Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Fløtekaramell, roseblader og litt tobakk. Med vann hint av babyspy, men heldigvis mer epler og frukttrær.
Smak: Smør, smørkaramell, melkesjokolade, eik, appelsinskall. Med vann mer mot krydderkake og karamellsaus.
Kommentar: Trass hintet av babyspy er dette noe jeg kanskje ville betalt penger for en flaske av. Litt avhengig av hvor mye penger, selvsagt. Ganske godt, relativt interessant.
Smakt på møte i NMWL Trondheim.
Nese: Rosiner og svisker, kaffe, tørkede tranebær, mørk sjokolade, litt eik. Med vann svart te med fruktsmak,
Smak: Mørk sirup, rosiner, bitter-mørk sjokolade, eik, svidd gummi. Med vann blir det svidde mer lakris- og kaffe-aktig, noe som er en forbedring. Urter av noe slag på ettersmaken, jeg hadde nær sagt lavendel, men det er noe mer spiselig også, rosmarin og timian muligens. Sammen med en varm bølge av sherrytoner sitter urtene i lenge.
Kommentar: Helt motsatt reaksjon til den forrige, et par dråper vann slukket det svidde gummipreget og forbedret smaken betraktelig. Dette er faktisk ganske godt, rett og slett.
Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.
Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».
Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?
Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.
Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.
Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.
Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?
Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.
Takk til Snorre for smaksprøven.
Nese: Pærer, gress og seljefløyte. Med vann fikk den plutselig et hint av kaffe, men fortsatt mest friskt og vårlig preg med noe vaniljeis slengt på.
Smak: Seljefløyte, malt (den kan nesten tygges). Bitrere med vann, bitter vanilje.
Kommentar: Mye bedre uten vann, før bitterheten slo inn. En grei Bladnoch med vann, en nydelig en uten.
Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.
Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.
Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.
Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.
Takk til Stian for smaksprøven.
Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.
Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.
Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.
Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Nese: Fersken og fullkornskjeks. Vanilje. Med vann blir eik mer framtredende.
Smak: Vanilje, vørter og en litt rar, vegetalsk bitterhet. Vann hjelper på alkoholstikket, men den underlige smaken er der fortsatt og blir egentlig bare rarere. Bittert og litt metallisk, men samtidig gir det meg assosiasjoner til bitre grønnsaker.
Kommentar: Vel, kjedelig er den ikke, men jeg nøyer meg med den ene drammen, takk. Mer merkelig enn godt.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.
Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.
Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.
Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.
Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.
Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.
Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.
Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.