Julekalender 2019 luke 4 og 5

Luke 4

Nese: Tørket frukt, mørk sjokolade, krydret te, sedertre. Med vann snur den mer mot krydret appelsinmarmelade.

Smak: Svidd gummi, tørkede tranebær. Vann hjelper ikke på gummien, men henter frem noe metallisk.

Kommentar: Lukter (veldig) godt, men smaken har for mye fatpreg for meg. Eks-sherry, selvsagt (ja, jeg skal ikke banne på det, kanskje, men jo, jeg skal visst det). 50 % eller noe mer. Kan være gammelt, kan bare være overaktivt fat, vanskelig å si. Et eller annet får meg til å lure på om det kan være a’Bunadh, jeg har begynt å oppfatte den som for mye eika på smaken i det siste (det kan være meg, det kan være den).

Fasit: Vel det var dessverre (hadde jeg nær sagt) klaff: Aberlour a’Bunadh #57. 60,7 % og «unaged», men over-sherried. Det er mulig jeg har kjøpt min siste flaske a’Bunadh, og det er nesten litt vemodig. Ja, ja.

Luke 5

Nese: Tørket aprikos, lyng og vanilje. Mer vanilje og bourbonfat med vann. Hint av mentol og kvae.

Smak: Bourbonfat, vanilje i overflod, vaniljeis med bourbon-pasjonsfruktsaus. Om noe forsterkes vaniljen med vann, og litt kokospreg får den også.

Kommentar: Rett og slett veldig godt, noe som vel er et bevis for at smaken forandrer seg, for noen år siden ville dette vært i overkant mye bourbonpreg for meg. Nå blir jeg sittende å lure på om det er first-fill bourbon maltwhisky eller om det rett og slett er amerikansk whisk(e)y. Eller noe midt i mellom, hva nå det skulle være? Mentol på lukta kan tyde på anselig alder, så 25 +, vil jeg tro (om det altså ikke er whiskey, da har jeg latt meg lure).

Fasit: Invergordon 1972, 44 år gammel, 49,3 %, tappet av Jack Wiebers Whisky World. Selvsagt, der har vi det, «noe midt i mellom». Knallgodt, som skikkelig gammel grain forsåvidt ofte er.

 

Brora 30 år Diageo Special Release 2009 (8th edition) 53,2 %

Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.

Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.

Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.

Julekalender 2019 luke 1

And so it begins. Jeg trosser en begynnende forkjølelse (vi krysser fingre for falsk alarm) og kaster meg over første luke.

Nese: Alkoholstikk, eik, appelsinmarmelade, kaffe. Med vann lukter den knekk og støvete loft.

Smak: Malt, eik, rosin og en litt uggen, babyspy-aktig tone. Mørk sjokolade på ettersmaken. Halleluja, babyspyen forsvant med vann. Knekk og kaffe, noe nøtter?

Kommentar: Med vann ble den jo slett ikke så verst, jeg drister meg til å si direkte god. Tipper på 46 % ish. Sherryfat, men et snilt ett, enten er den ikke veldig gammel eller så har fatet vært lite aktivt. Heller kanskje mot det siste. Og… noe sier Northern Highland, det vil si det kaaaan være Glenmorangie?

Fasit: Glenfarclas 25 år, tappet for å feire 100 auksjoner hos Scotch Whisky Auctions. Ja, det begynte i alle fall på «Glen». Eller hur?

Brora 1972-1993 Gordon & MacPhail 40 %

Nese: Eim av røyk og hint av tjære. Tørket frukt.

Smak: Tydelig røykpreg, med et snev av røkt fisk. Rosiner og vaniljeis.

Kommentar: Med bare noen få dråper vann endrer den seg knapt, og mer vil jeg ikke ha i når den i utgangspunktet bare er på 40 %. God, med langt mer utpreget røyk enn Brora vanligvis har, men (kanskje derfor) også ganske endimensjonal.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Brora 1982 20 år Rare Malts 58,1 %

Nese: Smørkaramell og litt eik. Med vann sitrus (appelsin?), kanel, formkake.

Smak: Klementiner, møbelpolish, mynte og varmt treverk. Med vann stjernefrukt, mer vag sitrus og voks – særlig på ettersmaken.

Kommentar: Vel, jeg kan i alle fall trygt si at jeg likte den bedre enn sist. Slett ikke så verst denne gangen, men ikke så mye en høydare som det Brora kan være, så den er fortsatt litt skuffende.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Sheppy’s Kingston Black Cider 6,5 %

Nese: Bakte epler, men uten sødmen. Granny smith.

Smak: Grønne epler, et snev av bitterhet. Epleskall og noe snerpethet. Litt vanndig.

Kommentar: Ganske god, men litt endimensjonal og en smule tynn på smaken. Kanskje det er en grunn til at man vanligvis blander flere epletyper?

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

The Living Cask Celebrating 10 Years of Loch Fyne Whiskies 59 %

En vatting av Brora og Glenlivet, lansert i 2003 for å feire Loch Fyne Whiskies’ tiårsjubileum (whiskybase id 22644 ).

Nese: Sitrus, malt, lynghonning, litt eik. Med vann fortsatt honning, men også hermetisk fersken.

Smak: Mer merkbart fat på smaken. Lynghonning igjen, ganske mye av det. Frukt, men mer eple enn sitrus. Treverket forsterkes med vann, og jeg får litt trelakk-assosiasjoner også. På ettersmaken nøtter.

Kommentar: Best uten vann, til tross for at den da er nesten for sterk til å være behagelig å drikke. Et litt morsomt konsept for en whisky, men også litt sånn «ingen med vettet i behold ville vel blandet god Brora og Glenlivet med vilje?» Litt som med finish på gamle, hard-to-get whiskyer, du lurer på hva de prøver å skjule. Men om det var noe å skjule var det jo ikke så verst vellykket, så kanskje man ikke skal klage?

Smakt i regi NMWL Trondheim.