Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert 5. mars 1986, modnet på eks-bourbonfat, tappet 18. oktober 2012, fat nummer 1868.
Nese: Rødkløver, vanilje, gjærbakst med melis. Enda mer blomster med vann, men av det søte, spiselige slaget. Rooibos te og malt.
Smak: Vanilin, planker, syrin. Maltpreg med vann, og papp heller enn plank.
Kommentar: Mye bedre på lukt enn smak, men i alle fall ikke udrikkelig.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert september 1982, tappet oktober 2008. DL ref 4712.
Nese: Sprit, lett sitrus og lett maltpreg. Trenger vann! Se der ja, mye bedre med noen dråper vann. Eika er tydelig, i tillegg finner jeg appelsinmarmelade og kalk.
Smak: Malt, eikeplanker, plommekjerner. Med vann blir den rundere, med kalk, mer eik (inkludert en bitter tone) og fruktkompott.
Kommentar: En helt grei dram, men ikke noe som får meg til å gråte over at St. Magdalene ikke eksisterer lenger. Takker ikke nei til påfyll, men tar like gjerne noe annet.
Tappet i 2015.
Nese: Vanilje og eik, men også fersken og kanel. Sitrus og noe tropisk, kanskje ananas, med vann. Etter litt tid i glasset kommer eika fram igjen, men det er en søt, krydderaktig eik, som komplimenterer frukten godt.
Smak: Vanilje, eik og fersken. Noe annen frukt også, stikkelsbær kanskje. Bitrere eikepreg med vann. Kanel og sort pepper på ettersmaken. Etterhvert banankrydderkake og velbalansert eik.
Kommentar: Slik skal god grainwhisky smake. Denne er det ingenting å utsette på annet enn at jeg bare har en 3 cl sample.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Modnet på eks-bourbon hogsheads, tappet 2013 i en batch på 402 flasker (når Cadenhead sier Small Batch mener de det).
Nese: Bartlett pærer, vanilje, malt. Mer sitrus i fruktigheten med vann, lett ingefær.
Smak: Malt, vanilje, ingefær. Lett bitterhet med vann, litt treverk, intens ingefær på ettersmaken.
Kommentar: Oppleves alt for alkoholsterk uten vann, selv med den relativt beskjedne styrken. Spesiell med den ingefæren på smaken, jeg kunne ønsket meg et litt kraftigere malt-/sødmepreg for å balansere det, men ellers er det i grunn ganske godt. Slett ingen dårlig reklame for Cadenhead eller Longmorn.
Takk til Martin for smaksprøven.
Nese: Smågodt; Polkagriser, Haribo fersken og sure padder. Med vann blir det mer floralt søtt, med rødkløver og løvetannblomst.
Smak: Smaker eldre, og med høyere alkoholstyrke, enn den lukter. Eikebitterhet og mandelolje, men også krydder, blant annet pepper.
Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Jeg tar gjerne litt til…
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.
Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.
Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.
Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Nese: Epler og pærer, eik og litt aceton. Eplekake med vaniljekrem. Mer frukt med vann, sitron og noe tropisk, fersken kanskje.
Smak: Nybakt brødskorpe, noe krydder, aceton, hvetedeig på ettersmaken. Mye malt med vann, men dessverre også en tendens mot brent gummi.
Kommentar: Den har nok fått ligge litt for lenge på fatet for min smak, men det er likevel en helt ok Linkwood.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Sagbruk. Veldig sagbruk. Flis og kvae. Noe vanilje kan spores i bakgrunnen. Med vann får jeg litt beslektede tonder av einertre og furunål i tillegg til flis og kvae.
Smak: Flis, hvorav noe av flisen er antent og ligger og ulmer. Vann gjør liten forskjell, utenom at det åpner for en viss bitterhet fra eika.
Kommentar: Fatet har opplagt tatt helt overhånd. Jeg synes i grunn det lukter godt (men så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for sagbruklukt, jeg har en tendens til å få Hans Børli på hjernen når vi passerer et sagbruk, «Det er godt det finnes tømmer ennå i verden og velteplasser nok ennå.» Ja, jeg får dikt på hjernen. Fun fact.). Men det er jo ikke akkurat noen stor whisky, likevel, og smaken er ikke fullt så tilltalende som lukta.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Fat nummer 6850.
Nese: Trelakk og neglelakkfjerner. Bak der er det sitrus og vanilje. Åpner seg med vann og avgir hvite blomster, mer vanilje og noe tropisk frukt.
Smak: Eik og trelakk. Vanilje og tørket banan. Ingen nevneverdig endring med vann.
Kommentar: Litt overdrevet fatpreg. Ikke vondt, men litt lite spennende.
Takk til Daniel for smaksprøven.