Dunkertons Breakwells Seedling Cider 7,5 %

Nese: Ganske lukket, litt syrlig og litt tørt.

Smak: Eple, definitivt, men også appelsin og hylleblomst. Fint lite sødme (den skal være medium dry).

Kommentar: Single variety er alltid interessant, og denne var veldig spesiell. Men godt er det. Jeg foretrekker nok andre Dunkertons-varianter for «mengdedrikking», men skal gladelig tømme denne flaska.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Dunkertons Court Royal Cider 7,5 %

Nese: Syrlig og tørt, tydelig eple.

Smak: Eple, epleskall, ganske mye bitterhet, men også en del sødme.

Kommentar: Hm. Dette er det dårligste jeg har smakt fra Dunkertons, tror jeg. Den passer i alle fall ikke min smak, det blir for mye bitterhet, rett og slett. Og sødmen i kontrast gjør i tillegg at jeg synes den blir litt ubalansert.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Frøken vil ikke (2016)

Vanligvis kjøper jeg ikke kjendisvin, men når jeg vant i vinlotteriet på nyjobben (typpisk nybegynnerflaks) og denne Montepulciano d’Abruzzo’en med Morten Abels navn på etiketten var et av valgene falt jeg for navnet.

Nese: Tanniner, solbær.

Smak: Solbær, andre mørke bær.

Kommentar: Litt enkel, men forsåvidt ganske god. Balanserer hårfint på grensen til «solbærsaft», men har tydelig nok rødvinspreg til at jeg ikke føler at alkoholen er helt bortkastet.

Smögen Barrique! 2010 7 år 60,3 %

Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.

Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.

Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.

Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Glenrothes Yeariversary 1997 19 år 59,7 %

Nese: Sviskekompott og plommesyltetøy. Julekrydder, eik, litt lakris. Den dør litt med vann, eik og støv henger igjen, men ikke så mye annet.

Smak: Sherryfat, sykkelslange, metall, svart pepper. Med vann utvikler den bitterhet.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt, heller. Nesa er ganske lovende uten vann, men smaken følger ikke opp.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park The Light 17 år 52,9 %

Nese: Bourbonfat, men ikke nødvendigvis vanilje. Med vann lukter den plutselig intenst eukalyptus.

Smak: Vanilje. Det som manglet på lukta kom på smaken. Vaniljesaus i bøtter og spann. Med vann dukker eukalyptus og ananas opp.

Kommentar: På sett og vis god, men litt uvventa.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Macallan Estate Reserve 45,7 %

Nese: Bringebærdrops og rørte jordbær til å begynne med, etterhvert også vanilin og eik. Med vann snur det i retning krydderskap.

Smak: En god del eik, rustent jern og svidd bildekk. Med vann svart pepper og mer svidd gummi.

Kommentar: Det ganske friske, lette bærpreget på lukta finner jeg ikke igjen på smaken, og det er synd. Samtidig er det så mye som foregår at den blir interessant å drikke, og den svidde gummien tar ikke sånn overhånd at det blir vondt. En whisky det var vel verdt å stifte bekjentskap med, selv om jeg kanskje klarer meg med en sample framfor en hel flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park Vintersolhverv 2001 16 år 61,3 %

«Single cask series», fat nummer 386.

Nese: «Spice chest», eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer «røyk» med vann; sot og aske og «ren» bålrøyk.

Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.

Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.