmet forslag om ølklubbutflukt med blåbærplukkingsdugnad. 50 kilo trengs til en batch, så hvis alle plukker en par kilo hver skulle det være i boks.
Tre gamle damer og Crater Lake er jeg ikke fullt så begeistret for, de har litt for mye humle for meg begge to. I går fant jeg også en noe metallisk bismak på damene, som trakk ned.
Likevel, jeg kommer nok til å kjøpe en god del øl fra Austmann framover når anledningen byr seg.
Peter Nome åpner festivalen offisielt, med daglig leder i Oi! Trøndersk mat og drikke AS, Aslaug Rustad i bakgrunnen.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin festival. Ok, det burde kanskje være siste setning heller enn første, men det oppsummerer mitt inntrykk av tre festivaldager. Siden «alle» i dette tilfellet inkluderer arrangørene så kan vi jo håpe at det blir festival neste år også. Jeg skal i alle fall oppsummere mine inntrykk som en slags tilbakemelding.
Hva funket?
1. Ølet
Utvalget var rikholdig, og inkluderte noen helt nye øl (altså ikke bare nye for meg). Jeg rakk å smake det meste jeg hadde lyst til å smake på, men kunne godt hatt enda mer tid også. Hele 11 produsenter var representert. Vi savnet selvsagt To tårn og håper på bedre lykke der neste år (innen den tid bør de vel ha fått en eller annen distribusjonskanal på plass).
En av favorittene for min del, og flere andre med meg. I dag har vi tømt Bankkvartalets hyller for den (fem flasker), ellers er det bare tre igjen på City Syd og tomt fra leverandør i følge Vinmonopolets sider.
2. Bryggerne
Mange av bryggerne var representert. De har ikke lov til å sjenke, men de minglet og man kunne stille spørsmål. Ypperlig.
3. De frivillige
Jeg møtte bare velvilje og formidlerglede, både hos de jeg kjente og de jeg ikke kjente. En og annen «Jeg må bare spørre NN, hen vet mer» når jeg spurte om noe litt innviklet, men det må være lov, alle kan ikke kunne alt.
(På det første kurset sjenket de etter bånskimetoden, forresten. Greit nok for Frydenlunds bokkøl, som var det første vi fikk, ikke like kult med Nøgne Ø Saison… Men jeg fikk gitt beskjed via Eva Beate til Tommy, så jeg antar det ble kjørt en opplæringsrunde, på det neste kurset sjenket de samme frivillige etter boka.)
4. Bongsystemet
Bortimot smertefritt, og det at det bare var to nivåer på «prisen» forenkler (selv om det ga noen rare utslag, hva sies til en Ringnes vørterøl til 100 kroner halvliteren?).
5. Arealet
Oversiktlig (nok), plenty med sitteplasser (i alle fall så lenge det ikke regnet).
6. Kursene
Jeg var på to, og de var begge helt utmerkede, om enn alt for korte. Forslag til neste år: Gi dem mer tid til å prate, minst to timer avsatt.
7. Været
Arrangøren må gjerne ta æren for det om de føler for det.
Og så den konstruktive kritikken:
1. Prisene
Jeg ville sagt 200 kroner for inngang, inkludert fem bonger. Det ville selvsagt ikke hatt noen praktisk betydning, men det er noe med psykologien. Hva får jeg for inngangsbilletten, egentlig?
Og, seriøst, 100 kroner halvliteren for selv det rimeligste ølet? Jeg sjekket inn en Dahls pils på Untapped fra festivalen og kommenterte selv at det er den dyreste Dahls’en jeg noensinne har drukket. Så vidt jeg klarte å telle meg fram til var også mer enn halvparten av ølene dobbelt så dyre, altså 200 kroner halvliteren. (1 bong kostet 20 kroner, 1 eller 2 bonger per desiliter gir 100 eller 200 per halvliter). Et poeng er at det sikrer et mer seriøst publikum, ingen kommer bare for å drikke seg full, men likevel. Så vidt jeg har forstått hadde det delvis med hvordan ølet måtte anskaffes på grunn av siste-liten-jobb med sjenkebevillingen, så jeg håper man finner rom i budsjettet for et priskutt neste år.
2. Maten
Ære være To rom og kjøkken, jeg spiser gjerne der når jeg skal spise på restaurant, men det funket ikke optimalt på festivalen. Delvis var i alle fall jeg sugen på en helt annen type mat (det hjalp ikke at det ble grillet viltburgere rett utenfor området som luktet himmelsk), og delvis var porsjonene helt ok dersom de skulle være del av en fem-retters middag, men ikke adekvate som «nå må jeg ha påfyll i magen så jeg kan fortsette å smake øl». En god idé, men ingen perfekt match. Jeg savnet også en eller annen form for ølsnacks… Kan man få ønske seg en pretzelbaker neste år? Pretty please med havsalt på?
3. Festivalkatalog?
Eller i det minste en liste på nettsidene (i disse smarttelefontider) over tilgjengelig øl med beskrivelser.
4. Souvenirglass
Noe Knut Albert også etterlyser. Så hadde man hatt et ordentlig glass å drikke av også. Ellers må jeg vurdere medbragt…
5. At jeg ikke hadde mulighet til å være frivillig
Vil de ta æren for været kan de jo få ta skylda for det i samme slengen. Skal definitivt kunne fikses neste år.
Småpirk, for det meste. Prisene hindret meg ikke i å smake meg gjennom alle jeg rakk, for eksempel, og jeg spiste pølsa mi med god appetitt.
Andre som har blogget om festivalen (tips meg gjerne om fler):
Beklager stillheten, men man har da vært på ferie. Denne gangen til steder uten særlig mobildekning, blant annet, som du kanskje har fått med deg om vi er «venner» på Untappd. Det har blitt drukket en del øl og noen sider, og smaksnotater fra sistnevnte følger i løpet av de nærmeste dagene. En whisky eller to fikk jeg lurt inn også.
Vi gikk glipp av både åpen pub på To tårn og Austmann-release på Naboen mens vi var borte. Sånn kan det gå. Heldigvis er det Ølfestival i slutten av uka, så kan vi ta igjen det tapte. Andre var heldigere med timingen, Anders var på Austmann-release, mens Adressa har vært på besøk på bryggeriet.
Det har vært litt ‘buzz’ rundt Austmann i Trondheimsmiljøet, og siden vi har lagt merke til at innsjekkene har begynt å dukke opp på Untappd mens vi var bortreist, stakk vi hodet inn for å kikke på Ågot Lian når vi passerte på bytur i dag. Der var det ganske riktig en kran merket Årvette. Det var litt tidlig på dagen, så vi ble enige om å stikke innom før vi tok bussen hjem. Etterhvert kom vi på at vi skulle sjekke de andre ‘usual suspects’ også, for å se om de kanskje hadde andre typer. Antikvariatet regnet med å få krana innstallert om en ukes tid og hadde ingenting før det (på Ågot brukte de den ene Kinn-krana si).
På Naboen hadde vi flaks: De åpnet akkurat når vi kom dit og hadde hele to øl fra Austmann på fat. Bastogne (en saison) var rett og slett knallgodt. Typisk ‘Shut up and take my money’-øl. Jeg tar tre kasser, takk. Tre gamle damer (belgisk lys ale) var for preget av aromahumle for meg, alt for blomstrete og parfymeaktig. Vi snek oss til litt mat og to øl til på Naboen før vi gikk fra regningen (ikke med vilje, altså, og kortet til husbonden lå i baren, så han måtte gå tilbake for å ordne opp). På Ågot Lian bestilte vi en Årevette (amerikansk amber red ale), og her var vi enige om at den var en smule ubalansert, men jeg mente at det gjorde ikke så mye, det var godt likevel.
Ryktet sier forresten at også Discoteket har Austmann inne, i tilfelle du har tenkt deg på leterunde selv.
Farge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.
