Kategori: Whisky

GlenDronach Allardice 18 år 46 %

GlenDronachs spirit safe (bilde fra 2011)

Nese: Sherryfat, litt støvete tørket frukt (aprikos og røde bær), nymalt kaffe. Med vann dukker det opp litt lakris og nylagt asfalt, men også fruktkompott.

Smak: Rosiner, litt svidd, svart te, engelsk julekake, brent gummi på ettersmaken. Mer eiketoner med vann, den var bedre uten.

Kommentar: En klassisk sherrybombe. Akkurat i overkant for meg på smaken, selv om lukta er nydelig. Ikke udrikkelig, men ikke det første jeg ville valgt. Om du liker sherryfatslagra whisky derimot kan du ganske trygt velge denne.

GlenDronach Peated 46 %

Noen lagerhus på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Varm røyk av leirbål som noen griller pølser over. Frukt i bakgrunnen, muligens appelsin. Lukta dør litt med vann, det eneste som henger igjen er røyk.

Smak: Varm røyk og gammeldagse jernbanesviller. Svart vingummi og søtt lakrisgelegodteri. En plutselig tydelig smak av korn på ettersmaken. Vann gjør at alderen avsløres på smaken uten at noe positivt tilføres.

Kommentar: Helt klart best uten vann. Da en ganske grei standard røykwhisky, pluss får den for jernbanesvillene, men som hverdagswhisky blir den jo mindre økonomisk når den ikke kan vannes ut.

GlenDronach Original 12 år 43 %

Still på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Smørkaramell, appelsinmarmelade, eik og Bassets Winegums. Mer frukt og fruktgele med vann; appelsin og solbær i alle fall.

Smak: Appelsinmarmelade, kakaopulver og eikeplanker. Med vann blir den rundere og får mer krydderpreg. Nellik og ingefær.

Kommentar: Som lillebroren, en helt ok hverdagswhisky. Godt balansert og ikke kjedelig, men ikke noe man blir så henført av at man ikke kan føre en samtale.

GlenDronach Hielan 8 år 46 %

Meskekaret på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Ungt, vanilje, smørkaramell, halm og et hint av eik. Med vann kommer både frukt og lakris, så jeg tenker på sånne «jordbær-og-lakrissmak» gelegodterier, men frukta er mer mot… grapefrukt enn jordbær. Gress lukter det også.

Smak: Gress, kakaopulver, eik og hint av svidd fat. Mer bitterhet med vann, det er i alle fall ikke sukker i kakaopulveret. Mer eikeplanke og også nå sot og noe annet som minner om røyka malt.

Kommentar: Ikke akkurat noen Topp 10-kandidat, men absolutt en ok hverdagswhisky. Det er mye som skjer både på smaken og lukta, så kjedelig er den i alle fall ikke, og den unge alderen er relativy godt kamuflert.

Caperdonich 1972 35 år The Whisky Fair 48,3 %

Destillert november 1972, lagret på et refill sherry hogshead, tappet august 2008. Denne flaska matcher glasset, jeg er 99,9 % sikker på at jeg kjøpte denne flaska på den whiskymessa.

Nese: Sedertre og jasmin. Eik og eikeparfyme. Med vann dukker det opp litt mynte og sitrondrops (lemon sherbets).

Smak: Om noen hadde lagd en parfyme som het «gamle whiskyfat» hadde den luktet som dette smaker. Med vann dukker det opp noen friske toner som ikke var der på full styrke, vi kan godt kalle det sitron.

Kommentar: Det eneste negative med denne er at det er fint lite destilleripreg å skimte, men det blir vanskelig å trekke for det når det fatpreget som er er så utrolig gjennomført godt. Jeg hadde glatt kjøpt den parfymen (men, altså, kanskje ikke drukket den). Denne flaska har det vært en nytelse å drikke opp.

Mortlach 1988 13 år Cadehead’s Authentic Collection 58,7 %

Tappet februar 2002 etter å ha vært lagret på en eks-sherry butt. Denne har vært nesten tom en stund, så det er en mulighet for at smaken har blitt påvirket av mye luft i flaska.

Nese: Karamell og sitrus. Med vann lukter det mer frukt, mango og grapefrukt, og noe litt svidd.

Smak: Brent sukker og grønne epler. Hint av svidd gummi. Sot på ettersmaken.  Med vann smaker det sot hele tiden, med underliggende fruktighet.

Kommentar: Jeg antar soten kommer fra fatet, men det er en behagelig variant av svidd-gummi-sherry-smak må jeg si. Cadenhead har tappet denne i tide og ungått overeiking. En helt grei Mortlach som jeg synes å huske hadde tydeligere sherry-preg før.

Clynelish Reserve Game of Thrones House Tyrell 51,2 %

Smaksnotat og bottlekill. To fluer i ett smekk.

Nese: Grønne epler, voks, gule rosiner og et hint av krydder. Mer voks og søtere krydder med vann.

Smak: Voks, gule epler, aprikos og hermetisk frukt (fersken og pære). Med vann smaker det mer treverk, men det balanseres godt av frukten.

Kommentar: Gimmicky, ja, men dette er faktisk en veldig god Clynelish, og til normal utsalgspris litt av et kupp. Vi hadde smaking med hele serien i NMWL Trondheim i fjor vår, så når vi besøkte Clynelish på jubileumsturen og de hadde den i butikken kjøpte jeg en flaske, ut fra filosofien om at den kom neppe til å være billigere neste gang jeg så den (den feilen har jeg gjort nettopp på det destilleriet før, da gjaldt det riktignok en Brora, men vi angrer fortsatt på at vi ikke slo til når vi hadde sjansen). Og nå har jeg altså tømt flaska. Og nytt hver dråpe.

Clynelish Distillery Exclusive Bottling 48 %

Denne ble også kjøpt på destilleriet under NMWL Trondheims jubileumstur. Den blir ikke gammel i skapet den heller.

Nese: Gule og grønne epler, litt støv, voksduk, skifer. Med vann finner jeg litt lær og bjørkesevje eller noe sånt.

Smak: Gule epler, overmodne plommer og steinstøv. Mye det samme med vann.

Kommentar: Det er godt, altså, det er det jo. Men Game of Thrones-tapningen er bedre. Dette er kanskje en Clynelish mer på det jevne, men en Clynelish mer på det jevne er veldig langt over gjenomsnittet av whisky. Men jeg angrer ikke på at jeg bare kjøpte en flaske av denne, GoT-tapninga, derimot, skulle jeg gjerne hatt en kasse av.

Tomatin 2008 Highland Whisky Festival 2019 60,2 %

Denne flaska kjøpte vi på destilleriet under NMWL Trondheims jubileumstur i fjor (les gjerne innlegget om besøket på Tomatin), det er en tapning i anledning Highland Whisky Festival 2019, destillert 25. april 2008, tappet 11. mars 2019. Whiskyen har blitt sluttlagret på first-fill cabernet sauvignon barrique.

Nese: Fløtekarameller, rosmarin og sitron. Med vann lukter den lær og… ikke røyk akkurat, men noe litt svidd? Fortsatt er hovedinntrykket karamell.

Smak: Lett eik, særlig på ettersmaken. Noe litt syrlig, muligens grønne epler. Fløtekarameller og lær. Med vann finner jeg svart pepper og tydeligere lær.

Kommentar: En ganske lekker sak, i grunn. Jeg er sjelden veldig begeistret for vinfatsfinish, men her har det fungert fint og whiskyen smaker eldre enn sine 10 år. Kommer neppe til å bli gammel i skapet…

Julekalender 2019: Luke 24

Ja, ja. God jul da dere. Heldigvis varer den som kjent helt til påske, og jeg rakk å smake meg gjennom julekalenderen før påske med goood margin.

Nese: En del eik, røde bær, litt røkelse eller noe sånt. Med vann blir det veldig julekake, med tørket frukt og krydder i form av kanel og nellik, og mørk sirup.

Smak: Vinøst. Det smaker faktisk sherry (om enn en oppsprita en). Med vann dukker det opp litt maltpreg sånn at jeg kan tro på at det er whisky jeg drikker.

Kommentar: På sett og vis ganske god, selv om den er litt lite whiskyaktig på smaken. Tja, hva skal man tro om dette, da? Eks-sherry må det jo nesten være, og igjen tror jeg på fatstyrke. Men alder? Nærliggende er det å tippe 20+. Og så tror vi vel på Speyside nok en gang.

Fasit: Longmorn 1973, tappet av Gordon & MacPhail. Og faktisk bare 43 %, men til gjengjeld 39 år gammel. Og fortsatt meget drikkelig. Det står det respekt av.