Clynelish Reserve Game of Thrones House Tyrell 51,2 %

Smaksnotat og bottlekill. To fluer i ett smekk.

Nese: Grønne epler, voks, gule rosiner og et hint av krydder. Mer voks og søtere krydder med vann.

Smak: Voks, gule epler, aprikos og hermetisk frukt (fersken og pære). Med vann smaker det mer treverk, men det balanseres godt av frukten.

Kommentar: Gimmicky, ja, men dette er faktisk en veldig god Clynelish, og til normal utsalgspris litt av et kupp. Vi hadde smaking med hele serien i NMWL Trondheim i fjor vår, så når vi besøkte Clynelish på jubileumsturen og de hadde den i butikken kjøpte jeg en flaske, ut fra filosofien om at den kom neppe til å være billigere neste gang jeg så den (den feilen har jeg gjort nettopp på det destilleriet før, da gjaldt det riktignok en Brora, men vi angrer fortsatt på at vi ikke slo til når vi hadde sjansen). Og nå har jeg altså tømt flaska. Og nytt hver dråpe.

Buxton Brewery Moray Flow 13 %

Impstout lagret på whiskyfat («a single scotch whisky from the region of Speyside»).

Nese: Veldig stout, en del sødme, et kick av lakris og noe kaffe.

Smak: Mye mindre søtt på smaken, tørr stout med mengder av kaffe, hint av lakris og mørk, bitter sjokolade og et tydelig alkoholpreg.

Kommentar: Det er for lite sødme her til å skjule alkoholstyrken. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er bra eller dårlig og er derfor også ubestemt på hvor denne faller på skalaen «ganske god» til «fabelaktig».

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Järiste Jokker 2018 6,2 %

Nese: Grønne epler, hint av grønne, umodne druer. Vokset epleskall.

Smak: Granny Smith og eplekart. Fyldig eplesmak helt uten sødme. Gjærpreg. Ingen tvil om at det er sider, ikke most.

Kommentar: Ok, dette er det veldig vanskelig å finne noen feil med. Den er ikke hypermunnsnurpete, men behagelig å drikke selv om den er knusktørr, men man kan nesten ikke kalle det negativt. Vi kan gjerne få denne inn på polet i stedet for den jokeren som finnes der nå.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Clynelish Distillery Exclusive Bottling 48 %

Denne ble også kjøpt på destilleriet under NMWL Trondheims jubileumstur. Den blir ikke gammel i skapet den heller.

Nese: Gule og grønne epler, litt støv, voksduk, skifer. Med vann finner jeg litt lær og bjørkesevje eller noe sånt.

Smak: Gule epler, overmodne plommer og steinstøv. Mye det samme med vann.

Kommentar: Det er godt, altså, det er det jo. Men Game of Thrones-tapningen er bedre. Dette er kanskje en Clynelish mer på det jevne, men en Clynelish mer på det jevne er veldig langt over gjenomsnittet av whisky. Men jeg angrer ikke på at jeg bare kjøpte en flaske av denne, GoT-tapninga, derimot, skulle jeg gjerne hatt en kasse av.

Tomatin 2008 Highland Whisky Festival 2019 60,2 %

Denne flaska kjøpte vi på destilleriet under NMWL Trondheims jubileumstur i fjor (les gjerne innlegget om besøket på Tomatin), det er en tapning i anledning Highland Whisky Festival 2019, destillert 25. april 2008, tappet 11. mars 2019. Whiskyen har blitt sluttlagret på first-fill cabernet sauvignon barrique.

Nese: Fløtekarameller, rosmarin og sitron. Med vann lukter den lær og… ikke røyk akkurat, men noe litt svidd? Fortsatt er hovedinntrykket karamell.

Smak: Lett eik, særlig på ettersmaken. Noe litt syrlig, muligens grønne epler. Fløtekarameller og lær. Med vann finner jeg svart pepper og tydeligere lær.

Kommentar: En ganske lekker sak, i grunn. Jeg er sjelden veldig begeistret for vinfatsfinish, men her har det fungert fint og whiskyen smaker eldre enn sine 10 år. Kommer neppe til å bli gammel i skapet…

Saint Louis Dry Hopped Devon Cider 5,5 %

Nese: Appelsin og appelsinskall. Bak kan jeg skimte eple.

Smak: Frisk og lett eplesider med… appelsin? Appelsinskall? Noe litt blomstrete og noe gressaktig.

Kommentar: Som vanlig med humla sider blir jeg sittende og lure på hva poenget er. Er den drikkelig? Ja. Hadde den vært bedre uten humle? Nesten helt sikkert ja.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Inderøy Gårdsbryggeri Eplecider 5,9 %

Jeg har tydeligvis fulgt litt dårlig med på polslipp i det siste, for denne sto og blomstret i hylla da jeg tok en sving innom siderene på Bankkvartalet her om dagen.

Nese: Grønne og gule epler. Tydelig gjærpreg.

Smak: Epler i bøttevis. Sprudlende kullsyre og lett funky gjærpreg går over i tørr most av absolutt beste sort.

Kommentar: Dette var gode greier. Fortsatt er det litt igjen til munnsnurpende West Country Cyder tørrhet, men friskt og godt var det, og med karakter i tillegg, og så veldig mye mer bør jeg kanskje ikke forlange?

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Julekalender 2019: Luke 24

Ja, ja. God jul da dere. Heldigvis varer den som kjent helt til påske, og jeg rakk å smake meg gjennom julekalenderen før påske med goood margin.

Nese: En del eik, røde bær, litt røkelse eller noe sånt. Med vann blir det veldig julekake, med tørket frukt og krydder i form av kanel og nellik, og mørk sirup.

Smak: Vinøst. Det smaker faktisk sherry (om enn en oppsprita en). Med vann dukker det opp litt maltpreg sånn at jeg kan tro på at det er whisky jeg drikker.

Kommentar: På sett og vis ganske god, selv om den er litt lite whiskyaktig på smaken. Tja, hva skal man tro om dette, da? Eks-sherry må det jo nesten være, og igjen tror jeg på fatstyrke. Men alder? Nærliggende er det å tippe 20+. Og så tror vi vel på Speyside nok en gang.

Fasit: Longmorn 1973, tappet av Gordon & MacPhail. Og faktisk bare 43 %, men til gjengjeld 39 år gammel. Og fortsatt meget drikkelig. Det står det respekt av.

Julekalender 2019: Luke 23

Nese: Umiddelbart mest sprit. Noe flis etterhvert. Med litt vann blir det noe helt annet. Syrin og appelsinmarmelade og parfymert tre.

Smak: Sprit. Så litt treverk og appelsinmarmelade. Ikke egentlig noen stor utvikling med vann.

Kommentar: Litt… generisk whisky? Eks-bourbon, sikkert godt opp i tenåra, minst og 50 % pluss. Nok en Speysider? Får litt «uavhengig tapning av noe som egentlig er et volumprodukt»-følelse, litt Dufftown eller Auchroisk eller noe.

Fasit: Irish Malt 1991. Hele 24 år gammel. Eks-bourbon er rett, og 50,2 % er vel spot on, men Speyside er det jo ikke.

Julekalender 2019: Luke 22

Nese: Gjærdeig og litt kvae, med en eim av røyk. Med vann lukter det litt sur peisrøyk som siver inn fordi pipa ikke trekker som den skal, men også grønne epler.

Smak: Svidd kvae. Flis. Lim. Rå nøtter. Med vann blir det mer tydelig, men også mer endimensjonelt, røykpreg.

Kommentar: Denne var rar. Ikke direkte vond, men ikke direkte god heller. Kan det være en Ledaig til? Jeg tror over 50 % igjen, eks-bourbon og 15 år eller deromkring.

Fasit: Ardmore 1996, Hunter Laing Old Malt Cask. Jeg skulle jobbet meg et stykke ned på listen før jeg hadde kommet på Ardmore, må jeg innrømme. Ganske nøyaktig 50 %, men også nesten 50 % eldre enn jeg gjettet på; 22 år.