Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eplemost, røde epler.
Smak: Nypresset juice av rimelig søte epler, med et kick.
Kommentar: Smaker og lukter såpass eple at den burde telle som en av fem-om-dagen. Hakket for søt for min smak, jeg savnet den munnsnurpende effekten av en tørr scrumpy, men det er klar kvalitet over denne her. Muligens en bra sider å velge hvis man skal overbevise noen som liker søtt skvip av typen svensk om at det kan finnes ekte sider for dem også.
Nese: CO2 (den er ganske hissig), epler, appelsinmarmelade og gjærbakst.
Smak: Tørr eplesmak, litt bitterhet og et svakt metallisk preg.
Kommentar: Jeg er litt delt. På den ene siden er det en skikkelig håndverkssider, i kontrast med de relativt kommersialiserte jeg har drukket tidligere i kveld. På den anne side er den tørr på en måte som mest blir sur og som desverre mest av alt minner om spy. Og DET er ikke noe jeg liker å finne i glasset. På nippet til å være ikke drikkelig, men reddes så vidt av andre kvaliteter.
Nese: Litt plast, ellers pæreskall og litt sitron.
Smak: Pæreskall, pære og syre.
Kommentar: Eg særdeles god, om enn litt kommersiell, perry. Kunne med fordel vært hakket tørrere, men jeg hadde gladelig kjøpt en kasse om jeg hadde hatt mulighet.
Nese: Grønne epler og eplesødme.
Smak: Generisk, tørr sider med et litt bittert preg.
Kommentar: Lite spennende og litt for uharmonisk til å være noe særlig moreish, men ett glass er helt greit.
Kjøpt på Tower of London, av alle steder.
Nese: Epler, melne og tørre. Litt jordkjeller.
Smak: Tørr, utvannet eplemost.
Kommentar: En god «stille» sider, men den har litt lite oomph. Den er hverken tørr nok eller har smak nok til å falle i kategorien særdeles drikkelig, og ville nok blitt kjedelig etter noe mye mer enn en pint, men jeg har ikke mer, så det problemet kommer ikke til å oppstå.
Nese: Søt epleduft. Røde, melne epler og litt jordpreg.
Smak: Langt tørrere enn forventet fra lukta. Røde, melne epler, men ikke spesielt søte. Stikkelsbær?
Kommentar: Muligens kveldens beste. Ganske enkel, men veldig god, tørr nok og kompleks nok til ikke å bli kjedelig. Pluss for kul etikett og kult navn.
Nese: Plommesyltetøy og melne epler. Et jordaktig preg.
Smak: Syrlige epler og conference pæreskall. Herlig sprudlende følelse på tungespissen.
Kommentar: God, men bittelitt kjedelig.
Nese: Røde epler. Druer og et hint av bringebær.
Smak: Mye tørrere enn jeg hadde forventet fra lukta. Ganske syrlige gule epler og epleskall. Grapefrukt på ettersmaken.
Kommentar: Moreish. Kommer definitivt til å kjøpe den igjen når jeg har sjansen. Tror likevel at den Dunkertons’en som er på polet (Premium Organic) er hakket bedre, og det kan man jo ikke akkurat være lei seg for.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler.
Smak: Grønne epler.
Kommentar: Det er ikke umiddelbart opplagt hvorfor denne er «medium» mens den forrige var «dry», den oppleves ikke noe søtere. Den tørre ettersmaken mangler litt, og gjør at denne er hakket kjedeligere, kanskje.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler med et hint av jord.
Smak: Grønne epler, sitronsyrlighet, tørrhet.
Kommentar: En helt annen karakter enn de to foregående fra Cornish Orchards, selv om dette også er en ren, frisk, passe tørr sider. Faller sånn cirka midt mellom dem på «dette vil jeg drikke mer av»-skalaen.