Julekalender 2018 luke 13-18 og 24

Siden jula er over blir det samleinnlegg for de drammene jeg ikke rakk å smake på i desember, delvis grunnet den tradisjonsrike juleforkjølelsen.

Luke 13:

Nese: Litt rå sprit, men også noe som minner om stekt kjøtt. Med vann blir det mer opplagt røykpreg, men fortsatt er det først og fremst stekt (og kanskje røkt?) kjøtt jeg tenker på.

Smak: Malt, vanilje, anis, maillard-effekt (altså stekeskorpe). Sot og medisinalsk preg med vann. Mint eller noe sånt også.

Kommentar: Først var den veldig lukket, men plutselig skjedde det noe, og da ble det i grunnen ganske godt. Tipper ungt, under ti, eks-bourbon og fatstyrke 55+, men hva det er? Kyst? Pulteney, kanskje?

Fasit: Lochindaal 2010, tappet av Daracha. Destillert på Bruichladdich, så motsatt side av Skottland fra Pulteney. Men bare 6 år, eks-bourbon og 60 %, så ikke helt skivebom ellers.

Luke 14:

Nese: Fyrrom, svett lær, svidd gummi, gammeldags pappkoffert.

Smak: Svett lær, lakris, svidd kløtsj.

Kommentar: Ikke drikkelig. Fint lite destilleripreg å spore, siden fatet har fått ta over. 99,9 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis i de øvre tenårene (om ikke eldre) og fatstyrke, men mindre enn den forrige. Glen-whatever.

Fasit: Glendronach 1995, destillert 3. mars, tappet mai 2014 og altså 19 år gammel. Eks-oloroso sherry. Skulle ikke forundre meg om det var first fill i tillegg. Nesten en forbrytelse, men det finnes jo folk som liker slikt.

Luke 15:

Nese: Anis eller sisselrot, lett fruktighet, sitron, pæreis. Hint av røyk med vann, nøtter og noe marmelade.

Smak: Malt, hint av fløtekaramell, motorolje, planker. Sitrus og grønne epler med vann.

Kommentar: Ikke så værst. Ikke fatstyrke, heller 43-46 %. Kanskje litt oppi åra? Ingen anelse om destilleri, ville tippet Speyside om det ikke var for motoroljen. Pulteney?

Fasit: Highland Park 25 år tappet av Robert Graham, 46,5 %.

Luke 16:

Nese: Tydelig maltpreg, vanilje, appelsinmarmelade og hint av tropisk frukt. Med vann får den meg til å tenkte på den lukten som var på apotek i gamle dager.

Smak: Malt, vanilje, eikebitterhet og appelsinskall. Mynte med vann,

Kommentar: Vil tro dette er en bourbonfatstepning av noe eldre årgang. Fatstyrke, tror jeg, men ikke mer enn rundt 50 %, og skal vi si… 25 år? Det er nærliggende å tippe Speyside, men det er det jo nesten alltid. Ganske god, men litt for bitter i smaken for å treffe blink hos meg.

Fasit: Glen Moray 30 år. 30 år gammel og tappet i 2004 på 43 %. Vel, ikke helt på jordet her, selv om fat ikke er oppgitt.

Luke17:

Nese: Knekk, det vil si det som er inni Daim. Mørke, røde frukter, og et hint av four red fruits te. Litt tobakk. Mer frukt og te, og noe vegetabilsk, med vann.

Smak: Fat. Aske og… metall av noe slag. Sot på ettersmaken. Svidd treverk. Med vann får jeg hint av sjokolade og svisker, men svidd fat er fortsatt hovedinntrykket.

Kommentar: Ganske god lukt, men smaken blir som å tygge innsiden av et godt svidd fat. Ikke godt. Men… Eks-sherry, 46ish %, sannsynligvis i de sene tenåra om den ikke har tippa 20, mest sannsynlig (igjen) Speyside.

Fasit: Highland Park Vintersolsnu 2001, 58,8 %, 16 år gammel. Akk. Ja, jeg er nå forsåvidt glad for at jeg ikke kjøpte en flaske av denne. Fatet kamuflerer styrken effektivt.

Luke 18:

Nese: Smørkaramell, honning, melkesjokolade. Med vann finner jeg søte, overmodne, gule pærer.

Smak: Smørkaramell og sprit. Med vann ble den mer behagelig å drikke, karamellen fikk følge av malt og søt frukt, og… hint av røyk?

Kommentar: Ganske god, veldig dessertaktig. Sannsynligvis eks-bourbon, 50+ %, og… sene tenår. Hvorfra? Njei, jeg har ingen særlig gode forslag.

Fasit: Longrow 18 år, en nesten antikk flaske om vi skal tro whiskybase-iden, tappet i 2001. Bare 46 %, det overrasket meg litt, må jeg medgi.

Luke 24:

Nese: Appelsinmarmelade, nøtter og karamell. Mer nøtter og nå også rosiner med vann. Mentol eller noe sånt.

Smak: Røde bær, epleskall og tørket frukt. Med vann, noe «medisinsk», kan det være kamfer? Eplekake og appelsinmarmelade.

Kommentar: Riktig så godt. Sannsynligvis gammel eks-bourbon, si 25+? Fatstyrke, dvs. 50ish % og… Tja, Speyside igjen?

Fasit: Glen Moray 1974 Distillery Manager’s Choice, 53,4 %. Den har jeg jo faktisk nettopp hatt bottlekill på en flaske av, men kan ikke skryte på meg at jeg kjente den igjen.

Trondheim Whiskyfestival 2019

Lørdag 16. mars er det igjen tid for Trondheim Whiskyfestival. Som i fjor foregår det hele på Thon Hotel Prinsen. Festivalen arrangeres for sjuende gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.

Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere. Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv).

Jeg har planer om å være på plass kort tid etter start klokka 14.00, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!

Er det din første festival vil jeg anbefale å lese min etter hvert noen år gamle whiskyskole-ekstraleksjon med festivaltips.

Lindheim Cider Moscatel 7,5 %

Nese: Overraskende søt, fruktig, noe tropisk frukt over det i tillegg til eplene (som er tydelige), eller er det gelegodteri jeg tenker på?

Smak: Smaken er ikke søt. Grønne, tørre epler, men med et tydelig vinøst preg.

Kommentar: Jeg må innrømme at det ikke står helt klart for meg hvor skillet egentlig går mellom eplesider og eplevin… Men dette er nærmest en musserende variant av sistnevnte. Godt er det.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Portland Cider Co Pearfect 5,5 %

Nese: Frisk, tydelig mer pære enn eple, men ellers litt «kommers, tørr sider».

Smak: Følger opp nesa. Det smaker skikkelig, men kommers, tørr sider, men med tydelig pærepreg.

Kommentar: Helt grei, men litt kjedelig. Hadde glatt drukket den igjen om det ikke var noe mer interessant tilgjengelig.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Once Upon a Tree Wild Flight Dabinett Single Variety Dry Cider 7 %

Nese: Eple, vokset epleskall, vintereple-binge.

Smak: Hageepler, innslag av eplekart og sitronsyrlighet. Snerpende og tørr.

Kommentar: Single variety kan være både og (om enn alltid gøy), men denne var ganske perfekt for meg. Tørr nok og funky nok. Mer sånn.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Oliver’s Fine Cider Gold Rush #5 Dry 6,5 %

Nese: Eple, epleskall, epleskallbitterhet, beintørr.

Smak: Eple, epleskall, eplekart. Lett bitterhet og en del snerpethet (heter det det, egentig?).

Kommentar: Sedvanlig kvalitet fra Oliver. Litt mye på den bitre siden for min smak, så det blir ikke topp-score, men godt er det.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Ebeltoft Gårdbryggeri Æblecider 5 %

Nese: Epler. Tørt og litt… «mustig», hva nå man skal kalle det på norsk.

Smak: Tydelig eple. Epleskall og en viss bitterhet. Fint lite restsødme.

Kommentar: Definitivt bestått av danskene, og sannsynligvis den beste jeg har smakt fra det landet (de er ofte veldig eplemost-med-alkohol-aktige). Kan ikke helt måle seg med det beste jeg har smakt fra andre land, men det er vel en smakssak.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Pomologik Gravenstein Fatjäst (2017) 10 %

Nese: Epler, gjær og eik. Det minner egentlig mest av alt om en litt fruktig whisky med tydelig eikepreg, om man hadde kunnet fjerne alkoholpreget uten også å vanne ut lukt/smak.

Smak: Det er helt tydelig eplesider, men den overveldende smaken er av eikefat. Fortsatt får jeg mest assosiasjoner til whisky. Restsødme er det fint lite av, og den er tørr snarere enn syrlig, så det er et pluss.

Kommentar: Litt underlig, men ganske god. Men med 10 % og tappet på helflaske må tanken være at man skal drikke det som vin, eller? Med det i tankene er den nesten skummelt lettdrikkelig, og jeg tror ikke jeg hadde blunket om jeg hadde fått den servert i halvliterglass.