Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eplemos.
Smak: Umiskjennelig eple, lett syrlighet.
Kommentar: Ganske god brus. Som en frisk krysning mellom eplejuice med farris og Mozell. Og bare 5 gram sukker per 100 gram, halvparten av vanlig brus. Sider er det jo ikke, men brus er jo noe man av og til får lyst på.
Kjøpt på Systembolaget.
Svyturys er et litausk bryggeri som ble grunnlagt i 1784 i Klaipėda på vestkysten av landet. I dag er de en del av Carlberg-konsernet men brygger fortsatt i byen. Brygget er en alkoholfri stout (Judoas betyr visstnok svart) som er lett å finne hos de fleste dagligvarebutikker i Litauen. Kjekt for de av oss som er forventet å kjøre til stadighet.
Go-serien består for øvrig av en pils og en hveteøl. En sjekk i etterkant av boksen viser følgende ingredienser: vann, byggmalt, karamell malt, ristet malt, glukose-fruktose sirup, røkt byggmalt, glukose sirup, humle, naturlig aroma, gjær.
Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.
Nese: Kaffe, sukker og et bittelite hint av røyk langt der bak. Morsomt (kan styre meg for sukker i kaffen dog).
Smak: Søtt, alt for søtt. En viss tørrhet og kaffesmak kommer sigende etterhvert, men det er tydlig at de har prøvd å tilsette sødme som erstatning for alkohol. Heldigvis forsvinner sødmen rimelig raskt. Etterlater seg en enkel og tynn kaffestout,
Konklusjon: Hadde vært en mer enn kurrant alkoholfri øl om det ikke var for den påtrengende sødmen i anslaget.
Innkjøpt: Rimi Hypermarket Liepojos, Klaipėda, Litauen.
I passe tid til sesongen for potensielt finvær og øl-i-sola-situasjoner hvor alkoholfritt gjerne kan komme til sin rett lanserer Ægir et alkoholfritt øl på boks.
Nese: Relativt bra med humle; appelsinskall og litt grapefrukt.
Smak: Friskt, men også litt metallisk, litt kjøleskapsrim. En del humle på smaken, også her går det mye i appelsinskall.
Kommentar: Tror ikke dette blir mitt førstevalg i sommer, dessverre. På boksen står det at ølet skal ha «mjukt, fint kornpreg», men jeg synes nok det kunne smakt en del mer malt og korn enn det gjør. Det blir litt tynt, og humla tar overhånd. Det der kjøleskapsrimpreget gjør seg heller ikke, jeg antar det også kommer av humla, men jeg får litt følelsen av å drikke øl som har stått åpnet i kjøleskapet lenge nok til å ta til seg smak.
Denne dukket ganske nylig opp i Systembolagets alkoholfrie sortiment. Alkoholfri, humlet sider? Man kan vel si jeg har begrensede forventninger. Backyard Brew er forøvrig et av Carlsberg Sverige sine varemerker, så det er ikke fullt så spennende som det høres ut, det heller.
Nese: Det lukter eplemost av relativt god kvalitet med et lett floralt innslag.
Smak: Vel. Epler. Grønne sådanne. Og litt… te, kanskje?
Kommentar: Det er vel dumt å være skuffet over mangelen på humlepreg når man ikke liker humlepreg på sider, men, altså. Hadde det ikke stått noe om humle på etiketten hadde jeg vel ikke lett etter den, og da hadde dette enkelt og greit framstått som eplejuice. Ganske god eplejuice, forsåvidt, men sider? Nei.
Dette er vel et produkt som krever en forklaring om du er så uheldig at du ikke har lest (eller sett) Harry Potter. Butterbeer er en drikk som opptrer i J. K. Rowlings bøker (og i filmene), og som selvsagt har blitt gjenskapt for salg ved Warner Bros Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavsden utenfor London og i The Wizarding World of Harry Potter i Florida. Det vil si, gjenskapt og gjenskapt…
I bøkene serveres drikken både kald fra flaske og varm «in steaming tankards», men begge beskrives som ha en «warming» effekt. Det er mulig Rowling baserte ideen, eller i alle fall (ubevisst) fikk navnet fra en drikk fra Tudor-tiden, «Buttered beer», en drikk lagd av øl, sukker, egg, muskat, nellik og smør, gjenskapt blant annet av Heston Blumenthal. Når hun ble spurt av bladet Bon Appetit i 2002 hva butterbeer smakte som sa Rowling «I made it up. I imagine it to taste a little bit like less sickly butterscotch.» Det er dessuten rimelig å anta at drikken i bøkene inneholder alkohol, om enn ikke mye siden det selges til barn, for hus-alvene (the house elves) kan bli beruset av butterbeer.
Det som serveres på Warner Bros Studios er en slags «soda float», der det først tappes en slags brus i glasset som toppes med en softis-lignende substans. Og man kan selvsagt velge å betale ekstra for å få det servert i en suvenirkopp. Hvilket vi selvsagt gjorde. Du vet at «fan» er en forkortelse av «fanatiker», sant?
Nese: Vaniljeiskrem og karamellsaus.
Smak: «Skummet» smaker vaniljeis og karamell, «brusen» smaker også karamell, men er overraskende forfriskende. Et forsøk på å drikke brusen for seg selv og ikke gjennom skummet avslører at den rett og slett ikke smaker så mye i det hele tatt, litt utvannet brus med karamellsmak, kanskje.
Kommentar: Som pakke på sett og vis ganske godt, og langt mindre kvalmende søtt enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ikke noe problem med å drikke opp min «tankard» sammen med burgeren til lunsj. Dattera, derimot, var ikke fullt så overbevist. Først sa hun nam, deretter bestemte hun seg for at hun likte skummet, men ikke brusen, og hentet seg en skje for å spise bare skummet, men når vi var klar til å gå hadde hun ikke spist halvparten en gang, så, vel, det må kvalifisere som en stemme for «ikke drikkelig» fra henne.
Som med de fleste av Mikkellers produkter kommer også dette fra De Proef i Belgia. Det er snakk om en alkoholfri vinterøl med appelsinskall og krydder. Baketiketten opplyser at Pale, Special-B og Pale Chocolate er malttypene og i tillegg er det litt hvete i kornmiksen. Det er også tilsatt sukker (mørk cassonade = mørkt brunsukker om man skal tro internettet), appelsinskall og korianderfrø.
Farge: God brunfarge med et tynt med lett brunfarget skum.
Nese: Sukker og malt med bittesmå hint av appelsin og koriander. Malten er rik og kompleks, en god miks.
Smak: Sukkeret er det første som kommer, malten kommer krypende men klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at det er sukkerlake jeg drikker. Litt sjokolade, brent kaffe og lakris er lett tilstede men sukkerlaken med hint av appelsin er det som dominerer. Lang ettersmak som dessverre ikke er særlig positiv.
Konklusjon: Jeg er skuffet. Etter det svært gode sommerølen er dette en nedtur. Kan ikke anbefale dette, jeg tviler på at jeg orker å drikke opp flaska. Synd da jeg synes fjorårets utgave var riktig så god.
Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 16.90 SEK, 33cl)
Siden det er første advent i dag passer det vel med en alkoholfri en til lunch. Eriksberg er et varemerke som eies av Carlsberg Sverige og stammer fra 1800-tallet da Göteborgsbryggeriene Pripps, Eriksberg og Göteborgs Bryggeri gikk sammen til å bli Aktiebolaget Göteborgs Förenade Bryggerier i 1889. Dette selskapet ble senere oppløst ved at datterselskapet J A Pripp & Son (som tidligere hadde eid Pripps Bryggeri) kjøpte tilbake sine egne aksjer og samtidig overtok fellesselskapets eiendommer og dermed igjennom fusjoner og oppkjøpt dannet det Pripps som først ble oppkjøpt av Orkla (og fusjonert med RIngnes) i 1995 og i 2000 kom Carlsberg og kjøpte hele sulamitten.
Brygget er visstnok Sveriges første alkoholfrie juleøl og har utgangspunktet i en mørk lager. Laget av vann, byggmalt, maltekstrakt, humleekstrakt og humle.
Farge: Lys gyldenbrun, med tynt og hvitt skum.
Nese: Lett og sitrusaktig. Litt tropisk nektar er også å finne. En liten sødme ligger i bunn.
Smak: Lett og litt krydret med en lett fruktighet av sitrus og tropisk fruktcocktail. Litt emmen bismak men likevel en ganske så god og leskende alkoholfri øl.
Konklusjon: Ingen smaksmessig toppøl, men lett og forfriskende med litt smak – selv om den er litt flat. Et helt greit kosebrygg dersom man ikke ønsker å innta alkohol.
Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 11.90 SEK, 33cl)
Nese: Maltbinge og halm.
Smak: Maltpreget sødme. Hint av bananekstrakt.
Kommentar: For søt, og fruktpreget de selv skryter av er mer eller mindre fraværende. Et greit nok alkoholfritt alternativ, men det finnes langt bedre saker og i de fleste tilfeller ville jeg nok heller drukket vann.
Nese: Epler med innslag av både sitrus og honning.
Smak: Eplemost med ganske sterkt honningpreg.
Kommentar: Jeg hadde et visst håp om at dette skulle være et brukbart alkoholfritt alternativ til sider, i den forstand at jeg kunne drikke det når jeg har lyst på sider, men det ikke passer med alkohol. Det er det ikke, til det er den alt for søt. Det er derimot en habil eplemost, med tydelig særpreg. Selv om den er musserende i seg selv vil jeg nok foretrekke å blande den ut med farrisvann, honningpreget gir den et for søtt uttrykk ellers (men det har jeg da også for vane å gjøre med det meste av juice).
Beslektet med forrige smaksnotat: Vi drakk noen flasker Kullamust i ferien. Vi er glade i skikkelig fruktjuice, særlig med en dæsj farris (=kullsyreholdig mineralvann) oppi. I tysktalende land kaller man dette Gespritzte, og det er utmerket tørstedrikke i sommervarmen.
Kullamust fant vi på de fleste store matbutikker i Sverige, på 63 cl flasker med skrukork, og alle typene vi testet var gode. De beskriver selv produktet slik:
Grunden är 100 % ren äppelmust från svenska äpplen som kallpressats. Några har också smaksatts med naturliga fruktjuicer, till exempel körsbär, päron och jordgubbar, och varsamt kryddats med bland annat kanel, kardemumma och ingefära och kardemumma. All must är dessutom helt alkoholfri.
Det var reklamepausen, nå tilbake til vårt vanlige program.