2000 – drikkelig.no

Bowmore 2000 16 år Cadenhead Cask Ends 54,6 %

Fra en eks-bourbon barrel.

Nese: Gullvafler (sånne kjeks som du kan stikke i isen), hvilket vel vil si en eller annen kombinasjon av vanilje og malt, med et hint av sitron. Også noe litt vegetalsk, røykaktig, sot, men også mose. Røyken blir tydeligere på nesa med vann, men beholder det vegetalske preget.

Smak: Umiskjennelig røyk på smaken, sotrør og rustent jern. Vanilje lurer i bakgrunnen. Med vann blir røyken mer endimensjonal, men vanilje og noe fruktig – muligens bakte epler – får ta større plass.

Kommentar: En helt ok røykwhisky, peat-freaken i meg elsker det, mens nerden kanskje etterspør… et eller annet mer.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Inchgower 2000 13 år Berrys’ 56,1 %

Tappet 2014, fra fat nummer 809757.

Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.

Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.

Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Aberlour 2000 14 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Malt, gule epler og sukkerbrød. Med vann får den preg av «lemon sherbet» og napoleonskake.

Smak: Sitronkake, litt eik, mye malt. Mye det samme med vann, litt mer krydderpreg på sitronkaka, bare.

Kommentar: På mange måter litt anonym, selv om nesa kom seg. Likevel er det interessant å smake en ren bourbonfatvariant av Aberlour, siden de er et av destilleriene som bruker mye sherryfat. Og godt er det, for all del, selv om den savner litt spenst.

Glentauchers 2000 11 år Old Malt Cask 50 %

Destillert juni 2000, tappet juni 2011, fra et refill hogshead, DL ref 7412.

Nese: Veldig fruktig, med en bilukt av vanilje og bivoks. Vann gjør fruktigheten mer konkret; melon, mango og gule epler.

Smak: Korn og syrlig fruktighet. Ananas med vann, og ukokte havregryn.

Kommentar: Relativt ukomplisert, men veldig god.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Springbank 12 år Calvados Wood 52,7 %

Destillert april 2000, lagret 6 år på refill bourbon og så 6 år på nye eks-calvadosfat, tappet i oktober 2012.

Nese: Gammledagse fylte drops, lett hint av Kongen av Danmark. Syrligere med vann, sitronlund og litt malt.

Smak: Tydelig (men ikke overdøvende) røykpreg på smaken, sammen med plommesyltetøy og litt trelakk. Også smaken blir syrligere med vann, og jeg får litt assosiasjoner til umodne stikkelsbær og eplekart.

Kommentar: Denne likte jeg ganske godt, det at det er brukt et utradisjonelt fat skjærer på ingen måte med whiskyen og det hele opptrer harmonisk og uten noe skrikende «finish»-preg. Tar gjerne en dram til, og når det gjelder meg og Springbank er det slett ingen selvfølge.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Cragganmore 2000 11 år Old Malt Cask 50 %

Destillert juni 2000, tappet desember 2011, lagret på et refill hogshead, sluppet i Advance Sample-serien, DL ref 7983.

Nese: Malt, sitron, litt sure sokker. Med vann går de sure sokkene over til å lukte mer som flat, lunken pils. Etter en stund forsvinner det, heldigvis, og whiskyen får et preg av grønne epler og frukttrær.

Smak: Malt og hvit pepper, men mest, vel, fusel og emmen sødme. Mer pepper på ettersmaken. Med vann får jeg lett eikepreg, fortsatt litt malt og mye pepper.

Kommentar: Klart best med vann. Førsteinntrykket var at denne hadde de ikke vært heldig med, men med litt tid i glasset og noen dråper vann blir den helt grei. Pepperpreget gjør den interessant, men ellers er den litt for kjedelig til å vinne noen konkurranser.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Aberlour 2000 11 år Adelphi 55,8 %

Nese: Toffee og fudge, vanilje, fløte og brent sukker. Litt rosin. Med vann dukker det opp urter, koriander, kanskje?

Smak: Litt kjip sjokolade med karamellfyll. Som en krysning mellom Nidarsjokolade med Smørbukk og 10-kroners julekalendersjokolade. Med vann får karamellen mer brent preg.

Kommentar: Skulle gjerne hatt mer, om ikke annet fordi den var litt vanskelig å få tak på og 2 cl kjentes for lite. Ganske god, om ikke fryktelig kompleks.

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Bunnahabhain 2000-2010 9 år Whisky-Doris 59 %

Dette kan regnes som en slags teaser. Jeg har et drøss med Bunnahabhainer jeg skulle ha smakt meg gjennom, og i den anledning har jeg gravd fram bilder fra destilleriet som jeg besøkte for nesten ni år siden. I morgen kommer det derfor et lenger innlegg OM Bunnahabhain, i tillegg til flere smaksnotater.

Nese: Umiddelbart får jeg litt calvados-assosiasjoner; epler, jordkjeller og «grønt» preg. En del krydder er det også. Krydderet forsterkes med vann, det er en del svart pepper og noe ingefæraktig.

Smak: Epler og litt rått treverk på smaken, sammen med mer krydder. Pepper og koriander. Med vann får jeg mer av calvadospreget, men også lakris og litt brent gummi på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne helt blindt tror jeg jeg hadde stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det var whisky. Egentlig er det ganske godt, men eplepreget sammen med det litt rå trepreget gir meg bilder av råtne epler og det trekker ned (det samme problemet har jeg forøvrig med calvados som regel).

Craigellachie 2000 12 år Creative Exclusive Malts 55,9 %

Nese: Jasmin, sødme, krydder og pæreis. Det blir mer frisk frukt med vann og også litt mandler.

Smak: Det starter med kandisert appelsin og utvikler seg til noe jeg bare kan beskrive som varm, litt svidd gummi. Med vann blir den friskere, og får litt pærer og grønne epler på tunga, men klarer ikke å kvitte seg med et hint av plastikk på ettersmaken.

Kommentar: En Craigellachie helt på det jevne.