Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.
Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.
Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.
Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Modnet på et eks-bourbon hogshead.
Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.
Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.
Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.
Nese: Grønne epler. Eplebinge i kjelleren. Syrlig. Funky. Tørt.
Smak: Eplekart. Så tørt at munnen snurper seg. Syrlige grønne epler i det jeg svelger. Den tørre følelsen i munnhulen sitter igjen lenge.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. Langt fra så lettdrikkelig som den halvtørre varianten på grunn av den ekstreme tørrheten, men desto bedre. Jeg får det ikke så mye bedre enn dette.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Grønne epler og eplekart. Syrlig. Funky.
Smak: Gule epler, epleskall. Tørrheten legger seg rundt hele munnhulen, men det er likevel en del sødme her.
Kommentar: Godt, og ganske lettdrikkelig. Velbalansert tørrhet mot sødme, og mengder med eplesmak.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Vinterepler i kjelleren. Ganske tørt preg. Merkbar alkohol.
Smak: Vinterepler med kjøleskapsfrost. Tørr og litt bitter, men ganske ren i smaken.
Kommentarer: Slett ikke verst. Jeg liker denne ganske godt, det litt bitre preget minner om epleskall og søt kan den i alle fall ikke beskyldes for å være.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Gule epler, litt voks, hint av noe honningaktig.
Smak: Skall av gule epler. Kjølig, nærmest mineralsk preg. Dessverre også litt utvannet.
Kommentar: Overraskende god, selv om den er litt tynn. Kunne glatt blitt en favoritt som hverdagssider om den var tilgjengelig lokalt. (Hører dere, Gulating?)
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Vokset eple.
Smak: Syrlig eple, en del tørrhet.
Kommentar: Mangler funk og det lett bitre epleskallpreget, men er en god – litt mer lettdrikkelig, men kanskje også litt kjedeligere – sider.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Tørr lukt av skall av røde hageepler, tydelig siderpreg.
Smak: Søte, røde epler, men også et litt bittert preg som balanserer sødmen.
Kommentar: Mye restsødme (den er klassifisert som «medium sweet» av produsenten), men slett ikke kvalmende søt. Likevel, jeg foretrekker nok de tørrere variantene.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Eplechutney med et vagt preg av aceton.
Smak: Eplekake, men ikke så søtt som det skulle tilsi. Litt metallisk. Tydelig siderpreg.
Kommentar: Jeg er egentlig positivt overrasket, jeg forventet noe langt søtere. Dette er slett ikke så verst, og klart å foretrekke framfor «landsmenn» som Magners.
Kjøpt i Tallinn.