Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Inchmurrin er en av Loch Lomonds mange singlemalt-varianter.
Nese: Hint av røyk, lett fusel/mugg, vått treverk. Med vann får den et lett preg av lakris, noen urter og melis.
Smak: Emment treverk, litt bittert, hint av røyk. Litt muggen tørket frukt. Mye bedre med vann, bedre balanse. Lett røyket, noe fruktighet, lett bitterhet.
Kommentar: Fullt drikkelig med vann. Kanskje ikke noe ville kjøpt, men i alle fall ikke noe jeg føler meg nødt til å helle i vasken, heller.
Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.
Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.
Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?
Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.
Tappet i 2014, fra fat nummer 177624.
‘
Nese: Smørbukk, sukkerbrød, epleskall og eik. Eplemos med vann.
Smak: Minner meg og calvados, med eple og eik som dominerende smak. Med vann blir malten tydeligere og det dukker opp eikebitterhet, men det er fortsatt mye som minner om calvados.
Kommentar: Hadde du servert meg denne blindt og sagt det var calvados hadde jeg glatt trodd deg, men likevel er det whiskypreg her. Og jeg liker den nok bedre enn jeg liker den jevne calvados, jeg ble sittende og smatte lenge på denne.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Old Particular er en av seriene til den uavhengige tapperen Douglas Laing. Whiskyen på dette Clynelishfatet som var et refill hogshead, ble destillert april 1997 og tappet mai 2015. Fatet gav 216 flasker, hvorav i alle fall en del er tilgjengelige på Vinmonopolet. Den har referanse DL10770.
Nese: Frukt og bær, stikkelsbærbusk, grønne epler. Med vann blir det enda friskere fruktpreg.
Smak: Pepper, masse sødme, fat også, litt uggen eik, kanel.
Kommentar: Ikke erketypisk Clynelish, men kompleks og veldig god.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Nese: Fiken og eikefat, litt trelakk, plommesyltetøy. Et hint av babyspy når jeg har oppi vann, men det forsvinner heldigvis fort. Tørket frukt og eik er gjennomgangstema, med enda mer vann tenderer den mot appelsinmarmelade.
Smak: Eik og tørket aprikos. Litt mer krydderaktig eikepreg med vann, litt allspice og nellik. I kombinasjon med tørket frukt blir det noe chutney-aktig.
Kommentar: Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men den «vokser på meg» som det heter på nynorsk. Det er tydeligere trepreg enn jeg normalt setter pris på, men mengden tørket frukt og sødme balanserer, og jeg tror jeg må konkludere med at dette faktisk var skikkelig godt.
Takk til Stian for smaksprøven.
Nese: Langt mer lukket enn 10-åringen. Lett røykpreg, syrlig sitrus, vanilje. Litt tydeligere torvrøyk med vann, ellers ikke den store endringen.
Smak: Svidd appelsinskall og kvist fra nåletre. En litt besk bittersmak som henger i også med vann, men vann gir mer torvrøyk og innrøkt peis, svidde plommer og litt vanilje.
Kommentar: I kveld savner jeg litt dybde på denne, jeg mener å huske at jeg har likt den bedre før. Ellers en helt ok røykwhisky, men ikke akkurat noe jeg ville løpt for å kjøpe.
Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?
Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling
Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Nese: Lemon curd, vanilje, digestive kjeks og noe litt grønnsåpeaktig. Mer malt og sitron med vann.
Smak: Malt, vanilje og sprit. Med vann dempes naturlig nok spritpreget, malt og vanilje er det mengder av, og, tja, semulegrøt?
Kommentar: Trenger vann. God, men ikke mer enn det.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.
Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.
Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.
Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.
Destillert 21. august 1995, lagret på hogsheads med fatnummer 50143 og 50144, tappet 7. januar 2014.
Nese: Vanilje og appelsinmarmelade. Mer frisk frukt med vann, litt pære, og eik også på lukta.
Smak: Veldig eikepreget appelsinmarmelade, lett marsipan. Fortsatt eik, noe vanilje og noe frukt med vann.
Kommentar: Godt, men litt mindre spennende enn lillebroren.
Takk til StianT for smaksprøven.