Oppskrift på det meste

Mormor var en dame det var verdt å kjenne, og ikke bare fordi hun var en god kokk. Men nå når hun er borte er det selvsagt slik at noe av det vi savner er matlagingen hennes. Og jula har aldri vært helt den samme uten mormors karamellpudding. I mange år har jeg bare levd med savnet, men av og til rykker det til og jeg tenker at jeg må jo i det minste prøve. I år testet jeg oppskriften til Gunda fra Alt godt, og det ble jo absolutt vellykket, det, men helt riktig var det ikke. Etter at desserten var fortært fant derfor mamma fram mormors oppskriftsbok for at vi skulle kunne vurdere tiltak for endringer neste gang ut fra det som står der.

Gamle oppskrifter

Nå lurer du kanskje på hvorfor vi ikke bare har lagd «mormors karamellpudding», siden vi har oppskriftene hennes. Men så enkelt er det ikke. Problemet er nemlig at det ikke akkurat er en utgivelsesklar kokebok vi snakker om. De aller fleste oppskriftene mangler helt fremgangsmåte, og mange har hjelpsomme ingrediensangivelser av typen «passe mye mel» uten noen indikasjon på om man skal forvente at «passe mye» er 100 eller 1000 gram. I tillegg har vi begge forsøkt å få mormor til å lære oss å lage gitte ting før hun døde, og vet derfor at selv de oppskriftene som har nøyaktige angivelser ble justert etter magefølelsen ved behov. Og karamellpuddingoppskriften er intet unntak. Vel, den skal det jobbes videre med (punkt en er å bruke bare helmelk neste gang), og det er jo strengt tatt ikke så veldig relevant for denne bloggen uansett.

Når jeg først hadde oppskriftsboka i fanget bladde jeg like gjerne gjennom hele for å se hva som fantes av godsaker. Den første oppskriften i boka forteller deg hvordan du skal lage bakepulver. True story. Ellers er det mye av det man kan forvente. Kaker og puddinger i alle mulige varianter. Sauser og supper av alle slag. Mormor jobbet som husholderske (eller hva man nå skal kalle det) for en «fin» familie nordpå før hun flyttet til Oslo, så mange av oppskriftene er nok ting hun lærte av fruen i huset og var forventet å produsere både til hverdags og når det var middagsgjester. Hva gjestene tenkte når de fikk sin «avec» lurer jeg riktignok fælt på, for her kommer oppskriften som gjør at jeg følte dette innlegget hørte hjemme på denne bloggen:

Oppskrift på «cognac» altså. Legg merke til at i overskriften staves det på fransk manér, mens «konjakessens» er stavet «på norsk». Til glede for de som ikke er vant til mormors håndskrift er oppskriften som følger:

1/4 fl Martiniesu rum
3/4 fl sprit
3/4 fl kokt kaldt vann
ca 1 ss sukker
1 kopp sterk te
konjakessens

Som jo etterlater fler spørsmål enn det besvarer. Hva er «Martiniesu rum»? Jeg har stirret på ordet lenge og vel og er ganske sikker på at det er det det står. Eventuelt «Martiniezu», men det er jo ikke noe bedre. Har mormor forsøkt å notere noe hun bare har hørt muntlig? Hva slags sprit? 40 eller 60 % fra Det kongelige norske vinmonopol eller 96 % fra han Jens borti vika? Hvorfor kokt vann? Du skal jo blande det med sprit likevel? Hva slags te? Ok, det var neppe så mye å velge i? Og hvor mye essens? En sånn liten flaske?

Jeg er selvsagt fristet til å lage «cognac» nå. Det er mulig vi blir nødt til å gjøre et forsøk, men kanskje med en kvart mengde eller noe sånt.

Mest av alt lurer jeg altså på hva middagsgjestene synes om denne cognacen? Var det vanlig å lage sin egen cognac nordpå i mellomkrigstia?

Bergslagen Vätte 59,5 %

Nese: Søtt. Søt tørket frukt. Te med fruktsmak. Litt gummi. Med vann fudge, kandisert appelsin, kardemomme og nøtter.

Smak: Tørr eik, litt mot svidd gummi, men balanserer på rett side av grensen. Med vann får den innslag av røyk og noe krydder.

Kommentar: Sherry-fatet har gjort en bedre jobb med å kamuflere ung alder enn bourbon-fatet gjorde. Helt ok smak, og mye interessant på nesen.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Bergslagen Skogsrå 58 %

Nese: Eik, veldig vegetalsk eik, det lukter nesten torvrøyk. Vanilje. Med vann melis, tropisk frukt, gin-aktig og tobakk.

Smak: Ungt. Mye eik og vanilje, men også ganske rå sprit. Med vann blir den ganske gin-aktig.

Kommentar: Kan nok bli bra, men har «for mye fat for fort samtidig som spriten er umoden»-karakter nå.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Juleøl 2017 del 4

I del fire (tre, to og en) går vi ned i styrke (butikkøl) og tar en kvartett fra Qvart. Samtlige øl er brygget av Kim Odland (Black Cat Brewing / ABC Brewing / særs erfaren hjemmebrygger) for Dragur (varemerke tilhørende Gulating Bryggeri) hos Qvart Ølkompani i Kristiansand. Samtlige øl er kjøpt hos Gulating i Trondheim (Berliner Weissen hos butikken på KBS Sirkus Shopping).

Bryggene har fått navn etter julenissens reinsdyr (som igjen har sine populariserte navn fra diktet «A Visit from St. Nicholas» (bedre kjent som «Twas the Night Before Christmas») fra 1823 (opprinnelig puplisert anonymt, senere gjort krav på av Clement Clarke Moore selv om mange nå mener at Henry Livingston Jr. var den reelle skribenten). De opprinnelige navnene var Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Dunder (endret til Donder i trykk, senere endret til Donner) og Blixem (endret til Blitzen i trykk). Rudolph dukket først opp i historien «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» i 1939 mens sangen med samme navn kom 10 år senere.

Så hvor de fem andre ølene er blitt av vet ikke jeg.

Blitzen’s Sour Season 4,5%
En Berliner Weisse brygget med mandarinpuré.

Nese: Ren syrlig duft med et veldig markant preg av mandariner. Her er det syre for alle penga, kun et bittelite hint av sødme er å spore på nesa.

Smak: Frisk, sur og fruktig uten at det blir ekstremt. Her er det god balanse, selv om det kanskje blir litt for surt for de som ikke er tilvant surøl.

Kommentar: Et veldig annerledes juleøl som passer best som en oppkvikker innimellom julens kraftige retter eller som motsats til søte kaker.

Grad av jul: Ett juletrær. Reinsdyr (Blitzen) på etiketten er det som trekker opp, men gul skjorte, rød (refleks)vest og pannebånd minner mer om en animert karakter henter ut fra en kung-fu film fra Hong Kong.

Rudolph’s Hoppy Christmas 4,5%
Et American Red Ale uten noe fiksfakseri.

Nese: Lett fruktig med et godt humlepreg av både bitter- og aromahumle.

Smak: Lett og fruktig maltpreg med et markant humlepreg med hovedvekt på bitterhumle. Det er god balanse som gir et friskt og rikt øl.

Kommentar: Klassisk rødøl av den delikate typen. Anbefales til feit mat og søte kaker på etiketten, noe som sikker kan passe (særlig den feite maten).

Grad av jul: To juletrær. Rudolf ikledd hipsterantrekk (tykke briller, skjorte, sløyfe og bukseseler – hovedsaklig i rødt, men med en antydning til tartan) er ikke veldig julete men den røde bakgrunnen med snøfnugg trekker opp.

Donner’s Christmas Porter 4,5%
Britisk porter med tilsatt julekrydderier av typene kakao, allspice (allehånde), kanel og muskattnøtt.

Nese: Det er særlig allehånde og muskatt som dominerer mens en lett porteraroma og søtlighet fra kanel og kakao ligger lenger bak. Litt i spisseste laget.

Smak: Igjen er muskatt og allehånde i framgrunnen og dominerer for mye. Porteren er lett og enkel mens kakaoen er veldig tilbakeholden og kakaoen er nærmest fraværende.

Kommentar: For dårlig balanse og for spiss krydderkarakter (blir muligens bedre om den får stå litt – flaska jeg har er brygget 12.10.17 (batch #196) med best før dato 12.10.18.

Grad av jul: Tre juletrær. Mørk grønn bakgrunn med snøfnugg mens reinsdyret  er ikledd en strikkagenser gir godt vintertema (rød sløyfe er på plass – som en vis gammel mann flere ganger sa: «Bow ties are cool»).

Prancer’s Toasted Christmas 4,5%
En toasted oatmeal porter med kakaonibs (kakaobønnebiter).

Nese: Lett og søtlig med et hyggelig preg av kakao.

Smak: Lett og rimelig tørr stout med et litt vannaktig preg (for lav alkoholstyrke). Hyggelig ettersmak.

Kommentar: En hyggelig liten øl men hadde virkelig gjort seg med mer fylde og muligens også mer alkohol.

Grad av jul: To juletrær. Brun bakgrunn med de vanlig snøfnuggene. Denne gangen er reinsdyret ikledd en særs vinteraktig strikkagenser og den sedvanlige (for reinsdyr) sløyfa.

Julekalender 2017 luke 16

Nese: Veldig grønn banan, vanilje og kanskje eple. Mer fruktighet med vann, og… kamomille?

Smak: Litt bitterhet, lett eik. Med vann litt vanilje og ellers mest «generisk whisky».

Kommentar: Det er jo ikke vondt, bare litt… pregløst.

Jeg tipper 46ish %, middels tenår og ett eller annet litt anonymt Speyside. Dufftown eller Glendullan eller noe sånt.

Fasit: Vel. Bunnahabhain 1980. Det tror jeg må være en av de mest anonyme bunnaene jeg har smakt.

Julekalender 2017 luke 14

Nese: Epler, mango, honning. Med vann får jeg et lett «toasted oak» preg, ellers mye det samme.

Smak: Mer fatpreget enn lukta, eik, noe bitterhet. I bakgrunnen er det noe frukt og kanskje hint av honningen fra nesa? Liten til ingen utvikling med vann.

Kommentar: Faller i kategorien «helt grei drekka». Tar gjerne en til, men tar gjerne noe annet om det bys.

Kan neppe være mer enn 43 %, sannsynligvis en Speysider, men ingen bjeller ringer. Nok en gang blir det å tippe på Glen-whatever. Sene tenår, kanskje?

Fasit: Inverleven fra Gordon & MacPhail. Jeg hadde kommet ganske langt ned på lista før jeg hadde kommet på å tippe Inverleven, så dette er jeg vel ikke så lei meg for ikke å ha «gjenkjent». Men Speyside er det da ikke. Litt eldre enn antatt, på 21 år, men på skarve 40 %. Gøy å smake Inverleven i alle fall, jeg tror jeg kan telle på en hånd (toppen to) antallet tapninger derfra jeg har smakt på.

Rum Nation Guadeloupe Vieux Rhum Agricole 40 %

Romjulekalenderen 2017, luke 13.

Nese: Frukt-te, eller litt mot rooibos igjen. Tørket ananas og papaya. Med vann får jeg assosiasjonene til fluor på lukta også.

Smak: Fruktig, frukt-te og fluortabletter med fruktsmak. Mer av det samme med vann. Overveldende frukt, både tørket eple og mer tropiske varianter, men med et te-/fluorpreg.

Kommentar: Jeg kan ikke si jeg synes det er godt, direkte. Spennende, ja, og det er mye som er bra, men jeg har aldri vært noen fan av frukt-te og å drikke fluor blir helt feil.

Julekalender 2017 luke 13

Nese: Svart te, tørket frukt, noe blomster. Med vann lukter det appelsin og appelsinsaftpulver. Eik og noe metallisk.

Smak: Eik, tørkede tranebær, en del bitterhet. Vann henter fram appelsinmarmelade, det er fortsatt mye bitterhet inne i bildet, men samtidig melis eller kanskje bruspulver.

Kommentar: Tja. Den tar mye vann. Jeg synes kanskje det blir for mye bitterhet, men samtidig er appelsinmarmelade ganske godt. Litt midt på treet fornøyd.

Jeg tror denne er nærmere 60 %, men det trodde jeg jo i går og, så hva vet jeg. Speyside, mest sannsynlig, og ikke alt for gammel. Jeg synes å kjenne sherryfat uten gummi, og da snakker vi fort rundt ti år, om ikke det er en finish, selvsagt. Glen… et-eller-annet.

Fasit: Glendronach Cask Strength. Så 56,1 %, eks-sherry og uten aldersbetegnelse? Og Glen-whatever, til og med. Det er vel nærmere enn jeg har kommet på det meste annet i år.