Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Koriander og kardemomme, epler, sitrus og melon, tørt treverk. Vann trekker fram St. Hansbål (ikke mye røyk, bare veldig tydelig bål, om det gir noen mening), fortsatt frukt i bakgrunnen.
Smak: Litt skarpt, noe krydder og vanilje. Med vann tenderer smaken mort urter med litt bålpreg.
Kommentar: Førsteinntrykket var at lukta var veldig god, men med vann tapte den seg litt. Smaken er ok, men ikke noe å hoppe i taket av. I det hele tatt er jeg “underveldet”.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Destillert september 1982, lagret i en refill sherry butt, tappet oktober 2010 av Gordon & MacPhail i Connoisseurs Choice-serien.
Nese: Overraskende fruktig; vaniljekrem, pærer og stikkelsbær. Og urter. Røyk også, men ganske ren og dempet røyk. Med vann tenker jeg stikkelsbærbusk på sankthansbålet.
Smak: Ren, kald røyk. Epler og vannmelon? Kanskje helst jelly beans med vannmelonsmak. Varmere bålrøyk med vann, noe eiketoner og noe nøtteaktig på avslutningen.
Kommentar: En positiv overraskelse. Selvsagt har man forventninger til Port Ellen, men til Gordon & MacPhail, og særlig ikke-fatstyrke, har jeg generelt lave forventninger. Jeg blir jo sittende å lure på hvorfor den er vannet ned til 43 %, men ellers er det fint lite å utsette på denne tapningen av et sagnomsust/oppskrytt (stryk det som ikke passer), men i alle fall nedlagt (og demontert og formodentlig tapt for alltid) destilleri.
Takk til Are for smaksprøven.
Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.
Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.
Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).
Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet 2010 av The Whisky Agency eksklusivt for Sverige.
Nese: Mye sprit, pæreis og hint av appelsin. Vann henter fram menthol og mer frisk pære.
Smak: Eik og litt aprikos. Med vann finner jeg litt mørk sjokolade, noe koriander og hint av menthol.
Kommentar: Meget grei drikke. Ikke så fantastisk at jeg blir lei meg når flaska en dag tar slutt, men definitivt god nok til at jeg skal hjelpe til med å tømme den.
Nese: Eik, nøtter, tobakk. Med vann utvikler det seg til marsipan.
Smak: Rå potet, tobakk. Med vann nøtter og bitterpreg, rå peanøtter.
Kommentar: Krøss i taket! En Dufftown som smaker noe! Den smaker til og med ganske spesielt. God er den også. Ikke mind-blowing, men jeg tar gjerne (mye) mer.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)