Trondheim Whiskyfestival 2013 – del 1

Det var ikke fritt for at nyheten om at det endelig skulle bli whiskyfestival på oss trøndere også forårsaket en viss jubel i heimen, selv om det var et skår i gleden at festivalen falt på samme dag som Det gode øls klubbs hjemmebryggerfestival. Som småbarnsforeldre er vi vant til arbeidsfordeling, så vi byttet på å være forelder og festivalgåer, jeg tok meg av whiskyfestivalen og mannen drakk hjemmebrygg.

Jeg hadde dermed ikke så mange timer å gjøre unna Trondheim Whiskyfestival på, så det første jeg gjorde når jeg ankom var å legge en slagplan (det er forøvrig noe jeg anbefaler selv om du har all verdens tid). Festivalprogrammet inneholder liste over hva som serveres i de forskjellige barene, så det var en smal sak å skumme seg gjennom og krysse av for tapningene jeg “måtte” smake, ut fra kriteriene “har ikke smakt før” og “nysgjerrig på”. Det viste seg at alle jeg “måtte” få smakt inneholdt røyk, derfor la jeg til en sving rundt i lokalet for å sjekke om det var noe uten røyk som fristet. Det var det selvsagt.

Jeg begynte hos “Duntocher” der jeg testet en GlenDronach Parliament 21 år, som jeg har notert meg som litt vel sherrypreget for min smak, både på nese og smak.

Deretter hilste jeg på Jon Bertelsen på “Kintyre”, og spurte hva han syntes jeg burde drikke. Jon og jeg er slett ikke nødvendigvis enige om hva som er godt og ikke, men det er likevel alltid interessant å smake på det han kommer med. I dette tilfellet ble det en Arran Orkeney Bere Barley. De lærde strides om hvor mye byggtypen har å si for resultatet når man lager maltwhisky, men det er jo uansett spennende å teste noe man aldri har testet før. Byggtypen bere benyttes ikke lenger, men Arran har altså produsert en batch med bere bygg dyrket på Orkney.

Arran Orkney Bere Barley
Arran Orkney Bere Barley

Arran Orkney Bere er tappet på 46 % og jeg noterte meg sitrus på nesen, nærmere bestemt sitron og grapefrukt. På smaken fant jeg korn, kirsebær og litt bitterhet, som etterhvert utviklet seg til kirsebærpai med vaniljekrem. Jeg har notert at den tåler en del vann, og ga den 7 av 10 poeng.

Hos “Cochran” fant jeg en grain whisky fra Nikka destillert med en Coffey still. Siden jeg var ganske begeistret for Nikkas Coffey Malt for noen år siden tenkte jeg det var verdt å sjekke om destillasjonsapparatet hadde hatt samme effekt på grainen. Det kan man vel ikke helt si, desverre, jeg noterte meg grain på nesen og karamell på smaken og ikke så mye mer. Nå er det mulig jeg ikke ga den så mye oppmerksomhet etter å ha konstantert at lakrisen som var så sterkt tilstede på malten ikke fantes her, men det er likevel ikke en dram jeg kommer til å oppsøke igjen.

Populært hos Cochran
Populært hos Cochran

Jeg hadde smakt Glengoyne 12 år og Glengoyne 21 år på en smaking dagen før, men det var nok å ta av fortsatt, så jeg kjøpte en Glengoyne 15 år, som er 43 % og noterte krydder og sitron på nesen, krydder og eplekake med krem på smaken, 7,5 av 10 poeng.

Jeg fortsatte med en Glengoyne Cask Strength, som er nylansert, dette var batch 001 på 58,7 %. På nesen fant jeg Kornmokjeks, sitron, fersken og – med mye vann – gule epler. På smaken krydder, frukt, pepper og igjen med mye vann: Korn og sitronkrem. Poeng glemte jeg i farten.

Deretter ga jeg opp å holde meg unna torvrøyken og testet den Kilchomanen jeg ikke hadde fått dagen før, nemlig Kilchoman 100% Islay Release, 2nd edition. Den holder 50 % og jeg har fått med meg torvrøyk, bananer og tropisk frukt på nesen, en poengsum på 8,5 av 10 og et stort “Buying this!” i notatboken. Jeg har helt glemt å bestille den, så det skal gjøres fluksens.

Hos “Carbost” måtte jeg teste Talisker Storm opp mot Talisker 10, men det bør nok gjøres om igjen i fredeligere omgivelser. Det jeg hovedsakelig fikk notert meg var at Storm var tydeligere og mer brautende i stilen enn 10-åringen, med en kommentar at den nok egner seg som hyttewhisky. “Carbost” var forøvrig hyggelige nok til å forsyne festivaldeltagerene med små biter mørk sjokolade, en grei måte å få renset ganen litt på. Jeg benyttet meg av det, siden jeg hadde blitt lovet en smak av en Glengoyne 13 år Cask Strength, ikke det lureste å drikke etter en røyka whisky eller tre.

Glengoyne 13 år single cask – med jordbærsmak
Glengoyne 13 år single cask – med jordbærsmak

Hvor effektiv rensingen var kan selvsagt diskuteres, men jeg fikk i alle fall tydelig jordbærpreg på både nese og smak, opp mot markjordbær. Tapningen er ikke tilgjengelig noe sted, desverre, så jeg nøt resten av drammen så godt jeg kunne og lot notatene seile sin egen sjø.

Og siden disse notatene tar tid å skrive inn, særlig når jeg oppdager at whiskywiki er utdatert på GlenDronach og at flesteparten av tapningene jeg vil lenke til mangler, slik at jeg ender med å oppdatere wikien parallelt så tenker jeg at dette innlegget er langt nok, og kaller det Trondheim Whiskyfestival del 1. Del 2 kommer forhåpentligvis i morgen.

 

 

Caperdonich 1972 34 år Duncan Taylor 55,6 %

Jeg holder på å skrive festivalreferat, men tenkte jeg skulle lenke til tapningsinfo på whiskywiki, og da oppdager jeg selvsagt en hel del ting som skulle vært rettet eller lagt til i wikien, så det går ikke så fort. I mellomtiden kommer et smaksnotat jeg skulle ha skrevet for lengst. Flaska har vært åpnet en stund og det har i grunn bare vært en slant en stund også, så ta med i beregningen at den har vært utsatt for en del luft når du leser smaksnotatet.

caperdonich1972

Caperdonich tappet av Duncan Taylor, destillert november 1972, tappet april 2007, flaske 141 av 198, fatnummer 7435, 55,6 %.

Nese: Fersken og honningmelon, oregano. Etterhvert litt mer eple

Smak: Eple og appelsin, kanel, einer.

Kommentar: Som ventet har den tapt seg litt, og er et godt eksempel på at det slett ikke er lurt å spare på den der slanten av den whiskyen som var så god, for når det er så mye luft i flasken i forhold til whisky går det neste alltid galt. Likevel, dette er fortsatt en innmari god dram.

Poeng: 8 av 10

Velkommen

Velkommen til drikkelig.no. Jeg har blogget på engelsk om maltwhisky og andre drikkevarer på sandlund.no i noen år, men her på drikkelig.no skal det meste foregå på norsk.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å fortelle hvordan idéen til denne siden oppsto. 13. april ble Trondheim Whiskyfestival arrangert, meg bekjent den første whiskyfestivalen i Trøndelag noensinne. I forbindelse med den ble det også arrangert noen smakinger for mindre grupper. Jeg gikk glipp av NMWLs medlemsmøte med festivalrelatert besøk, men jeg ble invitert på “journalistsmaking” fredag ettermiddag i kraft av å være “whiskyblogger”. Det viste seg når fredagen kom at jeg var den eneste “journalisten” som hadde mulighet til å møte opp. Det ble likevel en hyggelig smaking med meg og noen av de ansatte ved To Rom og Kjøkken som deltagere, mer om det i et annet innlegg.

I forbindelse med min status som enslig svale, eller i hvert fall enslig whiskyskribent, hadde jeg en prat med Grant Harrison fra Cask Norway, hvor vi begge var enige om at det generelt skrives for lite om whisky på norsk. Etter litt tankevirksomhet kom jeg til konklusjonen at om “ingen andre” vil skrive om whisky på norsk så burde kanskje jeg gjøre det? Jeg hadde allerede lekt med tanken på å trekke ut smaksnotatene mine for sider fra sandlund.no og starte en norsk siderblogg, men bestemte meg nå for heller å satse litt bredere.

Veien fra idé til handling var ikke så lang, i løpet av fredagen hadde jeg bestemt meg for domenenavn, og på mandag ble det bestilt, men noen tekniske saker skulle jo på plass før første innlegg kunne skrives. Dette har også gjort at mine notater fra festivalhelgen har blitt liggende på vent, jeg håper at alle parter er enige med meg i at ny nettside var verdt å vente på.

Planene framover er sånn passe ambisiøse. Etter hvert kommer jeg nok til å hente over noen smaksnotater fra sandlund.no, men først og fremst håper jeg å få skrevet noen mer generelle artikler om whisky og whiskyproduksjon. Fri for nerding vil bloggen ikke bli, men jeg håper også den kan være et såkalt lavterskeltilbud, og kategorien “Er du nybegynner?” vil forhåpentligvis snart være et fint sted å starte hvis man som nyfrelst whiskyentusiast leter etter noe norskspråklig å gi seg i kast med. Jeg oppfordrer til bruk av kontaktskjemaet, still meg spørsmål og jeg svarer etter beste evne. Anonym kan du være også, om du vil (det vil si, du må skrive inn en epostadresse, men den trenger jo strengt tatt ikke være reell). Dumme spørsmål finnes selvsagt (“Liker du whisky?” er et dumt spørsmål om du bruker kontaktskjemaet til det), men det er faktisk ikke så mange av dem. Vi har alle vært nybegynnere en gang og alt er lett når man kan det. Kommentarfeltet er også ment til å brukes.

Har jeg kapasitet kommer jeg til å skrive litt jevnlig om whiskynyheter. Andre mulige tema er omtale av barer, blogger og litteratur, intervjuer med folk i bransjen og fotoreportasjer. Vi får se hvordan det går.

Hei, verden!

work

I oldtiden, i nettets barndom*, når jeg først begynte å lage nettsider var det vanlig å ha slike “under construction” bilder rundt omkring for å vise at nettsiden ikke var helt ferdig ennå. Etterhvert fant de fleste ut at nettsider egentlig ALDRI blir ferdige, de er per definisjon alltid i ferd med å bygges eller pusses opp (i hvert fall bør de være det), derfor er det ikke så vanlig med slike bilder lenger.

Vel, jeg er ikke helt ferdig. Her endres layout, bilder, ikoner, farger og fonter i en dag eller to til før det faktisk blir noe videre lesbart innhold på siden. Du kan selvsagt allerede nå legge bloggen til i rss-leseren din, men ellers kan det være en idé å komme tilbake søndag kveld, for eksempel. Da vil det automagisk ha blitt litt mer innhold her. Håper jeg.

_________

* Om ikke nettets barndom, så i alle fall barndommen til det vi i dag kjenner som nettet, det såkalte World Wide Web. Jeg var på et datakurs der vi lærte å bruke epost, newsgroups, ftp og Gopher (noen som husker Gopher?) for å hente filer, for eksempel vitenskapelige artikler. På slutten av kurset viste kursholder oss noe nytt “utrolig kult”, nemlig en måte å se på internett på der du faktisk fikk bildene opp sammen med teksten du skulle lese UTEN å lagre dem manuelt på datamaskinen først. Programmet het Mosaic. Noen som husker Mosaic? Jeg kjøpte meg en “Hvordan skrive HTML” dagen etter, så vidt jeg husker.