Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fat nummer 7838.
Nese: Stekt fisk med urter, malt, sitron, smør. Med vann oregano, lett peat, mer sitron, sitronpanering.
Smak: Peatrøyk, kald røyk, kjøleskapsis. Med vann mer av det samme.
Kommentar: En utmerket Bowmore. Mild peat, så kanskje bra for å overtale skeptikere. Ikke fantastisk nok til å rettferdiggjøre prisen, riktignok.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Påskekalenderen luke 4: «Mandag: Snøstormen kom plutselig.»
Nese: Bourbonfat, litt rått tre, vanilje, tørket ananas. Mye av det samme med vann, men fruktigheten glir mer mot banan og pære.
Smak: Rått treverk, bourbonfat. Bourbonfat-karakteren fortsetter å være dominerende samme hvor mye vann jeg tilsetter.
Kommentar: Et eventuelt destilleripreg har druknet litt her. Kan det være first fill bourbon, mon tro? Det er i alle fall nærliggende å tippe Speyside (igjen). Tenåring tror jeg den er og sannsynligvis 50 + på styrken.
Fasit: WBID 41942, destillert 24. september 1985, tappet 10. mai 2013, fat nummer 8896. Noe eldre enn jeg antok, og ingen info om hvor mange ganger fatet har blitt brukt, men det kan jo også være alderen som gjør fatpreget så overveldende.
Nese: Sitrus og tropisk frukt, stjernefrukt og papaya. Grønne urter, eik og vanilje. Mer frukt og appelsinskall med vann. Et blaff av babyspy, som heldigvis forsvinner igjen.
Smak: Juicy Fruit tyggegummi og eik. Appelsinsaft i pulverform og noe litt medisinsk bittert. Godt stekt fyrstekake med vann, appelsinmarmelade og mer eik/eikebitterhet. Litt nøtter på avslutningen.
Kommentar: På tross av at noen av ordene jeg har brukt for å beskrivelse denne kanskje høres negative ut er denne ganske god. Den er nesten særdeles god, men taper litt på at jeg vet det er en Rare Malt og derfor har høye forventninger. Borderline, though.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.
Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?
Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.
Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.
Takk til Are for smaksprøven.
Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.
Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.
Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.
Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.
Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.
‘Gleaming’ er kode for Glenkinchie, som Diageo ikke tillater at uavhengige tappere skriver navnet til på etiketten. Denne er destillert august 1973 og tappet mars 2001 og fatet ga 318 flasker, så begrunnet gjetting vil tilsi et hogshead og da er sannsynligheten for bourbonfat stor.
Nese: Stikkelsbærbusk, honningmelon, tørt treverk og kandiserte appelsiner. Med vann kommer marsipan og gule epler.
Smak: Svart pepper og tørt treverk, vanilje og appelsin. Malten bryter gjennom med vann, ellers er det mye av det samme, men jeg får mentol på ettersmaken.
Kommentar: Hissig på 50 %. En ganske spennende Glenkinchie, den var enda mer uvanlig den gangen vi kjøpte den, siden standard Glenkinchie da var virkelig kjedelig. Uavhengig tappet Glenkinchie er fortsatt en sjelden vare, så vi er litt uvillige til å tømme denne, men jeg tror nok vi bør helle over på mindre flaske om ikke så lenge.
Nese: Tørket frukt (aprikos, tranebær), aceton og trelakk, banan, vanilje og rosmarin. Tydelig spritstikk. Vann demper spritstikket og tilføyer furunål og menthol, melkesjokolade og pepper.
Smak: Menthol, aceton, tørket aprikos og ingefær. Med vann får jeg også tørket banan, litt eik og badstue – og appelsinskall på ettersmaken.
Kommentar: Så veldig mye bedre enn dette blir det faktisk ikke. Man kan sitte i timesvis og plukke ut lukter og smaker. Den viser hvorfor Rare Malts hadde et så fantastisk rykte en gang. Et særdeles heldig kjøp, om jeg så skal si det selv (bursdagspresang til Arve for en del år siden).
Nese: Treverk, aceton og stikkelsbærbusk. Med vann kommer gule plommer, pærer og epler. Fortsatt treflis og aceton, men mer dempet.
Smak: Treverk og sprit (men mindre av det siste enn forventet fra styrken). Vanilje og melkesjokolade. Med vann lakris, røde epler og litt treflis. Ettersmaken er mellomlang, men består hovedsakelig av bitterhet.
Kommentar: Den trenger så mye vann som styrken skulle tilsi. Egentlig for gammel, men også ganske ok, særlig på nesa. Kjedeligere på smaken.
Tappet 2013, fat nummer 8898, 184 flasker.
Nese: Lukket, lakris, skarp, frisk frukt.
Smak: Pæreis. Med vann treverk og grønt tre/sevje.
Kommentar: God, men kjedelig.
Fra et eks-sherry hogshead.
Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.
Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.
Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)