Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Lett røyk, nybakt bolle med eggekrem. Litt søt appelsin. Med vann får den mer bitt og bitterhet, og litt grønt treverk.
Smak: Kald røyk og aske, kull. Med vann vanilje og malt og (honning?) melon.
Kommentar: Det er Laphroaig og det er godt, men jeg føler det blir litt kjedelig.
Dette er bortimot en verdenspremiere. Jeg har ikke klart å finne noe om dette ølet på interwebben. Det er snakk om et pale ale som har blitt modnet sammen med eikekjerneflis infusert med bourbon.
Farge: Gylden mot litt brun.
Nese: Vanilje og eik (bourbon), i tillegg kommer en frisk aroma av grønne epler.
Smak: Lett, nesten litt vannaktig annslag. Bourbonsmaken kommer sigende og tar etterhvert over, men fortsatt med et lite hint av grønne epler.
Konklusjon: Liker du ikke bourbon er ikke dette ølet for deg. Friskt men litt smalt og litt for dominerende bourbonkarakter for meg.
Det er ikke ofte de store norske bryggeriene kommer med spesialøl. De siste dagene har det kommet fire stykker i butikkølklassen, de tre fra Mack som er avsmakt her på bloggen tidligere og da Hansas Porter.
Brygget av utvalgte maltsorter og engelsk aromahumle står det å lese på boksen. Ifølge Ølportalen skal en porter være: «Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde»
Farge: Den skummet ihvertfall kraftig, selv om det forsvant raskt. Mørk brun på farge.
Nese: Søtlig. Små hint av bitterhet, fruktdrops og rosiner dekket av lys melkesjokolade.
Smak: Tørr og litt vørteraktig. Flat smak og det er sukkervann/vørter som blir liggende igjen. Kullsyren er litt skarp også.
Konklusjon: Et greit forsøk. Den er tilpasset den brede smak så alle topp- og bunnoter er tatt bort for å gjøre den «tilgjengelig» for massene. Om den nå får folk flest til å prøve noe annet enn pils er et prisverdig fortak, men det er ikke noe jeg vil søke opp i butikk eller på serveringssted.
Dette er et av to øl som Kinn og Hanz Panzer (fra bandet Skambankt) har lagd i forbindelse med Skambank-plater. Denne kom i forbindelse med sommerens konserter og festivaler og deler navn med Skambankt siste plate «Sirene» som ble lansert januar 2014.
Brygget er en saison brygget for en lang og varm festivalsesong.
Farge: Dyp strågul.
Nese: Lett fjøspreg. litt fuktige krydderier og hint av sitrus.
Smak: Lett og frisk med et lite innslag av fjøs. Litt vannaktig karakter.
Konklusjon: Uten tvil det dårligste Kinn-øl jeg har smakt. Muligens er det noen urenheter som har lurt seg med flaska.
Dette var en tapning Laphroaig gjorde bare for Skandinavia.
Nese: Røkt og grillet kjøtt, St. Hansbål, ost – jeg får Applewoodassosiasjoner og det er ikke en dårlig ting å få. Med vann blir det mindre kjøtt og mer aske, men også røde bær og røkt tang.
Smak: Mindre spennende enn lukta, men god. Kjøleskapsis og aske. Med vann skjerper smaken seg litt og utvikler et lett bitterpreg og appelsinskall.
Kommentar: Fint drikkelig på orginalstyrken, men får en ekstra dimensjon med litt vann. Knallwhisky. Det eneste jeg har å utsette er en litt kort ettersmak, det vil si det er ikke noe annet enn røyk som sitter i.
Dette skal vel da være det samme ølet som Underall Galaxy i utgangspunktet (altså en session IPA brygget hos De Proef), men der humla er skifta ut.
Polaris er en helt ny humle fra Tyskland. Den kan gi mye bitterhet og har med seg et fruktig og krydret preg.
Farge: Gylden.
Nese: Et lett og fruktig preg med pære, røde druer og plommer som ligger i skjul under bitterheten.
Smak: Lett, fruktig annslag med en smak av krydret bitterhet som øker på litt etterhvert. Et tørt krydderpreg etablerer seg smått om senn, kardemomme, muskat og litt kanel mener jeg å merke.
Konklusjon: Mer spennende humle enn Galaxy. Likevel er det for folk flest best som et leskende øl mens nerdene sitter og diskuterer humlas karakteristikker. Men jeg skjønner hvorfor Polaris har en høy stjerne hos bryggerene om dagen.
Når jeg ser ordene Weissbier blir jeg glad. Som oftest i butikkene er det Wit det går, men en ærlig og redelig weissbier er vanskelig å finne i butikkstyrke. Men så var det dette med liten skrift da – Kristall. Så dette er et filtrert hveteøl der all den gode hefen er fjerna. Dette gir meg e negativ instilling til brygget. «Filtrert for å gi en friskere smaksopplevelse» står det å lese på flaska. «Filtrert for å gi et penere utseende, mer kommersielt vennlig framstilling og en redusert og fraværende smaksopplevelse» sier jeg.
Nuvel. La oss se hva produktet selv kan komme med. Inneholder 55% hvetemalt og tradisjonell ølgjær sier etiketten,
Farge: Bleik strågul.
Nese: Kunstig banankarakter (type banankaramell) og hvete. En markant sødme er også å spore i glasset.
Smak: Tynt og lett hveteøl med en liten men tilstedeværende fylde. Forsvinner ganske fort og kullsyren blir værende igjen sammen med en kunstig sødme.
Konklusjon: Det blir noe halvhjertet over det hele. Brygget er bedre enn jeg kunne frykte, men for å bli godt må Mack nok tørre å tøye strikken adskillig lengre ut av komfortsonen. Dette blir for kjedelig.
Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.
Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.
Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.
Neste øl ut av Macks nye butikkøl er en engelsk porter med sju forskjellige typer malt. Klassiske engelske øltyper er ikke bestandig så lette å få til, da det ofte er snakk om delikate smaker og lav karbonering får å få den rette harmonien. Vi får se hvor engelske de er i Troms.
Farge: Mørk brun med et godt rødlig skjær
Nese: Lett og dempet. Søt lakris og kaffedrops er tilstede men lett og delikat. Noe fruktighet i form av stuede pærer er gjemt et sted langt nedi glasset sammen med noen noen lyse krydderier.
Smak: Tynt og metallisk annslag med en hel del sødme. Behagelig karbonering. Litt søtlakris og hint av vaniljekaffe.
Konklusjon: Duften lovet godt, men smaken blir for tynn og søt. Dette grenser nesten på kliss…
Den siste av de tre ølene i To Øls Session-serie (de to andre kom også i september). Dette er en serie med lav-alkohol øl som kan drikkes i mengder. I Norge betyr det at de kan selges i dagligvareforretninger og må drikkes med måte da prisen ligger mellom 45 og 50 kroner for en 33cl-flaske.
Hop Love Pils er ikke overraskende en pilsner med mye humle (og kjærlighet) i. Det er Mosaic og Simcoe som er brukt. Bryggingen har skjedd hos De Proef i Belgia.
Farge: Ravfarget.
Nese: Fruktig (pasjonsfrukt, melon, tropiske drops) og litt lett og frisk bitterhet.
Smak: Fruktig og sødmerik. De samme frukttonene som på nesa men sødmen er mer markant og nesten litt plagsom. Frisk og perlende.
Konklusjon: En lett og forfriskende øl, men alt for søtt. To Øl selv skriver: «Look out for them in when the weather starts to get warmer and you start to get your regular hop cravings.» – men til Norge kom de i september.