drikkelig.no

Nese: Aprikos og ananas, litt aceton, malt. Vann henter fram eik på lukta, grønne bananer og noe tørket frukt.

Smak: Eik, bitterhet, trelakk. Vann hjelper, malt og søt fruktighet dukker opp, vanilje og fløte også, men det er fortsatt en del bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Mye bedre nese enn smak.

Jeg tror nok en gang vi er i Speyside, men har ikke noe konkret forslag. Godt over 50 % og 10-12 år gjetter jeg.

Fasit: Ja, ja. Rett område, i alle fall, og grei nok prosent: Longmorn 1992 Signatory Vintage, på 51,4 %. Men 22 år er noen fler enn 10-12.

 

Nese: Treplanker, sitrus og eple. Fruktigheten forsterkes med vann, og det lukter også malt.

Smak: Malt, brent sukker, lakris, noe bittert. Med vann blir det mer av det bitre og det litt rare lakrispreget. Med enda mer vann blir det på sett og vis drikkelig, men ikke nødvendigvis direkte godt.

Kommentar: Nesa er fin, men det er noe galt med smaken.

Jeg aner ikke hva dette kan være. Jeg vil nok tippe på Skottland, og Speyside virker mest sannsynlig (statistisk sett), men, tja. Kanskje noe sted midt i tenåra og noe over 50 %.

Fasit: Hey, jeg var mindre på viddene enn jeg trodde. Glenrothes 1992 The Whisky Agency. Den er riktignok hele 20 år, men 52,3 % var vel ganske riktig, og Speyside var det jaggu.

Nese: Rått, vått og mosegrodd treverk, noe sitrus, røkt fisk. Den blir rundere med vann og lukter malt og røsta korn, men fortsatt noe røkt fisk.

Smak: Røkt ett-eller-annet. Altså, det smaker røyka mat, uten selve maten. Underliggende maltsmak. Med vann får den noen fruktige toner, mer mot eple enn sitrus.

Kommentar: Absolutt helt ok, særlig etter luke 15 og 17 som ikke var det. Helt grei kosedram.

Men hva er det? Tja. Jeg har hatt røkt fisk som hovedsmaksnotat på én whisky før, og det var en Springbank, så hvorfor ikke ta en råsjans og si at dette er sikkert også Springbank (uten at jeg skal hevde at røkt fisk er typisk for destilleriet…). Ikke veldig gammel, 10-12 år? Og 46 %, trur eg.

Fasit: Dæsken. Springbank 10 år «Marrying strength». 49,9 % snarere enn 46, men det må være innafor når alt ellers stemte.

Nese: Vanilje, fløtekarameller, hasselnøtter. Etter en stund lukter det plutselig skogsbær. Med vann finner jeg høy og fortsatt skogsbær.

Smak: Fløtekarameller, rosiner, nesten kvalmende søtt, og en eller annen litt rar, og ikke god, bismak. Det er noe mandler eller noe, men forsterket… eller harske? Med vann blir det ikke nødvendigvis bedre. Det er ekstremt lenge siden jeg smakte mandelkjernepudding (mye fordi jeg synes det var skrekkelig), men jeg innbiller meg at det er det jeg synes denne smaker.

Kommentar: Lukta er ganske god, om enn litt sprikende, men smaken blir jeg ikke venn med.

Jeg tipper dette er ganske ungt, siden både lukt- og smaksbilde oppleves ganske rotete. Og 46 % igjen. Men hva det kan være? Kan det være et av de nyere britiske destilleriene? Jeg har mistet oversikten, men det finnes jo flere både engelske og walisiske nå i tillegg til noen splitter nye skotske.

Fasit: Det kunne det ikke nei. Kurayoshi 8 år. Vel, jeg traff ok på alder og styrke, selv om jeg landet på feil side av kloden.

Nese: Eik, tobakk, svart te, melis. Med vann blir det mer utpreget parfymert og røkelsesaktig.

Smak: Eik, svart te med fruktsmak, bittert. Noe bedre med vann, bitterheten dempes litt. Møbelpolish og roseblader.

Kommentar: Vel, godt synes jeg ikke det var.

Jeg tror det er maltwhisky, men neppe skotsk. Enten en eller annen europeer med halveksperimentelle fat eller, tja, Nord-Amerika eller noe? Ellers er den nok ikke fryktelig gammel, 10 eller deromkring, kanskje. Og 46 %?

Fasit: Vel, det kaller jeg en slags godkjent. Westland American Oak, singlemalt fra Seattle. Ingen alder angitt, men 46 % var for en gangs skyld helt rett.