Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på en refill butt, tappet i 2013.
Nese: Røyk, kvae, vanilje og noe vinøst. Etter litt vann tenker jeg at her er det definitivt noe barskog. Grankvist og mer kvae. Litt småsvidd barskog, riktignok. Noe karamellaktig dukker også opp.
Smak: Røkte, tørkede bær. Aske. Mer ren aske og røyk med vann, og et metallisk preg.
Kommentar: På smaken er dette ganske klassisk Caol Ila, men den nesa… Ja, hva skal man si? Her kan jeg bli sittende resten av kvelden.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Destillert 1993, tappet 2011.
Nese: Vanilje- og sitronkjeks. Dragé (sukkerovertrekk). Mer treverk med vann.
Smak: Bitter vanilje, grønt tre, bjørkenever.
Kommentar: Ukomplisert, men ganske god.
Takk til Are for smaksprøven.
Nese: Sitrus, korn med lakrissmak og fløte. Med vann blir den fruktigere, med mye sitrus fortsatt, og den får også litt bitterhet og rognebær.
Smak: Lakris og vanilje. Med vann rognebær og bitterhet.
Kommentar: Springbank og min gane blir som regel bitterhet. Her er det ikke overdøvende, og det er mye annet som skjer. Grei kosewhisky.
Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.
Nese: Grønne epler, malt, tørt gress, litt oppvaskmiddel og karamell. Vann forsterker karamellen og konkretiserer den til Smørbukk, i tillegg dukker det opp litt ost.
Smak: Veldig lett røyk, korn og Bixit kjeks, tørt fat. Med vann får jeg badstue, epletre, gule epler og aske.
Kommentar: Tja. Glasset ble tomt for fort, her var det mye å ta tak i. Vi fikk heldigvis påfyll (det var visst fler enn meg som gikk tom overraskende fort) og jeg konkluderte med at, joda, dette var godt.
Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.
Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.
Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir «chewy» og den får også et preg av brent sukker.
Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.
Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.
Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.
Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.
Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.
Takk (tror jeg) til Daniel for sample.
Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.
Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.
Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk – mørk sjokolade på ettersmaken.
Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.
Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.
Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.
Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.
Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…
Takk til Daniel for sample.
Fat nummer 779.
Nese: Bladnoch… Malt, tørt gress, vanilje og gule epler. Med vann: Epletre.
Smak: Bitrere enn ventet fra nesa, gule epler igjen, eik (treverk) og litt oljete.
Kommentar: Helt grei.
Jeg fikk fem samples av Leif Olav til 40-årsdagen, merket med elektrikertape og med fasit skjult bak tape av samme farge. Clever.
Nese: Nektarin og litt rengjøringsmiddel, et hint av melkesjokolade. Veldig tydelig vanilje med vann, mer fruktighet og rengjøringsmiddelet forsvinner helt.
Smak: Sprit, litt epler. Vann åpner for litt krydder og eik.
Kommentar: Helt midt på treet, lukten er god, men enkel, smaken er lettdrikkelig kosedram uten de store høydepunktene. Hva det er? Se det. Jeg tipper skotsk, noe får meg til å tenke Bruichladdich, men jeg er sikkert på jordet som vanlig.
Og på jordet var jeg altså, men i det minste på ett jorde av rett nasjonalitet.