Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Nese: Sitrus/sitron og grønt treverk. Nellik og eik. Fruktigere og søtere med vann.
Smak: Varmt inntrykk, tørt tre og vanilje. Mer vanilje med vann og søt mango.
Kommentar: Også en helt grei kosewhisky.
Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.
Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.
Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.
Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Nese: Plommer, hint av lakris, kaffe. Med vann grønt treverk, kanel.
Smak: Eik, selje, tørkede tranebær. Med vann gurkemeie og kull.
Kommentar: Ikke en typisk sherrywhisky, akkurat, selv om det er enkelte gjenkjennelige elementer. Ganske godt, på sett og vis.
Visstnok fra Lagavulin.
Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.
Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.
Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.
Nese: Røde epler, vingummi, konjakkuler og fat. Med vann finner jeg sukkerspinn og lakris, mot sisselrot, og noe sitron.
Smak: Jeg vet ikke, jeg får litt konjakkassosiasjoner her også, det kan være fatpreget som gjør det. Treverk, lakk, noe vanilje. Med vann kommer noe av bitterheten jeg ofte finner på Bruichladdich, men også epler og epleskall,
Kommentar: Kjedelig kan man ikke si den er, men den er litt for uharmonisk til å være veldig god. Helt ok, dog.
Takk til Leif Olav for smaksprøven.
Nese: Eplekake, appelsinmarmelade. Litt friskere epler med vann.
Smak: Vaniljekrem, hvit pepper.
Kommentar: Endrer seg ikke nevneverdig med vann. God, men litt kjedelig. Sikkert bra til formålet den er tiltenkt, nemlig for å blandes med diverse blandevann i Spania og Italia.
Nese: Røyk, ull, tjære og fløtekaramell. Vann endrer ikke mye, men løfter fram ren røyk litt mer og jeg får et hint av voks.
Smak: Fryseris, aske og stein. Med vann kommer malten fram i bunnen og det blir et visst vokspreg også på smaken.
Kommentar: Dette synes jeg er innmari godt. Jeg er nok en uhelbredelig peat-freak, for selv om jeg også liker whisky uten røyk får jeg alltid litt sånn «Åh, endelig!»-reaksjon når jeg får god torvrøyk i glasset. Akk ja. Det er i alle fall ikke noe å utsette på denne Laphroaigen, det er ikke noe utilbørlig ungt preg over den selv om den er bare 7 år og det er en god del kompleksitet som slår gjennom røykpreget.